stemor?

[Anonym bruker]

Er det noen her som har stebarn?

Hvordan fungerer forholdet mellom foreldrene til barnet, og forholdet mellom deg og mamman til barnet?

[Anonym bruker]

Er ikke stemor til noen, men min sønn har stemor.

Det fungerer kjempefint, vi kan faktisk ringe hverandre og skravle. Synes det er enklere å gjøre avtaler med henne enn bf, han er så treg til tider.

Er veldig bevisst på å ikke si noe negativt om stemor så barnet hører det, selv om jeg ikke er enig med henne. Da tar jeg det heller opp med henne, har også gitt sønnen min klar beskjed om at han skal høre på stemor når han er hos dem.

Heldigvis er han en rolig og grei gutt, så det har aldri vært noe problem.

[Anonym bruker]

Jeg har stebarn. Mamman hennes er dårlig til å samarbeide med pappaen, og klagete. Jeg har ikke noe forhold til henne. Hvorfor lurer du?

[Anonym bruker]

Ville bare høre om det er flere enn meg som har stebarn, og så lurte jeg på hvordan dette fungerer

Det er jo ikke alltid like lett med x'er som legger seg opp i alt mulig, og som klager og syter og er vanskelige å samarbeide med.

Jeg har nemlig tidenes værsteforhold til mamman til stedatteren min. Men så er ho alvorlig syk også da...

[-Hengebuksvinet-]

Så lenge man selv er grei, og holder litt lav profil den første tiden, går det seg som regel til. Men det er klart at man må være villig til å svelge litt kameler, noe mor også gjør (selv om man ikke alltid ser det).

 

Vi har et veldig godt samarbeid, og har ingen problemer med å gjøre ting i lag. (Det blir imidlertid sjeldnere og sjeldnere, siden vi ofte er opptatt på hver våre kanter). Tror at så lenge du ikke føler deg truet av mor (har selvtillit), så går mye av seg selv. Og pass på så du ikke ubevisst leter etter feil på henne, det tror jeg mange gjør.

 

Det er tross alt lettere å være stemor enn biomor. Plutselig får barna dine en ekstra omsorgsperson, som du ikke har fått være med på å velge ut ;-D

 

[-Hengebuksvinet-]

PS, ser nå at du skriver at mor er alvorlig syk i deres tilfelle. Da har du min dypeste sympati, kan ikke være enkelt.

[Anonym bruker]

Mamman til stedatteren min er 32 år, har ingen utdannelse og har aldri jobbet i sitt liv. Mamman hennes betaler for henne, for hun har en del penger.. I tillegg har hun anoreksi, noe som medfører mye problemer. Hun har et stort behov for å kjøpe ting, og overøser datteren sin med ting, for å slippe å måtte underholde henne selv. Hun er sykelig sjalu på meg fordi datteren hennes skryter av meg. Det eneste jeg gjør er å være snill og god mot datteren hennes, noe jeg har lykkes med, og det jeg får tilbake er spydigheter og drittslenging. Ho er en person som alltid har rett, som vet best og kan alt..Ifølge samboeren min så er hun farlig..man må bare smeike henne med hårene, og får hun det minste kritikk, så klikker det fullstendig for henne.