Samtale med familivernskontoret?!

[Anonym bruker]

Datteren min på 6 1/2 år bor annenhver uke hos meg og annenhver uke hos sin far. Hun har store humørsvingninger når hun er hos meg og kan være veldig utidig til tider (spesielt mot min samboer), kan plutselig begynne å gråte uten at hun selv vet hvorfor (sier hun da..). Men hun er kun slik hos meg, og til sin far (sier han) at hun er flink, leker mye på rommet sitt, er ute hos venner, og er blid. Når jeg forteller han hvordan hun er hos meg, sier han stolt at slik er hun ikke der, og når jeg prøver å få frem at kanskje 50/50 ikke passer for henne, så sier han at det er hos meg problemene ligger (ettersom det er hos meg hun har humørsvingningen).

Hun vil ikke til han heller bestandig (men sier det kun til meg..), og gråter om jeg må på jobb og hun må dra til han litt tidligere..!

Jeg har ei stund nå vurdert å snakke med noen om dette, men er kjemperedd for at ting skal bli verre. Han er veldig flink til å snakke for seg, og får både meg og andre til å tro at det er jeg som gjør "alt" galt!! Mener ikke at noen av oss gjør noe galt egentlig, men at det blir for mye og ustabilt for jenta å "flytte" annenhver uke.

Jeg har også en gutt på 3 år, og samboer (far til gutten, vært sammen i 4 år), og faren til jenta har samboer (vært sammen i 1/2 år).

Etter at jeg flyttet fra faren til jenta har han hatt flere forhold, og når han har vært sammen med noen tar "han" (les dama..) ansvar, men når han er alene må jeg ha henne mer for han "klarer" det ikke...!

Huff...rotete skrevet dette!!

Men uansett, så er jeg kjempe redd for at om jeg tar kontakt med familivernskontoret, at de skal mene/ordne det slik at han får hovedomsorgen, for jeg vet av hele mitt hjerte at hun har det best her hjemme hos meg!! Men jeg er ikke så flink til å snakke for meg..!

[Anonym bruker]

Jeg ville bestilt en alenetime på familivernkontoret og lagt ut om hvordan hun oppfører seg og at vet at 50-50 ikke er bra for henne.Forklar også det som du sier her at:han er flink og snakke for seg og at føler deg mindre flink.Få deretter en felles time.Psykologer er veldig dyktige der!Anbefales!

[Anonym bruker]

Jeg ville bestilt en alenetime på familivernkontoret og lagt ut om hvordan hun oppfører seg og at vet at 50-50 ikke er bra for henne.Forklar også det som du sier her at:han er flink og snakke for seg og at føler deg mindre flink.Få deretter en felles time.Psykologer er veldig dyktige der!Anbefales!

 

Lykke til!Og som psykologen på familievernkontoret sa til meg:Alltid lytt til mammahjerte ditt!---Her bare MÅ du gjøre noe.Kansje hun oppfører seg slik hos deg for hun trenger oppmerksomhet og kjærlighet.Ikke at hun ikke får det men at hun krever mer pga hun kansje føler seg avvist av deg?At hun Må til pappa når hun ikke vil.Hun er kansje litt følelsesmessig ustabil pga hun trenger et mer stabile boforhold.Jeg tror ikke det er mange som makter å bo like mye hos begge.Her må du ta ansvar!For han høres kansje en smule trangsynt ut etter min mening.

 

 

Stå på å IKKE gi opp!!!

[Anonym bruker]

Men han kommer til å bli kjempesint

For han (de..) er perfekt, og jeg gjør alt galt..."herregud jeg sviktet jo han og datteren min og flyttet fra han jo.."det er hans mening!!

Og jeg er litt slik at jeg prøver å unngå konflikter, og godtar kanskje litt for mye for å holde fred!

PS. han krevde 50/50 når jeg snakket med nav om farsbidrag, og så har jeg også hørt (før han ble sammen med nåværende dame) at om han slapp å betale meg, så ville han hatt mindre.., men jeg har ikke hørt det av han da!

 

HI

[Anonym bruker]

synes det høres ut som hun føler seg mye tryggere hjemme hos deg.at hun tørr å være seg selv og vise sine "negative" sider,for mamma er glad i henne uansett.men du bør prøve å snakke mer med henne.kanskje hun åpner seg og forteller hvorfor hun plutselig bare begynner å gråte.ha litt alenetid med henne.la henne lage middag sammen deg eller noe sånn at hun har noe hverdagslig å gjøre samtidig.funker på jenta mi.snakker som en foss hvis vi er sammen alene å gjør noe hverdagslig

[Anonym bruker]

HI her!

 

Tusen takk for svar!

Hun/vi har opplevd veldig mye tragiske ting veldig nært (vil ikke si såå mye om akkurat det her) på ganske kort tid, men pga at vi hørte til "feil" kommune ble det ikke slik at hun fikk automatisk psykolog, så vi ventet for å se om det kom noe reaksjon, men den kom ikke på den måten vi "trodde", dvs ingen tydelig tegn på noe reaksjon, så derfor snakket vi aldri med psykolog. Men tror det sitter inni henne selv om ting skjedde for noen år siden.

Hun er veldig åpen til meg, sier hun har det bra å slik der da, men hun vil heller være hos mamma, selv om det kan til tider være "kjedligere" her! Også er dama til faren veldig streng da, så jenta må spørre om ALT, om å få ett glass vann ol., noe jeg synes at hun kan ta seg selv om hun er tørst!