Hvorfor må alle tenåringsmødrene her....

[Anonym bruker]

understreke at de ER sammen med barnefaren? Er det en bragd? Er det meningen at vi skal respektere dem mer enn de som er alene? Har bøttevis av respekt for jenter som blir gravide ved et uhell, men tar ansvaret det medfører. De som planlegger en liten familie før de selv kan stemme, ikke fullt så mye. Jeg skjønner at å ha vært sammen et år eller to virker lenge når en er 16 år, men det er ikke det. Folk foranderer seg også mye og fort i den alderen, så den en er sammen med som 16 åring, kan være en helt annen når han er 20.

[Anonym bruker]

Det er jo en bragd for nesten alle forhold ryker jo i den alderen - spesielt under presset ved å få en baby.

 

Se bare på fjortisene på Unge mødre...

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle deg hvorfor av erfaring

 

- når min lille begynte på noe nytt fikk jeg de samme tre spørsmålene hver gang, fra minst fire forskjellige personer:

 

1: Er det din unge?

2: Du må være en veldig ung mor?

3: Barnefaren a?...

 

Får ikke de spørsmålene lenger, har sikker noe med at jeg er i ferd med å bikke 30. Men når man blir møtt med slike spørsmål gang på gang på gang blir man mer i forsvar, og svarer før man blir spurt

 

Så det kan jo være en grunn

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sammen med barnefar, så nei... Jeg understreker aldri at vi ER sammen

[Anonym bruker]

Det første spørsmålet jeg får, er alltid: Er du sammen med barnefaren da?

 

Ja, vi har vært gift i flere år, og sammen i flere år før det. Men i følge mange av venninnene mine er det en bragd.

 

Jeg er ikke særlig imponert over meg selv av den grunn altså.

[Anonym bruker]

Jævlig som folk her inne drar alle under en kam. Hvem har sagt at alle tenåringsmødrene her inne understreker at de er sammen med bf? Tror heller det er du som innbiller deg dette fordi et par stykker kanskje gjør det. Ikke løye de gjør det heller forresten ettersom de fleste her inne er veldig fordomsfulle..!

[b10na&lillegull]

Gjør vi det?

 

Jaja, da så.. Jeg ER sammen med barnefaren, vi har vært sammen i 4,5år

[Anonym bruker]

jeg er "ung mor" (setter det i parantes fordi jeg strengt tatt er hønngammal i en alder av 23 i forhold til andre unge mødre) og jeg tror flere av oss litt yngre presiserer dette fordi veldig mange har fordommer mot unge mødre. Mange tenker at livet som ung mor blir godt gjenspeilet i den latterlige (men høyst underholdende) TV serien på kanal 5. Og ja, det er sikkert en del som har det slik, at bf stakk så fort testen var positiv, men det blir ofte brukt som et eksempel på en ung mor, og det er veldig feil i forhold til de unge mødre jeg kjenner. Når man blit stemplet som alene så fort man sier man ble mor før fylte 20, så blir det tilslutt en forvarssetning, "jeg er ung mor og bor sammen med barnefaren". Skjønner godt at man ikke vil stemples som en eneforsørger bare fordi man er ung.

 

men hva med å snu på det, og spørre hvorfor det er så mange modne mødre som sier at de ikke er sammen med barnefaren? Syns det er fryktelig mange i min foreldregenerasjon som er skilt. Over halvparten av mine venner har skilte foreldre, og alle disse har mødre som fikk barn etter de hadde fylt 20.

 

Jeg er ikke unig at det er mange unge kvinner med barn som sitter igjen alene, men det betyr ikke at alle er det. Og derfor er det lett å komme i forsvarsposisjon når man føler seg stemplet.

 

Hilsen en noe ung mor som er sammen med barnefar, og har planlagt barn;)