Barnefar tar ikke kontakt. Trenger litt hjelp :(

[1mor3barn&1000ideer]

Er så fortvilet og lei meg for tiden, vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

 

Har plutselig blitt alene med tre små, under 5 år, da min mann bestemte seg for å jobbe og bo i utlandet. Vi fulgte med da siste ble født, men etter et halvt år, fikk jeg nok og dro hjem igjen med barna . ( han prioriterte kun jobb, og var så og si aldri hjemme i denne perioden) Det er nå 7 mndr siden. På denne tiden har han besøkt oss en gang, og han ringer aldri.

 

Jeg vet han elsker barna sine, og savner dem, men jeg kan likevel ikke forstå hvordan han kan la være å ringe til dem! Jeg har selvfølgelig ringt han, på deres vegne mange ganger, og han snakker da med dem, men han ringer aldri selv, og nå tar han ikke tlf engang, siden to uker før jul. (han skulle komme til jul, men det gjorde han ikke)

 

Jeg har forstått det slik at han må "glemme oss" der han er for å klare å gjøre jobben sin, ellers blir han for trist. Men likevel skjønner jeg ikke at det går an å holde på slik!! Hva er det som er så farlig med å ringe barna sine!!! Det virker helt sykt.

 

I tillegg er det ganske hardt å være meg for tiden, har ofret alt for denne familien, som brått ikke ble en familie likevel. Jeg har ikke jobb, siden jeg har vært husmor de siste 5 årene (noe som ikke er særlig selvtillitsbyggende), og nå er jeg hjemme med den minste til hun begynner i Barnehage til høsten.

 

Har ingen familie som kan være særlig til hjelp, og jeg har faktisk ikke hatt en eneste fridag(alene, uten barn) på 5 år!!! Er sliten nå ja!

 

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Hva skal jeg gjøre med han?

Er så fortvilet...

 

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så mye du kan gjøre med han, men du kan arbeide med deg selv og på den måten bygge opp litt selvtillit. Det han gjør er ikke noe du kan styre over, og selv om du ikke forstårs hvorfor han gjør det han gjør (og jeg forstår det heller ikke) er det sikkert en "logikk" i det. Godta tingene som de er og kom deg videre i livet.

 

Skjønner og at du er veldig sliten og du kan jo sjekke med aleneforeldreforeningen og se om det er noen tiltak i ditt nærområde. Eventuelt kan du be helsesøster om hjelp til å få minsten i bhg før høsten.

 

Lykke til

 

 

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Høres ut som om du er nødt til å ta tak i eget liv og ikke regne med ham!

Er økonomien på plass ? betaler han noe til deg ? gift /skilt ? sett igang mølla...

 

Sjekk om du kan få barnehage litt før, vurder om du skal starte utdanning eller søke dir på jobb, kom deg i åpen bhg el så du få kontakt med andre.

 

Skjønner det gjør vondt og er vanskelig, men noen ganger har man ikke noe valg..

 

Lykke til og trøsteklem !