Utrolig sliten nå! *langt innlegg* trenger innspill!

[Aquanimba]

Mulig jeg er utrolig sytete nå, men nå er jeg helt utrolig sliten!!!

 

Kort fortalt.Fikk en nydelig liten gutt i juli, prematur, men etter en tid på sykehus ble junior i fin form og vi kunne dra hjem. Barnefar og jeg er sammen ,men han har hele min graviditet studert i Australia, så jeg har vært alene. Barnefar var hjemme 3 uker i sommer da baby ble født. Flyttet fra storbyen av eget ønske, og har hesten min her vi bor nå, takk og pris, ellers hadde jeg ikke orket mer.

 

Stalldriften har jeg delt med en venninne, men der har jeg også tatt min del og vel så det gjennom hele graviditeten, og tiden etterpå. Tungt arbeid å drive stall og ha med ett lite barn, pluss ks sår i alle retninger, og aleneomsorg. Men dette gikk greit, jeg og junior kom inn i en rytme og etter 3 mnd med kolikk gikk det seg til, på ett vis.

 

I november kom endelig pappen hjem fra Australia. Og jeg glede meg masse til å begynne samlivet med han, og å dele all utviklingen mht baby med. Det som skjer er at jeg opplever å ha fått en unge til i hus. Mental alder ca 10, og med ADHD, Utrolig slitsomt å mått kanle om at han skal støvsuge, pelle opp sokkene sine og runkepapir fra overalt, mannen oppfører seg generelt dårlig når vi er sammen med andre (fortrinnsvis mine venner) , og det er ett problem for meg. Han er kjempeglad i baby, og meg også, sier han, men klarer ikke de enkleste hverdagslige ting!! Utrolig slitsomt !!

 

Jeg har snakket med han om dette stille og rolig mange ganger, uten å komme noen vei. Vi driver stall, har katt og baby, vi er to mennesker i liten leilighet, det sier seg selv at det blir en del dritt i løpet av en dag! De må faktisk støvsuges, når junior skal ligge på gulvet og gymme, og det skal være ca hygienisk. Jeg får beskjed om at jeg er manisk på det hele, noe jeg ikke er enig i.

 

 

Han har gått hjemme til mandag forrige uke, da det i disse finanskrise tider er noe vrient å få seg jobb her nede, sånn på dagen. Han gikk derfor tilbake til sin gamle jobb i Oslo, og vil da komme hjem 1 dag per uke, pluss helg. Han har "skjemt" bort junior såpass (hvis man kan si det) at han ikke vil ligge å magen og leke selv lengre, heller ikke i vippestol, han må underholdes hele tiden. Ellers er det krise på høyt nivå. Jeg mener bestemt at det ikke er bra at han ikke kan leke litt selv, han er 6 mnd gammel, og klarer det helt fint en liten stund her, og en liten stund der. Samme med leggingen, jeg har jobbet HARDT for å få junior til å sove kl 20, ved å først bae, spise kveldsgrøt, legge han i senga synge 1 sang og zzz. Nå må han bysses, og bæres og rugges og jeg vet ikke hva. Nå når mannen har begynt i jobb igjen er det forferdelig slitsom å være alene, når jeg føler jeg sitter med ett stykk monsterbarn, og bortskjemt drittunge mann som entrer døren ca 20 i kveld. Jeg har også en jobb på internett, 6 timers vakter som går over hele døgnet, måtte ta dette da mannen ikke hadde jobb.

Jeg føle meg motarbeidet hel tiden, er kjempesliten, konstant sur, og misfornøyd, og har bare lyst til å sette meg ned og grine. Takk og pris for den deilige hesten min,ellers hadde jeg ikke orket mer!!

 

Er jeg helt på trynet nå??? Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen? Elsker både mann og barn...

 

Trenger seriøse innspill her....

[Aquanimba]

Ingen??

[MissJ]

Uff, vet nesten ikke hva jeg skal si. Dette høres jo helt uutholdelig ut. Har selv en mann som pendler og ikke er mye hjemme. Han også er flink til å forstyrre rutinene til vesla. Men vi fikk i alle fall satt oss ned og tatt en god prat om det, også ble det bedre etterpå. Jeg tror det er utrolig viktig at gubben begynner å hjelpe deg litt hjemme. Det er nå engang sånn at han har blitt pappa. Guttedagene får han legge igjen i Australia.

Jeg er redd det eneste jeg kan si er at du må få ham til å virkelig høre deg på ett vis. Kanskje du kan skrive ned åssen du føler det, så kan han lese det i ro og fred. Uansett så kan det IKKE fortsette slik. Føler med deg.

Håper det ordner seg snart

:-)

[**Lillemy**]

Huff... Du har ingen enkel hverdag.... Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok stillt et ultimatum til samboeren. Hvis ikke han kan ta seg sammen, og faktisk hjelpe til hjemme, har du det bedre uten han. Du trenger ikke to unger å ta deg av! Sjønner at du er glad i han, men han gjør jo ikke akkurat så veldi mye for å gjøre dagene dine enklere...

Kanskje jeg er hard nå, men jeg hadde gitt beskjed om at enten sjerper han seg, eller så kan han pakke kofferten...

 

Håper du finner ut av det, og at ting blir bedre!!!

[Frøken Freken]

KJære deg - skjønner at du er sliten og lei. Jeg syns du og mannen din skal avtale samtale på familievernkontoret - for om dere ikke får gang på forholdet igjen er jeg redd for at følelsene som en gang har vært gode bare blir irritasjon og sinne. Jeg tror det er fornuftig med tydelige avtaler - hva skal han gjøre når han er hjemme? Hvilke rutiner er dere enige om å ha? Det er jo tross alt ikke bare opp til deg hvordan mini skal oppdras heller. Jeg tror det er litt typisk oss damer at vi mener vår måte er bedre enn fedrenes forslag.

 

Det ER slitsomt å ha barn, og en må nødvendigvis svelge noen kameler når man skal være kjærester på søvnunderskudd. ALle har både gode og dårlige sider - kalrt det er slitsomt for deg hvis rutinene forsvinner og mini må underholdes - men på den annen side kan man velge å tenke at det er flott at faren liker så godt å leke med mini!? Hva om det var omvendt - han kom og var ikke interessert i mini i det hele tatt? Det ville tross alt vært verre.

 

Så mitt seriøse forslag er - få hjelp av en nøytral tredje person til å bli enige om hvordan dere skal ha det. Vær konkrete.

Og vær klar over at det å forandre et annet menneske er nesten umulig om ikke vedkommende ønsker å forandre seg - så hold fokus på at dette er for dere alle tre - og at du også er interessert i å høre hvordan han ønsker det skal være, slik at du også kan gjøre endringer.

 

Lykke til!

[Frøken Freken]

... en siste ting - når dere har laget tydelige avtaler - bli enige om hvor ofte dere skal evaluere avtalene - gjerne ukentlig i starten. Ha fokus på det som har gått bra. "Jeg blir så glad når du også lar mini ligge litt for seg selv, da ser jeg at han blir mindre utålmodig! Du har vært kjempeflink!"

[Aquanimba]

Tuusen takk damer. Så godt at det ikke bare er jeg som føler jeg sutrer.. Vi skal nok ha en seriøs samtale når han kommer hjem i kveld..