uff jeg grur meg litt

[Zeke]

skal til legen i morgo er 4 uker bare men skal søke om en tidlig ulty.

det er så mange som har mista her i det siste og dette barnet var ikke planlagt så er kjempe redd for å miste denne lille eller at gud skal straffe oss siden vi ikke ville ha en til.

er redd for at legen skal si at sorry det er ikke tegn på at du er gravid.

har hatt 2 posetive tester og er små kvalm men det kan jo bare være at jeg "føler" det bare

uff kommer ikke til å sove i natt trur jeg

[VinterSol+2]

du, på en ultralyd i uke 4/5 ser du ingenting.

 

og alle de negative tankene tror jeg bare du skal legge fra deg.

Jeg mistet selv i 2.trimester, og ja, jeg slet med gudstankene etter det. men jeg vet en ting; at om gud eksisterer, så straffer han ikke uskyldige barn. så enkelt er det med den saken.

 

og du er jo allerede glad i spiren, selvom den ikke var planlagt. tenk det, enda du er bare 4 uker på vei!

 

det ville jeg kalt kjærlighetens gave jeg. slapp helt av.

og kvalm? huff, ja, det er jeg og. Og jeg er skitnervøs. men det er faktisk ingenting de kan gjøre uansett så tidlig.

Jeg er ikke fulle fire uker en gang! og jeg får vel bare leve med usikkeheten min noen uker til, og prøve å tenke positivt!

 

Det å miste er ikke smittsomt. det er bare noen som er veldig uheldige. desverre.(så statistisk sett kan du tenke at jo flere andre som mister, jo mindre sannsynlighet er det for at du gjør det. ille nok)

 

prøv å tenke noe positivt. kanskje alle disse negative tankene dine egentlig bare er hormonene som herjer kroppen din?

 

 

 

 

[Zeke]

skal ikke ta ulty. i morgo bare en gyn. undersøkelse men jeg vil ha en ulty. i uke 8 eller noe slik at jeg veit at det er noen der,

mista selv i 2003 i uke 14 (hadde død før da men fikk ikke bløddning før uke 14) men nr 1 og nr 3 gikk det kjempe bra borsett fra bekkenet

men frykten slipper nok ikke før jeg har født å sett at alt er bra.

håper at det er bare hormonene og at dette går bra.

ingen veit noen ting enda, det er gøy å ha en hemmlighet som ingen veit om

[VinterSol+2]

det kommer jeg til å be om også.

det sitter dypt i når en har mistet før.

 

 

[Zeke]

ja det er sant

[VinterSol+2]

små barn setter dype spor, som de sier

 

 

[Zeke]

det stemmer, snakker du av erfaring?

[VinterSol+2]

ja, snakker av erfaring.

 

Jeg fødte en liten gutt etter ma 3.november 2008. så sårene er enda ferske, om du vil. jeg er jo gravid igjen nå (ganske så nygravid, 3+4 bare) og merker jeg er dritnervøs. jeg var så kvalm og sliten nå i høst, men holdt ut og holdt ut, og termin nærmet seg mer og mer. og når jeg ante at noe var galt, så sa alle bare "jammen du er jo over de 12 kritiske ukene, det er ingen fare nå" men etter en uke fikk jeg ul da, selv om leger og jordmødre ikke mente det var nødvendig.

-og lille gutten min var død.

 

jeg var et sted mellom 16 og 20 uker på vei.

 

pappaen hadde så vidt kjent det første sparket på utsiden av magen, og jeg hadde kjent bittesmå spark hver dag i en uke da han døde. og ingen andre enn oss i hele verden hadde noe forhold til han.

 

 

[Zeke]

uff så trist å høre.

jeg var ikke så langt på vei, jeg hadde bare en utskrpning å det var j.. synes jeg men det er nok bedre en det du måte igjennom.

men jeg fikk en gutt på 4,6 kg 1 år etterpå så det gikk bra for oss men det var tøfft hadde 3 venniner som hadde termin med dager i mlm å når de blei født var jeg jo gravid igjen men det gjorde vondt husker jeg.

det er ikke noe morsomt dette hårfine mlm liv og død.det er urettferdig.

ønsker deg alt godt videre og skal tenke masse på deg.hold meg opptatert da

 

[VinterSol+2]

vet du, det er noe jeg har tenkt mye over..

 

at det første folk spør om er "hvor langt var du på vei"

men jeg tror at for mange av oss, iallefall. så forandrer livet seg den dagen du har en positiv test i hånda, og du blir merket for livet, uansett hvor sent eller tidlig du mister.

 

jeg kjenner veldig på det med alle magene som strutter rundt meg om dagen, en kollega og en svigerinne av meg som begge har termin etter det jeg skulle hatt, har jo kjempemager nå. det er bittert.

og som du sier, urettferdig.

men bare de som har mistet selv, vet hvordan det er.

 

jeg er forsåvidt glad for at jeg fikk føde jeg da. men jeg er litt merkelig sånn. men jeg syns det var godt å få ut smerten litt fysisk. (og han var så liten at det ikke var noen sak å føde han, altså. fire timer med rier, og plopp så var han ute. ringte på sykepleieren først når han var født)

 

vi får følge hverandre! og holde hverandre oppe når det er tøffe tak!

 

 

[Zeke]

vi hadde akkorat sakt dett ofentlig også vi den gangen,det var heilt jævlig å sende mld til alle vi kjennte, orket ikke å ringe.

men jeg hadde en gutt på 15 mnd som kom springende til meg etter oprasjonen å det hjalp massssse.takk gud for han.

ja vi får holde kontakten.

vi var jo ikke så veldig langt på vei men .fikk ultralyd på nestemann da jeg var 10 uker på vei da var han 4 ,2 cm lang å det var deilig å se så jeg kommer ikke til å si noe til noen før jeg har sett at denne evt har det bra inni her

spennede

 

ja det er urettferig å se de andre med mage når du veit at du selv skulle ha det å diskutere navn,vogn osv sammen med de.

men husk på at de har det sikkert ikke lett de heler ang deg å det at de føler nok med deg de også.

 

sender alle ønsker og gode tanker til deg å dine at dette skal vi klare sammen.

alt ordner seg skal du se.

 

 

klem