Sjalu på stebarna,,

[Anonym bruker]

Er det helt sykt av meg?

Jeg er veldig sjalu på dem, hater at de tar tiden til mannen min.

Blir sur å sjalu når de henger oppå han.

Kunne virkelig ønske de aldri aldri var her.

Er dette normalt?

[Anonym bruker]

tja, normalt og normalt... Hadde nok uansett prødv å jobbe meg ut av det, ellers får du et skikkelig trasig liv!

[*-*]

Den beste måten å motvirke sjalusi på, er å ta del selv er min erfaring. Bli kjent med stebarna, få en plass i deres liv og et eget forhold til dem. Samtidig må mannen din også passe på at han har nok tid til dere alle, og at han ikke glemmer at dere to voksne er et team. Man må kanskje skru om moduset litt når barna er i huset, og heller se på sin mann og seg selv som et foreldrepar. Det er lettere hvis man på et vis klarer å fungere som et voksent foreldrepar overfor barna syns jeg, en hvis man ender som den litt furtne tenåringskjærsten til pappa..

 

Uansett om det er ens egne barn eller ikke, så har barn krav på og behov for trygge voksenpersoner som de kan stole på i sitt hus. Jeg føler det er fint å ta en voksen omsorgsrolle i forhold til stebarna, selv om jeg føler meg furten og barnslig inni meg i blant. Men det går utover mannen min stakkars og ikke barna. Men det er rart, for med egne barn så går denne prosessen gradvis og naturlig, med stebarn så forventes man å sette seg selv til side på en måte som slett ikke faller naturlig for en selv.

 

Ble litt rotete dette, men kanskje du skjønner litt hva jeg mener likevel.