Sukk, blir så stressa...

[freebird]

Moren til bonusbarna mine har snakket om å flytte i den nærmeste framtid. Det i seg selv er ingen stor overraskelse, men nå kjenner jeg en liten angst komme krypende for at hun plutselig skal finne på et eller annet krumspring. Da hun flyttet sammen med ex'en sin var det flaks at han bodde like ved oss. Hun har ingen sterk tilknytning til området her ellers. Nå har hun en ny type som bor et par timers kjøring unna. Tidligere har hun snakket om å flytte enda nærmere oss, men her om dagen overhørte jeg henne si til det ene barnet at de kanskje kunne flytte ut på landet. Jeg vet ikke om det bare var en spøk eller hva, men jeg kjente at jeg fikk alle piggene ut med en gang.

 

Vi har barna her 50 %, men i realiteten har vi alltid barna 1-3 uker mer enn henne totalt i året. Det er helt uaktuelt for mannen min å ta dem ut av skolen, de er endelig trygge og stabile i det miljøet de har nå og de er ikke tjent med nok en stor omveltning. Om det skulle gå så langt som til rettsak er jeg temmelig sikker på at mannen min vil vinne omsorgsretten, men det er jo ingen drømmesituasjon å måtte gå til det skrittet. Det vil jo uansett også bli en gedigen påkjenning for barna, jeg vet at moren vil benytte seg av nesten hva som helst for å manipulere barna.

 

Men så er det jo typisk meg å male fanden på veggen også da. Det kan jo godt hende at hun har planer om å kjøpe noe her i nærheten av skolen. Kjenner at den maktesløsheten som stemor gnager på innimellom, jeg liker å sitte i førersetet og å ha noe si når det kommer til beslutninger. Men så må jeg bare sitte og vente på å se hva hun velger å gjøre... Frustrert!!!

[*-*]

Ja, det er noe av det mest frustrerende i stemorsrollen syns jeg også, det at man i mange tilfeller ikke kan ta tak i ting men må vente på eller være avhengig av at andre skal gjøre noe med det..

 

Men kan dere kanskje være litt føre vare i dette tilfellet likevel? Ikke du alene da (selvfølgelig..), men du og mannen? Er det mulig at mannen din ber om et møte med eksen på fvk, trenger jo ikke være noe dramatikk i det. Han kan jo bare si at han generelt ønsker å legge litt planer angående framtiden og at det kan være fint å få innspill fra fagpersoner.

 

På mange måter er jeg litt i mot at man skal kunne nekte ekser å flytte pga barn, det kan noen ganger være at det også er det beste å flytte, mange ting som skal gå opp for de voksne også og det er vanskelig å vurdere det fra utsiden. Men når det gjelder barn som har 50/50-deling så er det jo uaktuelt å bo langt fra hverandre. Det er heller ikke spesielt bra å røske opp barn fra nærmiljøet sitt mange ganger i løpet av oppveksten.

 

Hos oss hadde det vært krise om vi kom i samme situasjon tror jeg, barna hadde tatt det veldig tungt. Min mann og hans eks har heldigvis laget en avtale da de ble enige om 50/50, at den som velger å flytte ut fra skolekretsen mister daglig omsorg. Sånn sett har vi forpliktet oss til å bo i samme området til barna er ferdig med ungdomsskolen, men det er noe trygt med det også, man slipper å lure på hvordan det vil bli framover. Mor hos oss skal også flytte, men ettersom jeg ikke tror hun på noen måte ønsker å miste daglig omsorg for barna så regner vi jo med at hun vil finne noe i området her. Hun vet også hvor tungt det vil bli for barna med enda flere endringer.

 

Det jeg tenkte var at hvis de tok en prat på fvk før mor tok noe avgjørelser på å flytte, så vil mor kanskje tenke litt mer gjennom konsekvensene. Rådgiver der vil sannsynligvis mene det samme som dere, at det vil bli en påkjenning for barna å flytte igjen samtidig de også må endre borutinene de er vant med fordi 50/50 blir for vanskelig. Jeg skulle tro at rådgiver vil anbefale at barna blir igjen hos dere. Hvis mor hører dette fra fagpersoner på forhånd så kan det jo hende hun legger bort flytteplanene noen år - eller at hun evt frivillig går med på at de bor hos dere selv om det ikke er beste løsning. Bedre at hun får tenkt ordentlig gjennom konsekvensene før hun bestemmer seg i allefall - og at innspillene kanskje kommer fra andre enn eksmannen hennes.