Gå til innhold

Sukk.. Vil det bli folk av ungene våre mon tro?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har to stk, ei på 3 og en gutt som snart bilr 2 år. Jeg har mange venner med barn og ser at de lykkes mye bedre på en del ting enn det jeg og mannen min gjør, og særlig gjelder det å lære de god bordskikk.

 

Vi var i selskap her for noen dager siden og samtlige barn satt pent på sine stoler, maste ikke om å få forsyne seg av kakene, spiste uten å søle hverken på seg eller bordet, alle gjorde det utenom mine barn. Jeg vet at vi ikke er veldig konsekevnte hjemme men nå må det strammes inn her. Problemet er at mannen min IKKE er interessert. Han gir alltid etterfor mas og gråt, kommer konsekvent med tomme trusler (f.eks "spiser du ikke maten din blir det ingen barnetv" men gjennomfører det aldri). feks så ønsker jeg at vi ikke skal skru på tv'n når vi kommer hjem (før middagen er ferdig)for da er det lettere å få ungene til å sitte rolig å spise, men maser den eldste om tv så skrur mannen min på.

 

Jeg kjenner med å sliten av alle de små og store tingene jeg føler vi mislykkes med og jeg klarer ikke å være konsekvent alene, vi må være to. Men om vi ikke klarer det, vil det bli folk av ungene mine likevel? Blir det lettere å få de til å forstå når de bare blir litt eldre eller er det da for sent?

 

Og til slutt, her dere noen tips? Hva gjør dere når ungen insisterer på å stå og spise? Når det å snakke bestemt og strengt ikke fungerer? Jeg vil så gjerne vite hvordan dere andre flinke mødre og fedre gjør det!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Klart det blir folk av de også :-D

De er jo små enda... Mine gutter er 2 år og 4 år, og det er bare eldstemann som kan sitte fint med bordet når vi er på besøk. Det går seg til.

 

I barnehagen er minstemann veldig flink å sitte med bordet derimot ;-)

Skrevet

Det bedrer seg nok med tiden, men jeg ville sagt du hadde den største jobben med mannen din. Jeg syns det viktigste er at man kjører samme linje, ellers er det vanskelig å få noe som minner om strengt til å fungere. Jeg og mannen har nok ei snuppe som ikke er den flinkeste ved bordet hun heller, men når vi er på besøk så sitter hun som regel som et lys - så du skal ikke se bort fra at de dere traff i selskapet er like turbo ved bordet som deres/vår når de er hjemme ;o)

 

Her er som sagt vår også ganske turbo ved bordet (glemmer å spise, tørker seg på gensern hvis vi har glemt å finne papir med en gang, er makk på stolen osv), men hun hører i det minste når vi ber henne sette seg eller gjøre det ene eller andre. Har skjedd mer enn èn gang at vi bare har ryddet av bordet før hun har kommet halvveis fordi det bare er tull med henne - for å statuere et eksempel på at det lønner seg å høre på mamma&pappa (hun får skikkelig kveldsmat da, så det er ikke snakk om å la noen sulte o ghun spiser uhorvelig seint, så de gangene det har gått så langt har hun allerede hatt minst en halv time på seg og kasnkje bare så vidt smakt på maten).

Skrevet

tror ikke vi er så konsekvente heller... men noen regler har vi.. og den ene er at vi ikke spiser over alt... middag spises ved kjøkkenbordet, det samme frokoster i uka.

frokoster i helga spiser ungene ofte i stua med tv`n på, det samme med kveldsmat hver dag.. for da ser de barne-tv...

men de sitter stille.

 

her får de ikke mat om de ikke sitter der de skal.. dvs det er ikke noe problem lenger.. for de hadde det sånn da de var små.....

ungene våre er forresten nesten 4 år og nesten 5,5 år gamle.

 

skjønner at du blir sliten av å ta alt alene.. og det er jo liksom ikke meningen heller det.. viktig å være enige om sånne småting også......

 

her har vi begynt å ha en liten is til dessert ganske ofte faktisk... for det motiverer til å spise middagen sin selv om de ikke liker den så veldig....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...