hjelp, jeg er en dårlig samboer for tiden...!!

[mer enn bare mor]

disse hormonene altså!! (regner med det er det som utgjør mest..)

 

får skikkelig dårlig samvittighet for tiden da jeg føler jeg er konstant sur og hissig på samboeren min.. hver eneste ting han sier tar jeg negativt, og får da høre feks."du må slutte å være så nærtagende".. JA, jeg skjønner det, men det er rett og slett ikke så lett!!

 

merker alle småting irriterer meg MINST 10 ganger mer enn før, og når han da i tillegg jobber mye for tiden, og selvsagt er trøtt og sliten når han kommer hjem (forståelig nok), blir også han raskere irritert på meg..

 

skal det virkelig være sånn i 5-6 måneder til??

 

noen som har tips?

 

jeg jobber i et service yrke, så er jo "nødt" til å være positiv og imøtekommende hele arbeidsdagen.. tror kanskje det er noe av grunnen til at når jeg kommer hjem har jeg ikke overskudd til å være "hyggelig"..

 

jeg vet jeg overdriver i mange situasjoner nå etter at jeg ble gravid, men føler ikke alltid at samboer skjønner "hva" jeg går igjennom med følelser og kropp og alt..

 

hvis han en dag kommer tidlig hjem, vil jeg allerhelst sitte i min egen sofa og ikke holde hender eller noen ting.. sexlyst er selvfølgelig også totalt borte.. og her leser jeg om mange som får ØKT sexlyst?

 

andre som har det litt sånn som meg som kan dele litt erfaringer eller hva som helst`?

 

 

[lamor]

jeg har også service yrke og når jeg jobbet mye i forbindelse med jul og sykemeldinger så kjente jeg at jeg naturlig nok ble mindre tolmodig når jeg kom hjem å var sliten. Nå er jeg sykemeldt pga bekkenløsningen og har da mye mer overskudd. Nå er alt ok også sex lyst=)=)

 

[Shortcake<3]

Nei, bevare meg vel, du er sikkert langt fra alene om det! ;-P

Føler meg midlertidlig "sinnsyk" som jeg bruker å si til min kjære... Kan bli kjempesinna for de minste ting, og bli kjempelei meg for de minste ting... F.eks: på fredager slutter han i et tiden på jobb, og etter jobb skulle han i banken søke lån til bolig for oss, stikke og kjøpe ny badevekt, og dra hjemmom foreldrene sine for å diskutere boligplaner..det tar tid det! I halv fire tiden ringer jeg han, såååååå sinna og lurer på hvorfor han ikke har ringt meg el sendt mld! Påstod han ikke elsket meg og at han var hensynsløs som ikke tenkte på meg som satt alene hjemme og ventet på han.... HUffa meg, for et hormonMONSTER jeg er blitt!!! :@

Har aldri vært i nærheten lignende slik jeg føler og andre opplever meg for tiden, er rett og slett ikke meg selv. (som jeg sier-midlertidig sinnsyk). Og får så dårlig samvittighet etterpå da jeg får roet meg ned og tenkt meg litt om...huff. Stakkars samboer som satt der i møte og tenker bare på vårt beste vel og ve og ønsker bare vi skal kjøpe bolig i god tid...også klager JEG som sitter på ræva og venter! Fysj!!! Heldighvis biter han i det sure eplet...han lærer han også...-om hvordan jeg er som gravid...heh..

Men,det påvirker selvfølgelig ham også til tider, og lunta kan være litt kort hvis arbeidsdagen hans er lang...så hadde litt flaks idag.

Ellers er jeg ikke like kosete av meg som før, vil helst ikke ha nærkontakt, blir nesten småirritert av stryking etc. Og sex....hmmm, husker ikke sistgang lenger...han vil, og han MÅ ville, ellers blir jeg sur..men vil jeg? nææææææh..

Det ække greit..

Gleder meg til å bli "normal" igjen!!!

[mer enn bare mor]

godt å høre at jeg ikke er den eneste..

 

håper bare at ting bedrer seg litt etterhvert,.. slik at jeg ikke blir et mareritt å bo sammen med under hele svangerskapet..!

 

 

[Fint_Lite]

Er hormonell jeg også, og det går uttover gubben..heldigvis har jeg en samboer som klarer å sile ut ordene og hummøret som kommer ut av meg.

 

Men på en annen side, før jeg ble gravid kunne jeg gå å langtidsirritere meg over ting hjemme elelr på jobb før jeg sa i fra. Nå sier jeg mere klart og tydelig i fra med engang.

[Liv-mora]

Ja, jeg er også en hurpe for tiden. Tror jo liksom at jeg vanligvis er ganske hyggelig og tålmodig, men nå er jeg nok noe mer krevende. Men jeg har et tips. Gi mannen "Den store pappa-boken", som er ganske artig og skrevet av en mannlig journalist som tar oss damer i forsvar på mange punkter. Dessuten forbereder den menn på det som måtte komme. Og det er ikke en kjedelig og belærende bok, jeg har hatt glede av den selv. Faktisk har min mann lest den med stor iver, og når jeg virkelig slår til, legger han armene rundt meg og sier: "Det går greit, vennen. Jeg ser at hormonene ikke er deg. Det står det i Pappa-boken."

 

Og for å tipse om noe helt annet, men innen litteraturens verden, vil jeg anbefale "Hva føder De nå" av Ragde-søstrene. En herlig sitat-bok relatert til fødsel og barsel og som kan live opp enhver hormonell stund. Lykke til. Vi blir nok snart hyggelige igjen.

 

[baby ventes 11 mars :)]

he he,,, titter iinom fra 3rti med 7 uker til termin og sier bare desverre DET BLIR VÆRRE he he neida behøver ikke bli det for alle da,men jeg har aldri vært værre en nå når det gjelde å være hissig og trist osvv.... men vi får trøste oss med at dette er helt normalt, vi er bare midlertidig sinnsyke og trenger veldig mye ekstra omsorg

[Eplejuice Fødeklar]

Jeg er dårlig kone om dagen.

 

Men har jo forklart mannen, at jeg er lei for det, å ikke mener noe med det. Å når hormonene har roet seg, så sier jeg jo unnskyld for at jeg overreagerte, å var så dum.

 

Å at hvis han sier noe sånt som " du må slutte å være nærtagen", når hormone hærjer, så er det som å helle bensin på bålet. Så hvis han vil ha en veldig idiotiske kone, så er det en slik kommentar han bør komme med, når jeg oppfører meg som en idiot.

 

Så han bare lukker øra, å jatter med.

 

Han vet jo at snart så får han den normale kona si tilbake, som mener man har tapt, hvis man hever stemmen, eller kommer med "tulle fraser", i en diskusjon.

 

 

Å ang at du føler sambo ikke skjønner hva du går igjen, menn har ikke mulighet for å skjønne hva vi går igjenom, akurat som kvinner som aldri har vært gravide skjønner hva vi går igjenom.

 

Verken det positive, eller det negative.

 

Sist fikk jeg ikke økt sexlyst før i 3.tri.

[meg & to små vampyrer]

Jeg er ikke så sinna mer, men er trøtt hele tida. Og griner for alt. Så noen god kone er nok ikke jeg heller.

 

ta det med ro, det er hormonene dine, ikke deg. Det er for en begrenset tidsperiode, jeg syns det roer seg litt utover i svangerskapet.