Nå gir jeg snart opp hele greia..

[Anonym bruker]

Er så sliten for tiden. sliten av å ikke få sove, sliten av å aldri med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig, sliten av å leve bak en fasade.

 

Jeg er rett og slett ulykkelig, på kanten til deprimert og i det heletatt lei.

Ikke på "jeg vil ta livet av meg selv" måten, men jeg vil så gjerne ha mer ut av livet en dette som er.

 

Jeg er gift, har en baby i hus som kun spiser pupp, og som nekter flaske (har prøvd.) Mannen går arb.ledig, og virker ærligtalt ikke helt gira på å finne seg jobb heller.. (ikke at det er noe lett i disse nedgangstider) Vi er sammen konstant, bor på landet med omtrent ingen muligheter, og kjenner svært få. ( som ikke bor maaange mil unna)

 

som sagt har vi lite penger, såvidt til å overleve, så å reise bort er ingen alternativ.

 

Jeg har så lyst på tid til meg selv, jeg drømmer om en hel natts søvn, og lenkter tilbake til da jeg var hodestups forelsket i kjæresten min, å beundret han over alt. Nå er jeg bare dritt lei hele fyren. irriterer meg over det meste. Sexen har ingen lidenskap (vært lite med det hele veien)

 

Måtte bare ta en liten utblåsning på formidagen, etter nok en natts dårlig søvn.. (sover så dårlig pga ungen, og ungen tar som sagt ikke flaske så jeg kan ikke bare rømme unna en natt heller...)

[ROFL]

Fullammingsperioden er desverre slitsom. Jeg trodde selv jeg skulle bli gal etter lite søvn! Du får trøste deg med at det blir bedre. Å få barn kan slite på mange forhold det første året, men ikke gi opp!

 

Få pappaen til å ta babyen med ut en trilletur e.l en dag i uka, slik at du kan få sovet ut og ha litt luksustid for deg selv på badet. Dette gjorde ihvertfall underverk for oss. Babyen klarer seg noen timer uten pupp.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for svar... ja jeg får vel bare trøste med med at det blir bedre... Det med trilletur er lurt, det skal jeg overbringe videre til gubben