Zeke Skrevet 16. januar 2009 #1 Skrevet 16. januar 2009 ringte gubben på jobb i går fordi jeg skulle til egen å de ringte fra bhg at minstemann var syk. han kunne ikke komme hjem måte finne noen andre,han ringte aldri opp igjen for å høre hvordan det ordna seg. og så kom han ikke hjem før fem på halv fem enda han visste at jeg skulle på jobb på et møte halv fem.så jeg kom jo forseint til dette siden det er litt å kjøre ikke unskyld en gang. kommer hjem fra møte 4 timer seinere da se huset heilt .... ut ikke klart å brette tøy eller ta ut av opvaskmaskina eter middagewn enda jeg hadde laga ferdig middagen til han kom hjem.min jobb er ikke så viktig som hans ,han drive rjo et firma men han hat krav på sykedager han også.trur han ville hatt en kone 100%hjemme samtidig som 100%på jobb å tjene penger også. det er liksom umulig å gjøre noe i huset, jeg jobber jo jeg også men det er jammen jeg som må gjøre alt inne alikavel. er så dritt lei heile gubben at men sammtidig så elsker jeg han jo er bare inni en hissig periode trur jeg. å han skjønner ingenting er gravid med hans barn også burde ha litt omsorg syntes jeg. selv om han ikke er glad for dette barnet siden dette ikke var planlagt føler vel litt at han skylder på meg men han var jammen med på moro så den kan ha glemme å kome med. sorry måte bare blåse ut litt
elikatt -mamma til 4- Skrevet 16. januar 2009 #2 Skrevet 16. januar 2009 Tror du må ta deg en alvorlig prat med han, å gå gravid er en spesiell situasjon som mennene våre ikke bestandig forstår!! Jeg har hatt noen runder med mannen min i sommer, når jeg var i begynnelsen av graviditeten og ganske så dårlig. Jeg satte ned foten og sa i fra at mens jeg var gravid måtte han ta større ansvar hjemme, både med unger og husarbeid. Jeg har vært på nippet til å rett og slett kaste han ut flere ganger, han gjorde stort sett ingenting! Han jobber i nordsjøen, og er borte 4 uker og hjemme 4 uker, og de fire ukene hjemme er ikke ferie! Han har sjerpet seg, men trenger jevnlig påminning om hva han må gjøre, ellers synker han ned forran tv`n og blir der! De er ikke så flinke til å se hva som må gjøres, og er det noe menn ikke er så er det tankelesere! Her hjalp det å si i fra, og det har blitt bedre, heldigvis!
Zeke Skrevet 16. januar 2009 Forfatter #3 Skrevet 16. januar 2009 takk for at du sa skjerp deg han er sikkert sliten.... takk for at du er litt enig med meg, ikke kommer han hjem i kveld heler skal på kranselag blæ. skjønner godt at han vil på det og det er greit men akkorat i dag har jeg lyst å prate med han å fille riste han litt he he problemet er at jeg er så dårlig på å ta opp ting med han, før jul var jeg sykemd. heile desember å han jobb over tid nesten alle dagene før jul, jeg hadde 2 armer som var så j.vondte men sa han en gang i løpet av de ukene at hei i dag kan du sove lenge så kjører jeg de på skolen og bhg, neida jeg grein så vondt var det å ut i kald bil å det tok liksom ikke lange stunden å kjøre de men prinsipet at han kunne hjelpe meg litt også ikke bare ta hensyn til jobben sin bestandig. jeg spurte han mange ganger men får til svar at jobb =penger osv nei er nok inni i en dårlig periode nå. han e rjo snill osv men nå er den siden laaaangt unna syntes jeg. hver gang jeg sier noe ang det som plagger meg svarer han slik er det ikke så kmme ret langt foredrag på et eller annet. vi skal til oslo i feb. på show kanskje det er redningen har det å se frem til iallefal.
2prinsesserogbim Skrevet 16. januar 2009 #4 Skrevet 16. januar 2009 Eg syns at du skal slutte å unnskylde deg med at du er inni i ein hissig periode osv....Da e ikkje din feil at mannen din e trangsynt... Du skubber bare problema dine foran deg, eg meine at kommunikasjon e nesten da viktigste i eit forhold.... Eg har heldigvis ikkje da problemet, mannen min e heilt utrulig. Han hjelpe meg og støtte meg så godt han kan... Men eg kjenne godt ei som har da så deg, og ho blei så lei at ho snakka til han oftere og oftere. Og han har faktisk komme seg masse sjøl om da e lang vei i mål... Lykke til med å få han på gli:)
Zeke Skrevet 16. januar 2009 Forfatter #5 Skrevet 16. januar 2009 jeg går til pyskolog for andre ting blant annet at jeg har tatt valg om at jeg ikke vil kan ha kontakt med min far osv så vi har snakket en del om dette med kommunikasjon osv det har blitt bedre men nå føler jeg liksom at me har tatt 4 skritt tilbake. det ordner seg nok men det ser mørt ut akkorat nå,men det går nok bra det pleier det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå