Så bekymret... så slitsomt! :(

[L1981]

Har den siste tiden nå bynt og bekymre meg så mye... har stadig vekk en vond følelse av at noe kommer t og gå galt:(

Er nå i min 34uke... Før enn denne spiren satt som ett skudd, mistet jg 5ganger på 2år, alle i uke 9. Har en jente fra før, så jg har fullført svangerskap før.

 

For ett par uker siden var det ett venneapar av ett vennepar av oss som mistet sin lille gutt, 3uker før termin. Døde i mors liv:( Tror d er d som sitter i meg, at jg er så sikker på at d samme vul skje oss, at d er for godt til og være sant at vi skal være så heldige og oppleve flere barn sammen...

 

Flere som bekymrer seg ekstra disse siste ukene før termin??

 

Blir så sliten av dette... Vet at alt er som d skal nå, er aktiv i magen+ at jg har hjertemonitor for og høre babyens hjertelyd visst jg vil!

 

Ble ett sute innlegg dette her, men godt og få "snakka" om d og!

Noen som har noen gode trøste ord til meg?

 

 

[baby ventes 11 mars :)]

ja jeg kjenne ei som mista sent jeg også ,men hun fikk nettopp en frisk baby nå. det er veldig skjelden at sånne ting skjer,men det er jo alltid sånt vi tenker på. jeg prøver og tenke at stort sett alle venninnene mine har barn og alle barna er friske og fine, så det går jo som regel helt fint

[Silje med snuppa i magen <3]

Dette er også min største bekymring!

Har ei venninne som opplevde det for to år siden, huff, det var så fælt!

Kjenner det knyter seg i magen nå, når jeg tenker på det!

Men som Ida her sier, så skjer dette svært sjeldent!

Vi får trøste oss med det!

 

Har du snakket med jordmor/lege om bekymringen din?

[Hakkamella]

Det er alle gravides største mareritt at noe skal skje i siste stund med babyen. Jeg kjenner jo også det av og til. Hvis hun sover lenge og jeg ikke har kjent bevegelse eller noe. Kjenner også folk som har mistet like før fødsel, og tilfeller der fødsel har vært så vanskelig at det har fått varige mén for babyen. Men jeg tror nøkkelen her er som ved alle andre angstsituasjoner; når redselen melder seg, så må man enten bare godta at slikt kan skje, men sannsynligheten er liten for at det skal skje eller la seg bukke under for redselen og slite hardt. Dette er noe vi bare ikke kan styre. Må bare stole på at alt er trygt og i orden.

 

Jeg hadde ekstrem hundeskrekk før. I min terapi for å bli kvitt den måtte jeg tenke; Hva er det verste som kan skje? Og hvis det skjer, hva kan jeg i så fall gjøre? Hvor stor sannsynlighet er det for at det skjer? Svaret var at hvis jeg skulle bli skambitt og maltraktert av en rabieshund og risikere livet av den grunn, så var det ikke så mye jeg kunne gjøre annet enn å holde ut. Og sannsynligheten for at det skulle skje var mikroskopisk. Jeg tror det kan være lurt å ha samme type tankegang ang redsel for at noe skal skje med babyen før eller under fødsel.

 

Lykke til. Hold ut. Det går nok helt sikkert helt fantastisk bra! Til det motsatte er bevist, så tro på det!