Ble så lei meg i dag, av noe mamma sa...

[Anonym bruker]

Eldstebarnet på 3 år sov hos mormora si 2 dager forrige uke, da jeg hadde influensa. Hun hadde skapt seg litt når hun kom dit, sagt hun ville sove hjemme heller, men det gikk nå greit etterhvert. Men så sier hun i dag at hun hadde reagert på at hun ikke viste så mye interesse når hun skulle hjem igjen, ville visst være der lengre. Så da klarer hun å si at hun lurte på om jenta vår ikke hadde det så godt som hun burde hjemme.. Ble skikkelig lei meg, og provosert av det utsagnet. Vet at hun har det bra her, ingen tvil..

 

så sier hun at hun hadde reagert litt på henne i det siste, etter hun ble storesøster for noen mnd siden.. hun kan være litt voldsom med babyen, men ikke noe unormalt slik jeg ser det. Men mamma mente det var unormalt og et tegn på at en ikke har det bra å vise slike følelser overfor babyen. Prøvde å forklare at det var vanlig med søskensjalusi, men det gikk ikke inn.

 

Så begynte hun å snakke om at alle barn fortjente de beste foreldre,det er jeg selvsagt enig i. Men så sier hun: barn fortjener å ha en perfekt oppvekst slik som dere hadde.. da har hun helt glemt at foreldrene mine kranglet omtrent hver dag, og på kveldene kranglet de så høylydt at jeg sov alltid med musikk på. Blir så frustrert.. Hun hadde selvsagt aldri opplevd noe søskensjalusi mellom hennes egne barn, og hun tror jo hun har malen på hvordan barn skal oppføre seg. Hun har helt glemt at hun ble meldt til barnevernet av barneskolen min yngste bror gikk på, fordi hun var så overbeskyttende mot han at hun holdt ham hjemme fra skolen for alle mulige filleting slik at han fikk høyt fravær.

 

Det nytter ikke å diskutere med henne heller, hun klarer ikke se ting fra andres synsvinkel. Må nevne at hun har en psykisk lidelse som gjør at hun kan være ganske paranoid overfor andre mennesker i blant. Men jeg trodde hun var frisk nå da.. Hun har vært bra lenge.

 

Ellers sa hun at hun synes dattera vår virker litt trist av og til (hun ser henne vanligvis noen timer ca annenhver uke), jeg sa da at hun slett ikke er det, og jeg ser henne 30 dager i måneden. Hun synes også synd på henne siden vi nylig har kuttet ut smokken, noe som har gått problemfritt til min overraskelse.. hun er 3 år, så det var jo på tide å kutte den. Men hun maser veldig på at vi må la hun få gjøre ting i sitt tempo, og gi henne smokken tilbake hvis hun er lei seg og trenger den..

 

Så begynte hun å snakke om at sønnen til broren min virket så utrygg og nervøs for tiden, broren min og moren til barnet er ikke sammen.. så kom det frem at hun har snakket med morens foreldre om dette, bak hennes rygg..

 

Er så lei meg i dag, føler vi gjør så godt vi kan og at barna våre har det helt fint, så kommer dette slaget i trynet fra min egen mor..

 

Lenge til jeg skal dit i hvertfall! Er forresten sikker på at ingen andre jeg kjenner hadde funnet på å sagt disse tingene om mine barn..

 

Vil noen legge dette ut på skravle? Trenger litt forståelse..

[Anonym bruker]

I barnehagen sier de forresten at datteren min virker trygg og glad, og at hun er langt fremme språkmessig for alderen.. hun er nettopp fyllt 3 år og snakker nesten rent.

[ConsuelaBananaHammock]

Du sier jo selv at hun har en psykisk lidelse, og at hun tror at alt var perfekt når dere var små men du vet selv at det ikke var det.

 

Da ville jeg ikke tatt disse tingene hun sier innover meg.

 

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg ikke burde ta det innover meg, men det er litt tøft å høre ens egen mor snakke slik.. mannen min ble irritert også, frister lite å ha barna på overnatting der igjen ja (selv om hun er flink med små barn da).

[Anonym bruker]

Uffda... skjønner veldig godt at du blir skuffa og frustrert... Det hadde jeg også blitt. Vet ikke om jeg har noen gode råd til deg, bortsett fra at jeg kan relatere meg litt til historien din. Har også en mamma som er psykisk syk, har glemt alt hun gjorde mot oss små som IKKE var bra, men likevel har et fasitsvar på absolutt alt som gjelder mine og min brors barn.

Jeg og broren min bruker hverandre som ventiler når det er behov for det vi. Med min mor er man nødt til å svelge noen kameler innimellom, men man må også si klart i fra ved overtramp som blir for stygge. Da passer vi på at vi er sammen, uten barn, når vi tar det opp med henne. Samidig så forteller vi at vi mener det er bedre at vi sier hva vi mener, og at hun må ta det vi sier til etterretning ellers blir det vanskelig for oss at barna skal være for mye sammen med henne. (vi var nødt til å gjøre dette da vi så barna våre tok "skade" av det. De kom hjem og var bekymret for hverandre...)

 

Lykke til fremover da. Håper at dette ordner seg smått om senn, og at bestemor forstår at det er bestemor hun er, ikke annet. At hun må la foreldre være foreldre.

[Anonym bruker]

Hun pleier faktisk ikke snakke slik til meg, har aldri sagt noe slik før de 3 årene jeg har vært mamma.. derfor ble jeg ganske paff, og såret. Hun har også virket frisk lenge, og fungerer ellers greit. Uff:/

 

HI

[Anonym bruker]

Vet nesten ikke hva jeg skal svare når hun holder på slik..ble bare paff, lei meg og sint. Måtte ta meg kraftig sammen for å klare å holde meg rolig..

 

Er jo redd hun skal finne på å si sånt igjen. HI

[Anonym bruker]

INGEN har en perfekt barndom. Det skjer alltid mer eller mindre traumatiske ting i livet.

 

INGEN foreldre er perfekte. De er mennesker som noen ganger feiler. Men stort sett er de gode nok foreldre som elsker barna sine.

 

Jeg tror du skal heve deg over det mammaen din sier, hun har glemt en del fra barndommen din, tydeligvis.

 

 

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Virker som om du vet at moren din snakker en del "tull" så hvorfor tar du dette sånn til deg? Greit at slike ting kan være sårende, jaffal når det kommer fra ens egen mor, men hvis hun mente at dere hadde en perfekt oppvekst selvom det var mye krangling osv så har jo hun ikke helt forstått hva en god oppvekst er og kan heller ikke dømme dere.

 

Og nå sier jo du at barnet har det kjempegodt og slik høres det jo ut på det du skriver også, så jeg ville ikke tenkt så mye over det.

[Anonym bruker]

Fant innleget mitt igjen.. fikk høre av en annen i familien i dag at mamma går og sier ting som ikke stemmer videre til andre, er bare så irritert på henne.. vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Skal hun få slippe unna med hva som helst bare fordi hun sliter med seg selv? Uff, klarer ikke la være å tenke på alt hun sa.

 

 

[Anonym bruker]

Så maser hun alltid om at jeg kommer dit så sjelden, nå har jeg ikke lyst å besøke henne overhodet på lenge... Uff.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hva skjer om du forteller henne det da, og gir henne en tenkepause?

[Anonym bruker]

Syns du skal fortelle dette til henne jeg.

 

Jeg vet godt hvordan det er å ha en "speiell" mor, som tror hun selv er perfekt, å derfor kan gå rundt å hakke på andre.

 

Eneste som hjelper er å si klart i fra.

 

Enten, så holder hun dritten sin for seg selv, eller så slipper hun å ha noe med dere å gjøre.

 

Altså, man sier det jo ikke så rett fram som det der, men gjør det klart at hun har ingen rett til å kritisere deg så skarpt, å at du spør om råd når du trenger dem, å at hun i allefall ikke skal gå rundt å snakke tull bak ryggen deres. Hun er bestemor, å dere er foreldrene. Å kan hun ikke godta det, da kan dere ikke ha noen kontakt med henne, for dere kan ikke ha kontakt med noen som sårer dere og baksnakker dere på den måten, å at det heller ikke er bra for barna.

 

Min mor var sur i 2 uker, å så skjerpet hun seg. Hender av og til jeg må minne henne på, at hun er bestemor og vi er foreldrene da.

[Anonym bruker]

Jeg sier at jeg finner meg ikke i at hun snakker slik til meg og om meg, hvis hun tar dette opp igjen. Er ikke interessert i å høre på det tullet hennes. Plager meg at hun sier slikt uansett, men det er hennes problem og ikke mitt.

 

Det føles bare som et ekstra svik at min egen mor, som liksom skal støtte meg, sier slikt..

 

HI