Æsj!! Sur og gretten idag... klagetråd!

[enda en]

Jeg er 35+3, har masse bekkenløsning, har gått opp 25 kg og begynner å bli veeeldig immobil. Tydelig veeeldig immobil. Klarer knapt å gå , når jeg skal snu meg i senga er det så vondt at jeg roper ut. Vagger rundt her som en skadeskutt flodhest. Sitter jeg for lenge er det et helvete å reise seg opp. Alt jeg gjør for mye av fører til mer smerter. Hjemme går det greit, har en samboer som omsider har fatta alvoret i situasjonen, og ikke krever noe særlig av meg. Jeg gjør så å si ingenting i huset, tar meg av middagen og litt klesvask. Går og legger meg for å hvile når jeg har behov for det, mens han tar seg av ungene.

 

Men...så er det alle rundt som ikke skjønner en dritt. Familie og venner; "Det er jo enda en stund til termin, er det ikke?" "Du kan vel gjøre ting fordi om du er gravid?"

So what???! BEKKENLØSNINGA spør vel for faen ikke om termin er om to dager eller om to måneder. Den er jo der uansett, den. Men det er visst mer stuereint å ha masse bekkenløsning, ikke klare å vaske hus og følge opp ungene og gjøre tjenester for familien din når terminen er kun timer unna...

 

Også alle de jeg møter de få gangene jeg viser meg ute da, og som selvfølgelig ikke aner at jeg har "ladet opp" til handleturen hele dagen, og at jeg når jeg kommer hjem må rett i seng for å hvile. De kommer med gullkorn som;

"åh, men nå er det da ikke lenge til?" (og tror tydeligvis at fødseln er like om hjørnet) Når jeg forteller at det fortsatt er 5 uker til termin, så sier de som regel "Men DET går da så fort! Og du føder SIKKERT før tiden!" Gjerne etterfulgt av "hva er vel 5 uker, nå som du har gått så lenge allerede". ÅHHH! Som jeg skulle ønske at de fikk kjenne mine smerter i noen dager, og så si til dem at "Men 5 uker til er da ikke så lenge?!"

 

Ikke det at jeg egentlig er lei svangerskapet, men likevel blir jeg så utrolig provosert av alle de ikke-gravide som mener at 5 uker er "bare". Det er faktisk ikke spesielt moro å tenke på at jeg skal ha denne jævlige bekkenløsninga i MINST 5 uker til. Så er det alle andre småplager som følger med på slutten. Dårlig nattesøvn, halsbrann, ubehag her og der. Jeg kan fort gå 2 uker over termin, så vips er det 7 uker igjen til fødsel! Og jeg vet jo med meg selv at det ikke er vondt ment fra noen, men likevel ...i disse superhormonelle tider tar jeg selv "god dag" som en stor fornærmelse! ;-)

 

 

Ja, og igår fikk jeg høre følgende "Ja, men det går da så fort! Og ikke er du stor heller!" Tatt i betraktning at magen er helt enorm, jeg selv er helt enorm, og jeg såvidt klarer å bevege meg, så synes jeg den kommentaren var helt på trynet teit... DUSTEFOLK!!!

 

 

(kom igjen, heng dere på klagetråden)

[Hakkamella]

Jeg har hatt mine dager som din jeg også. Spesielt i 2. trimester. Min mann har hørt på meg og tatt imot klagingen min som best han kan, han er visst tidenes mest tålmodige og kjærlige mann.. Problemet har vært at jeg alltid har gått til min søster med ALT. Så når jeg har klaget over ditt og datt i svangerskapet, være seg kvalme, trøtthet, hva legene sa eller hva som helst, så nevnte jeg det for henne. Delte alt. Hun har selv slitt med å bli gravid, og har en datter på 18. Til slutt orket jeg ikke å motta kjeft fra henne lenger, for uansett om jeg sa positive eller negative ting, så fikk jeg slengt at 'du ska nå bare være glad til at du er gravid, slutt å klag'. Så jeg sluttet å si noe. Hvis jeg hadd en ned dag så sa jeg bare at jeg ikke kunne være med, eller at jeg var opptatt..

 

Nå har jeg bare 2 uker igjen, og fødselen er forhåpentligvis nær forestående. Nå har tonen fått litt annerledes lyd. Hun virker mer giret over å bli tante, men jeg klager ikke til henne hvis jeg klarer å unngå det.

 

Hvis de rundt deg ikke forstår en dritt om at det å være gravid er ikke bare tyngden, kvalmen og hormonene, men kan også være ryggsmerter, bekkenløsning og andre smertetilstander, så la dem bare være. Si fra at du gidder ikke. Rett og slett har ikke lyst!

[Gjest]

Skjønner godt hva du mener.. Jeg har bekkenløsning i TILLEGG til å være på overtid.. ( 4 dager) Det er et helvette å snu seg i senga eller å komme seg opp. Gidder ikke gå turer etc for det gjør vondt..stikninger og kynnere, pluss et stivt bekken. Folk ringer og sender mld om ikke fødselen er i gang snart, eller sniker på mine nettprofiler hver jævla dag liksom ( fordi de ikke tør spørre kanskje) Og de som ringer eller skriver mld prøver å være hyggelig og sier de ikke tror jeg går så mye lengre over osv, eller "trøster" meg med at snart er det hele over, eller at babyen kommer når den kommer. Men jeg vet da vel alt det der.. Blir bare så irritert. Skal klage til fastlegen i morgen om ikke han kan bestille en time tidlig i neste uke på sykehuset, for nå er jeg sliten av å gå gravid.. Og har nesten mista troen på at mini vil ut. Kommer sikkert til å være drittlei når fødselen først er i gang.

 

Så ja, idag er jeg også sur og gretten..

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

ÅÅhh skjønner godt hva dumenner ang den forb..... bekkenløsningen.. i natt har jeg ikke sovet godt i det hele tatt. jeg bruker 5 min på bare å gå opp trappen for å komme meg på do. Det ER så SYKT vondt å reise seg fra sofaen. Alt har låst seg. jeg har hatt det sånn som dette hele tiden og jeg har 12 uker igjen Når jeg er oppe å går knekker det som bare det. Sover hele halve dagen fordi jeg sover så sykt dårlig om natten. våkner med knivende smerter i ryggen/bekkenet. og begynner å grine av den minste ting fordi jeg er så sliten og fordi det er så vondt.

 

Jo ja sef er vi heldige som kan bli gravid og alt det der. men det må da være lov å klage når man siter så forferdelig at man er rett og slett handikappet av det.. Skulle ønske jeg kunne være oppegående nok til å leke lit med de to sønnene jeg har fra før av. men det kan jeg bare glemme. har ikke sjangs. Jeg føler jeg svikter dem som mor. Å det er no ikke noe kjekt, men hva i all verden slal jeg gjøre da. jeg klarer jo knapt tenke klart når jeg sitter helt i ro.

Hva med alle de gravide som springer bortover golvet og ikke har noen plager i det hele tatt. Så jeg sier bare det at alle de som sier vi ikke har lov å klage Dere har tydeligvis ikke peiling på hva vi med bekkenløsning går i gjennom. Det er ubeskrivelig vondt.... åå jeg hadde gjort hva som helst for å slippe den bekkenløsningen.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Føler så absolutt med deg. Er det en setning jeg er drittlei av så er det "men graviditet er jo ingen sykdom" (sammen med den om at 5 uker er jo ikke så lenge). Nei, det er jo ikke det, men man pådrar seg jaggu mye vondt likevel.

 

Sliter også med bekkenet selv om jeg fint klarer å bevege meg innendørs (men må ikke sitte for lenge da). Søvn har tydeligvis begrenset seg til 02-05 om natta og 09-12 på dagtid. Og likevel er jeg sur og gretten hele dagen. Føler meg som mammaen fra helvete hver kveld i 7-8tiden når 3,5åringen er i seng. For da har det vært brøling til frokosten (hun spiser så ufattelig seint og ukonsentrert) til middagen og til |kveldsmaten. My god... og så griner hu mor sine bitre krokodilletårer fordi hun er så sliten (av hva?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

...og der kom datter og trykket lagre for meg, hehe...

 

av hva? sove og gjøre ingenting hele dagen? hater å ikke ha noen "skikkelig" unnskyldning).

 

Og kommende 2barnspappa må bare gjøre så godt han kan for å henge med i svingene, enten det er husarbeid, datterlek eller å holde ut med mine gråte/raserianfall. Evt sjokk over at jeg kilte ham på ryggen til han sovnet her om dagen (det skjer ALDRI selv om han kiler meg på ryggen til tvtitting hver kveld). Nesten så han lurte på om jeg hadd evært utro eller noe annet å ha dyrisk dårlig samvittighetfor, haha.

 

Og det med å hvile seg for å feks stikke innom jobb og si hei uten å være grå i trynet eller trenge rullestol er også velkjent. Sprek - jotakk - du skulle sett meg i gårkveld, liksom...

[enda en]

Åh, godt å høre at det ikke bare er meg som er mamma fra helvete, sur og gretten, sliten og trøtt og verdens dårligste konemor...! =)

 

Jeg prøver så godt jeg kan å heve meg over dumme og ubetenksomme kommentarer, men det er ganske slitsomt når jeg bestandig må forsvare meg overfor folk. De vet jo så godt hvorfor jeg ikke er med på diverse greier, hvorfor huset ser bomba ut, hvorfor jeg ikke går ut med ungene osv osv. "Du må jo begynne å gå turer, det er det eneste som hjelper!" Dette har jeg hørt gjennom 4 svangerskap nå, og er drittlei.

Det hjelper meg faktisk ikke en dritt å gå tur. Det gjør bare vondt verre!

 

Men jeg trøster meg jo med at nå er det ikke sååå lenge igjen. Max 7 uker. Det er jo mindre enn 7 måneder...for eksempel... (haha)

Nei jenter, vi får bare bite sammen tenna og fortsette ferden. Er jo ikke mye annet å gjøre heller, det må jo bare gå sin gang. ;-O

 

Nå har jeg fått klagd fra meg for denne gang, så nå er humøret bedre.