Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #1 Skrevet 14. januar 2009 Vi har to små på 5 og 2 år,han gikk fra meg for 1 mnd siden. Sier ikke noe spesiel grunn,han sier at han elsker meg,men at vi ikke kan være sammen. ? Vi har delt barna 50-50,han er en flink far. Nå har jeg funnet ut at jeg er gravid,5 uker på vei. Snakk om uflaks. Men,jeg har veldig lyst til å beholdet dette barnet selv om vi ikke bor sammen mer,er det veldig egoistisk? Han er helt oppgitt,sier at jeg MÅ ta abort,det finnes ikke noen andre løsninger osv. Hva kan jeg da gjøre? Jeg kan jo ikke sette et barn til verden som han ikke vil ha,men samtidig ikke ta "livet av" et barn som jeg vil ha.. Huff.
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #2 Skrevet 14. januar 2009 Når du ikke vil ta abort, så tar du ikke abort. Stakkar deg, dette kan ikke være lett.
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #3 Skrevet 14. januar 2009 Hvis du vil ha barnet, så skal du IKKE høre på han! Du skal ikke la deg tvinge til noe du ikke vil! Vil han ikke stille opp, så nei vel, det er hans tap! Bidrag må han uansett betale... Nei vet du hva, vil du ha barnet, så skal du ha barnet! Stå på ditt, og masse lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #4 Skrevet 14. januar 2009 Hvis du vil ha barnet syns jeg du skal følge deg selv og ikke høre på han! Han kan jo ikke akkurat true med å gå fra deg;) Enig med de andre her, om han ikke stiller opp blir det hans tap og de eldre søsknene vil vel etterhvert reagere på at lillebror/søster ikke får være med til pappa. Behold barnet du, det er jo et lite søsken til de du har også. Lykke til!!!
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #5 Skrevet 14. januar 2009 Er DU sikker på at du vil beholde så gjør det. Ellers vil du helt sikkert angre deg grønn i ettertid. Du får helt sikkert hjelp/avlastning av ev. familie/venner. Økonomisk klarer du deg også fint. Hva barnefar velger etter at barnet er født, blir opp til han. Mest hans tap. Barnet får helt sikkert det helt fint uten en såpass ego far! Det vil jo ha 2 herlige storesøsken som kan være der for h*n. Ønsker deg lykke til, og ikke la det overtale til noe så alvorlig! Det er ditt valg til slutt! Klem
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #6 Skrevet 14. januar 2009 Jeg var i akkurat samme situasjon for 6mnd siden... og har nå 3 uker til termin:) Jeg kunne ikke ta abort. Han prøvde på mange måter å tvinge meg, og jeg bestilte time til abort også... Han ville ikke en gang bli med meg til sykehuset for å gjennomføre aborten, eller passe barnet vårt slik at jeg fikk tatt med meg søstera mi til timen. Jeg skjønte at dette var ikke noe jeg gjorde for meg selv, og han jeg gjorde det for fortjente det ikke. Jeg beholdt, og gleder meg nå kjempemye til barnet kommer:) Storesøster gleder seg også Jeg har bestemt meg for å ikke forvente noe av han når det gjelder dette barnet. Og jeg kommer ikke til å kreve han for bidrag (det er han livredd for). Det eneste jeg krever av han nå, er at han stiller opp for det barnet som har vokst opp sammen med han i 5 år. Hun skal ikke miste pappan sin fordi jeg ikke greide å ta abort... Lykke til med DITT valg! Det er du som må velge, ikke han.
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #7 Skrevet 14. januar 2009 Jeg er vel på en måte i samme situasjon som deg. Vi har ikke barn fra før, men jeg fant ut at jeg var gravid etter at det ble slutt mellom oss. Han vil ikke ha barnet. Men etter nøye overveielser og tenking så har jeg valgt å beholde barnet. Fant ut at jeg ikke ville klare å gjennomføre en abort nå og var redd jeg ville angre hvis jeg tok det bort. Jeg regner å bli helt alene med barnet ,men tar det som en bonus hvis barnefaren dukker opp og vil ta ansvar. Jeg vil jo så gjerne at barnet mitt skal ha en far. Sier ikke at du skal gjøre det samme som meg, men tenk godt igjennom det valget du tar. Det er du som må leve med angeren resten av livet hvis du tar det bort og angrer deg. Du har jo også et lite grunnlag for det å veie for og imot å få et barn til, når du vet hvordan det er å ha barn fra før. Da med tanke på hvor krevende og slitsomt det er, men også gledene i livet med å ha barn. Ønsker deg lykke til med valget:) Hilsen ei som gleder seg veldig til å bli mamma snart!!
<3 mine søte små<3 Skrevet 14. januar 2009 #8 Skrevet 14. januar 2009 Ingen som kan tvinge deg til å ta abort... hvis du ønsker å beholde barnet.. så gjør du det... du har hørt hans ønske.. men de endelige valget er ditt
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #9 Skrevet 14. januar 2009 huff da så leit. Men hvor lett blir det og fullføre svangerskap alene, og med to små 50% og en mann som virkelig ikke ikke vil ha barnet? når han sier du MÅ ta abort ønsker han seg virkelig ikke dette barnet. Mye man må tenke på. Barndåp, hvor skal det nye barnet bo, osv. Kan dere absolutt ikke bli sammen igjen altså? Huff tragisk. Klem
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2009 #10 Skrevet 14. januar 2009 han kan ikke tvinge deg nei. jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. hadde dere vært sammen kunne han hvertfall ikke tvunget deg til abort. men skjønner jo han også at han ikke ønsker fler barn med en han ikke er sammen med.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #11 Skrevet 15. januar 2009 Bidraget er til barnet, ikke til deg. Om du ikke vil ha pengene hans får du opprette en egen konto der bidragspengene settes inn slik at barnet kan få glede av dem senere. Du har ikke rett til å gi avkall på barnets penger.
Miss Misantrop Skrevet 15. januar 2009 #12 Skrevet 15. januar 2009 Du kan ikke sette et barn til verden som ikke han vil ha??!!! Skjerpings, HI. Selvfølgelig kan du det. Hva han mener om saken er nå fullstendig uinteressant. Er helt sikker på at du får til dette helt fint. Senk kravene til hva du må gjøre og gjør mere av det du har lyst til å gjøre. Menn som mannen din skulle jeg gjerne sett at ble brent på stake.
Miss Misantrop Skrevet 15. januar 2009 #13 Skrevet 15. januar 2009 Det var godt skrevet 1631. Lut lei av at menn velger å anse sitt eget barn for dødt (ikke vil betale bidrag og ikke vil ha samvær) fordi han ville ha valgt abort om det var hans valg. Nå er vi engang laget slik (takk høyere makter) at det er kvinnen som bærer frem barn. Og vi kvinner har ingen rett til å takke nei til fars bidrag.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #14 Skrevet 15. januar 2009 Miss Misantrop. HI her,du fikk et lite smil på meg i dag. Det ser nok ut som at jeg ska bli mamma igjen. =) Han får bare venne seg til tanken,og gjøre det som er best for han. Baby blir det. =)))) Jeg skal på en tidlig UL for å sjekke at alt står bra til,han ville ikke være med. Men,venninna mi blir med meg. Dette klarer jeg!!
serin@ Skrevet 15. januar 2009 #15 Skrevet 15. januar 2009 Så lenge du er klar for å bli alene med 3 barn, STÅ PÅ ) Lykke til!
Magehus Skrevet 15. januar 2009 #16 Skrevet 15. januar 2009 Selvsagt klarer du det:) Jeg har åtte dager til termin i dag. Barnefar har ikke stilt opp med noe annet enn abortpress og psykisk terror, men jeg har klart meg veldig fint. Har en fantastisk familie og mange flotte venner (for noen uker siden, hadde de laget overraskelsesbabyfest for meg. Da fikk tulla flotte klær, leker og diverse utstyr). Masse lykke til:) Dette klarer du!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #17 Skrevet 15. januar 2009 Jeg blir så matt av slike innlegg: den og den tvinger meg til abort. Er dere virkelig så svake? Jeg hadde aldri tatt abort, uansett. Min kropp, jeg bestemmer.
<3Lykkelig<3 Skrevet 15. januar 2009 #18 Skrevet 15. januar 2009 Herregud da jente! Det er din kropp og din mage, du bestemmer selv om du vil beholde eller ei. Om du virkelig ønsker denne babyen syns jeg du skal fullføre svangerskapet og ikke høre på hva han sier. Nå må du huske at dere var to om å bli gravid, om han ikke ville få flere barn kunne han se til helvete å være flinkere med prevensjon! Exen min ville at jeg skulle ta abort, men jeg nektet for jeg ville så gjerne beholde barnet i magen! Jeg er alenemor, men har aldri hatt det så bra som jeg har det med ungen min som stråler opp hverdagen min
Magehus Skrevet 15. januar 2009 #19 Skrevet 15. januar 2009 Jeg blir matt av slike svar som du legger inn her jeg! Folk er forskjellige. Med ulike meninger. Selv om det er den enkleste sak i verden for deg å beholde et barn som barnefar ikke ønsker, er det ikke dermed sagt at det er like lett for alle! Innsikt!! Med fare for å "synke ned på ditt nivå" og stigmatisere, vil jeg anta at du aldri har blitt satt i en liknende situasjon!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #20 Skrevet 15. januar 2009 Nei, jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg har vært ute i andre stormer, og det er ikke snakk om at en mann eller noen andre skulle få "tvinge" meg til noe som helst. Men jeg er 30 år, og kanskje eldre enn dere,og tryggere på meg selv?
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #22 Skrevet 15. januar 2009 Og det er ikke du? Magen til mamma:) FØDEKLAR kan jo ikke være hvem som helst... Dette er anonymforum, bare for å minne deg på det.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #23 Skrevet 15. januar 2009 Hei. Jeg var i en lignende situasjon. Vi hadde nettopp flyttet sammen igjen da jeg ble gravid, og oppdaget samtidig at det var en stor feil å flytte sammen. Han ville jeg skulle ta abort og jeg klarte ikke tanken på det. Jeg beholdt det og han rørte meg ikke hele svangerskapet. Da barnet var født hadde han omtrent ingen kontakt med det. Ingen interesse so ever. Jeg flyttet ut når barnet var 8 mnd. Vi har 2 barn sammen fra før. De har vi nå 50-50. Minsten har jeg full omsorg for. Nå vil han ha minsten og 50-50 så snart ammingen er over. Men det kommer jeg aldri i verden til å gå med på. Han har avist barnet helt fra begynelsen av. Stå på du. Behold babyen din. Elsker han deg så snur han i løpet av svangerskapet. Gjør han ikke det så er han ikke verdt det, men det er babyen inni magen din. Hun/ Han elsker deg betingelsesløst allerede. Hvem er det da meste verdt å beholde ? Stor klem fra en som vet hvor vondt du har det nå.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #24 Skrevet 15. januar 2009 HI her. Du med 2 barn fra før,dere har 50-50 som vi har. Det falt noen tårer når jeg leste det du har skrivd,det støttet meg masse. =) Du fikk sagt det du,hvem er da mest verdt å beholde! Han får bare presse og surmule så mye han vil,dette barnet kommer. Takk til alle som har svart meg,det er vanskelig. Ikke minst fordi at far bør jo ha like rett på å bestemme som mor,men at jeg nå velger å beholdet barnet,så blir det bare jeg som bestemmer liksom. Jeg gleder meg,en ny liten baby. Så herlig.=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå