Jeg er verdens dårligste mamma

[Anonym bruker]

Føler alle andre får til alt så bra. Jeg sitter her og gråter for 2. gang i dag, utslitt og lei. Babyen min har blitt 9 mnd og har enda ikke sovet en halv natt uten å våkne. Har prøvd alle metoder for nattavvending (uten ferber o.l.) men han gir seg ikke. Det blir bedre etter mange netter og så begynner han å våkne igjen! Får ikke noe hjelp på hs, de er ikke tilgjengelige. Og jeg får ikke støtte av mannen min, han mener jo at han sover bra (fordi det er jeg som tar nattjobbingen). Dermed klarer jeg ikke å være aktiv på dagen, får ikke noe gjort og har virkelig kommet i en ond sirkel.

 

Den siste uka har jeg sluttet å stå opp hele tiden og mannen har bidratt, dermed er han utslitt også, og vi har småkranglet og hakket på hverandre i ett.

 

Han har ikke støttet meg i noen av sovemetodene vi har prøvd, og han skjønner ikke at gutten heller ikke sover noe særlig på dagen (2x30min). Her om dagen kom jeg inn og da drev han og byssa og styra med gutten fordi han var "trett", enda han nettopp hadde sovet - så han skjønner jo ikke mye hva hverdagen består av. Han ler når jeg skriver opp når han sover/spiser for å se hvor gale det egentlig er. Han syns det er for tidlig å pusse tennene hans, han syns ikke at han skal bade hver kveld og syns det er altfor tidlig å begynne leggingen kl. 18.30 . 19.00 (spiser grøt, bader, pusser, tøyser litt og så sove ca. kl. 20.00).

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Holder på å bli gaaaal!

[Anonym bruker]

Mannen min fikk sykmelding han fordi vi var totalt utslitte av søvn mangel.Har din mann sjangs til å få seg sykmeldt noen dager eller ta ut litt frerie slik at dere kan dele litt på ansvaret og komme dere litt ovenpå igjen?

[Anonym bruker]

For å få til dette, tror jeg du må slutte å gå og håpe på at faren hjelper deg. DET sliter å håpe på, det også. Du må prøve å finne det ut selv, og gjennomføre det selv. Ikke slå på lys om natten, ikke ta barnet opp, ikke gi drikke(utenom ved feber), ikke snakk noe særlig til barnet(og må du, så snakk stille og rolig).

 

Ikke gå rundt med dårlig samvittighet for at du ikke orker noe på dagtid. Det gjør du når den tid kommer.

 

Ikke aktiviser barnet til enhver tid, heller. Det går bra uten.

 

Å bade hver kveld, kan være godt for rutine, men er ikke noe en MÅ.

 

Pusse tennene MÅ ungen, så snart der er tenner. Det er ikke noe en slurver med.

 

Godta at ungen sover lite på dagtid, ikke stress med det. Flyt med litt, i stedet for å stresse med tilrettelegging av aktiviteter og andre ting.

 

Hvil når du kan. Ligg på sofaen, hvil kroppen, og følg med:)

 

Og til slutt; ikke forvent at du er perfekt. Ikke gå og kjen på den følelsen av at du gjør feil, for det gjør du nok ikke likevel. Du har for høye krav til deg selv i rollen som mor.

 

Hilsen erfaren alenemor;)

[Tre gutter, en jente og spire]

Og hvor har du hørt at alle andre greier alt så bra da? Ingen har vel lyst til å si at de ikke takler å være verdens beste mor 24 timer i døgnet!

 

Du er vel en like god mor som alle andre. Barn er forskjellige og din er av den våkne typen

Min nr to var et mareritt!!!! Sov de tre første månedene også startet bråket. Hyyyyylte hver kveld fra leggetid (ca 19.30 til kl 04.00) Jeg trodde jeg skulle blir gal.

 

Spurte helsestasjonen, de sa jeg ikke måtte gi opp, vær streng og hold på rutinene. Jada, han hylte til han var 14 mnder, da sov han plutselig hele natte av seg selv.. Sluttet å sove helt på dagen som 15 mnder, trengte det ikke. Sov lite fra han ble født på dagen uansett. Kun om vi trillet vognen.

 

Nå er han tydelig et B menneske, snart 10 år gammel. Liker å kose seg oppe om kvelden og hater å legge seg. når jeg legger han kl 21. vet jeg han ligger våken og leser eller hører på musikk i lang tid før han sovner. Våkner greit halv 8 likevel og er ikke trøtt.

Tror han trenger lite søvn..

 

Prøv å ikke stresse så mye med soving og legging. Gjør det koselig og ROLIG. Ingen herjing eller leking på kvelden. "Les" en bok, syng litt, husk noen barn blir våkne av bading, så om du vil bade han, er det lurt å prøve litt tidligere på kvelden evt om morningen.

 

La husarbeid være husarbeid og slapp av når han er stille på dagtid. Ingen dør av litt støv i krokene. Det kan mannen din hjelpe til med i helgen el. Gjør det sammen.

 

Lykke til. Vet hvor sprø man kan bli uten søvn..

[Anonym bruker]

Uff jeg føler virkelig med deg. Man trenger søvn for å kunne fungere i hverdagen..Det er så viktig.

Selv vet jeg det da jeg sov maks 2-4 timer i døgnet de første 3 mnd..Men her gikk det seg til og mini på 7 mnd legger seg 19.00 sover til rundt 7, får melk og så sover litt til..

Har egentlig ikke noe tips til deg, vi har bare vært obs på leggerutiner..og alt kom egentlig av seg selv..

 

Masse lyke til, håper det ordner seg for dere..

 

Ps. At bf sykemelder seg en periode er nok ikke så dumt altså.

 

Varme tanker