Nå er jeg sliten nå, og frustrert!! *hjelp*

[Anonym bruker]

Mulig jeg er utrolig sytete nå, men nå er jeg helt utrolig sliten!!!

Kort fortalt.Fikk en nydelig liten gutt i juli, prematur, men etter en tid på sykehus ble junior i fin form og vi kunne dra hjem. Barnefar og jeg er sammen ,men han har hele min graviditet studert i Australia, så jeg har vært alene. Flyttet fra stobyen av eget ønske, og har hesten min her vi bor nå, takk og pris, ellers hadde jeg ikke orket mer.

 

Stalldriften har jeg delt med en venninne, men der har jeg også tatt min del og vel så det gjennom hele graviditeten, og tiden etterpå. Tungt arbeid og drive stall og ha med ett lite bar pluss ks aår i alle retninger, og aleneomsorg. Men dette gikk greit, jeg og junior kom inn i en rytme og etter 3 mnd med kolikk gikk det seg til, på ett vis.

 

I november kom endelig pappen hjem fra Australia. Og jeg glede meg masse til å begynne samlivet med han, og å dele all utviklingen mht baby med. Det som skjer er at jeg opplever å ha fått en unge til i hus. Mental alder ca 10, og med ADHD, Utrolig slitsomt å mått kanle om at han skal støvsuge, pelle opp si\okkene sine og runkepapir fra overalt, mannen oppfører seg geneelt dårlig når vi er sammen med andre (fortrinnsvis mine venner) , og det er ett provblem for meg. Han er kjempeglad i baby, og meg også, sier han, men klarer ikke de enkleste hverdagslige ting!! Utrolig slitsomt !!

 

Jeg har snakket med han om dette stille og rlig mange gange,ru ten å komme noen vei. Vi driver stall, har katt og beby, vi er to mennesker i liten leilighet, det sier seg selv at det blir en del dritt i løepet av en dag! De må faktisk støvsuges, når junior skal ligge på gulvet og gymme, og det skal være ca hygienisk. Jeg får beskjed om at jeg er manisk på det hele, noe jeg ikke er enig i.

 

 

Han har gått hjemme til mandag forrige uke, da det i disse finanskrise tider er noe vrient å få seg jobb her nede, sånn på dagen. Han gikk derfor tilbake til sin gamle jobb i Oslo, og vil da komme hjem 1 dag per uke, pluss helg. Han har "skjemt" bort junior såpass (hvis man kan si det) at han ikke vil ligge å magen og lke selv lengre, heller ikke i vippestol, han må underholdes hele tiden. Eller s er det krise på gang. Jeg mener bestem at det ikke er bra at han ikke kan leke litt selv, han er 6 mnd gammel, og klarer det helt fint en liten stund her og en liten stund der. Samme med leggingen, jeg har jobbet HARDT for å få junior til å sove kl 20, ved å først bae, spise kveldsgrøt, legge han i senga synge 1 sang og zzz. Nå må han bysses, og bæres og rugges og jeg vet ikke hva. Nå når mannen har begynt i jobb igjen er det forferdelig slitsom å være alene, når jeg føler jeg sitter med ett stykk monsterbarn, og bortskjemt drittunge mann som entrer døren ca 20 i kveld. Jeg har også en jobb på internett, 6 timers vakter som går ove rhele døgnet, måtte ta dette da mannen ikke hadde jobb.

Jeg føle meg mtarbeidet hel tiden, er kjempeslitn, konstant sur, og misfornøyd, og har bar elyst til å sette meg ned og grine. Takk og pris for den deilige hesten min,ellers hadde jeg ikke orket mer!!

 

Er jeg helt på trynet nå???

 

Trenger seriøse innspill her....