Noen som kan noe om selvmord?

[kvakk]

Mannen min kommer fra en familie med mye depresjoner, i det siste har jeg merket på ham at han holder på å bli deprimert, synes han blir svartere og svartere i øynene, han svarer sjelden på spørsmål, isolerer seg mest mulig. Nå har det blitt så ille at det av og til går ut over barna, ikke fysisk, men kan bli skremt ellers. Jeg har snakka litt med dem og sagt at pappa ikke er helt frisk og at han ikke mener noe med å oppføre seg slik, at de alltid kan komme til meg om det er noe, men vet ikke om dette er det rette og gjøre, vil i alle fall ikke at de skal gå å bekymre seg for seg selv.

 

Begynner å bli redd for dette med selvmord, har i det siste tenkt at om han gjør det håper jeg bare at han tar sitt eget liv, har hørt om menn som tar med seg familien sin i døden som "hevn". Han mener nok at vi er i veien når han er deprimert.... Blir redd når jeg tenker disse tankene, særlig om de kommer når han er alene med barna. Skjønner selv at det ikke er sunt å ha det slik, har lurt på å gå fra ham, men synes dette er vanskelig også da vi har kjent hverandre i 11 år, vært sammen i 8 av dem. Har 2 barn. Er redd for at han i en slik situasjon faktisk vil ha mer tid alene med barna enn nå.

 

Det hele begynte da moren hans prøvde å ta selvmord for noen år siden. i et brev ga hun skylden bl a til mannen min. Tror ikke noen andre har sett dette brevet... Dette går å gnager på ham tror jeg.

 

Hva gjør jeg?? Kan jeg be ham begynne i terapi (noe han nekter), å gi ham ultimatumet at han ellers må flytte ut. Hva kan jeg da gjøre med foreldrerett når jeg er redd for barna mine??? Vanskelig!

[KristineMed2Sønner<3]

Hei du..!

Først, så vil jeg gi deg en good klem. For dette må være en utrolig vanskelig tid for dere alle!!

 

Mannen din trenger tydelig hjelp, profesjonell hjelp. Det er kjempe tøfft å være de nærmeste til en som er deprimert, å det er enda tøffere å være den som ER deprimert. Da kan du jo tenke deg hvordan han har det inni seg!

Det å flytte vekk fra han fordi han sliter psykisk, er for meg, ganske fjernt.

Det er NÅ han trenger deg! Det er NÅ kjærligheten deres teller mer enn noe!Det er NÅ du må bruke den!:-)

MEN, som du nevner, at han nekter å få hjelp, så prøv først å legg deg flat, prøøv å få til en trygg, rolig og tillitsfull samtale med din mann. Hvor du prøøver å få til en balansegang med å formidle hvordan dette preger deg og barna deres. Å at du viser stor forståelse for at han er som han er, fordi han har det som han har det.

Da kan det hende, han mykner. Men hvis ikke, så kan det være en idè å gi han ultimatumet: Du begynner i terapi, begynner å ta tak i problemene, eller så er vi nødt til å flytte ut for en periode.

 

Foreldreretten skal du ikke være redd for...

Å tror heller ikke du skal være redd for at mannen din skal drepe deg og deres barn! Hva er det som får deg til å mistenke noe slikt..?

Mennesker som er deprimerte er ikke monstere!

 

Nei, prøv å støtt mannen din, selvom jeg VET at det er forferdelig vanskelig til tider! Man vil kanskje bare skrike og smelle til den tiltaksløse, dystre og stumme mannen som sitter der, men i bunn og grunn er bare dette en fæl fortvilelse og frustrasjon nettopp fordi du er livredd for å miste han.

 

Det dere også burde, er å gå til for eks. familievernkontoret, så DU også får hjelp, å får noen å snakke med! Du trenger det også!

 

Masse lykke til! Håper dette var til noe hjelp..

[Gjest -<<-]

Jeg kan alt for lite om dette til å gi deg noen konkrete råd. Men jeg synes du skal prate med legen din om din mann, og eventuelt ta kontakt med Mental Helse - de har en døgnåpen hjelpetelefon på 81030030 og kompetanse på feltet.

 

Lykke til.