hvorfor er stebarn så dyre?

[Anonym bruker]

de skal ha nytt utstyr og klær hele tiden, mens fellesbarna arver og bruker omigjen. Synes dette er urettferdig og unødvendig. Flere?

[*-*]

Kan dere ikke prøve å behandle særkullsbarn og fellesbarn likt, slik at alle arver og får nytt omtrent like mye? Det ville joe være naturlig. Det er jo du og din mann som bestemmer hvordan dere vil gjøre det i en deres familie.

 

Men det kan jo være naturlig med litt forskjell om særkullsbarna er store og fellesbarna er små da. Små barn vokser fort og syns dessuten det er stas å arve, store barn er det ikke alltid så lett å finne passene arveklær til og de har mer meninger om hvordan de vil kle seg. Innenfor rimelighetens grenser syns jeg kanskje derfor det er naturlig at det kjøpes noe mer nytt til store enn små barn - de små barnas tid kommer jo senere;)

 

Men selv om større barn/tenåringer er særere på klær og det etterhvert blir ganske umulig å prakke på dem klær de ikke har valgt selv, så betyr jo ikke det at de skal få alt de peker på. De kan få ting til bursdag, jul eller spare selv feks. Og skiutstyr osv er det jo fullt mulig å kjøpe brukt uansett alder.

 

Hvor dyre særkullsbarna hos dere skal være er det jo uansett du og din mann som bestemmer!

[Mortiletbittelitenurk]

Enig med Lindsay,

 

dessuten er det jo sikkert sånn at siden stabarn kommer "før i rekken" aldersmessig, så er det naturlig at de ikke arver så mye.

 

Jo tidligere barnet er født i rekkefølgen både blandt nærmeste familie og i resten av familien, jo færre har de å arve fra.

 

Er gravid nå, og vi har en datter fra samboers tidligere forhold, og regner vel med at vårt felles barn vil arve endel fra sin støresøster...

[vimsan]

Jeg har et særkullsbarn og han har et og vi har et fellesbarn. Fellesbarnet arver av sin storesøster (mitt særkulls) og det er da naturlig.. Hvorfor kjøpe nytt, når jeg har masse klær som nesten ikke er brukt fra før eller som er like fine? Noe er kjøpt nytt til fellesbarnet, men jeg ser ikke at det er behov for masse nytt, mens de "gamle" klærene arvet etter storesøster og mamma skal ligge på loftet til ingen nytte:-)

 

Men dette er nå slik jeg tenker:-)

[Anonym bruker]

Jeg kjøper en del brukt til felles, samt at vi arver fra slekt og venner også. Stebarna er ikke intressert i brukte ting og blir sure om vi stikker innom Fretex, og rister surt på hodet om jeg foreslår noe jeg finner der til en av dem. At de er bortskjemte er vel en forklaring.

 

En annen forklaring er vel som nevnt over her, at for å kunne arve må en ha noen å arve fra, og stebarn er jo gjerne størst og ikke noen å overta fra.

 

Men det som virkelig gjør stebarn dyre er jo at de skal ha to fullt utsyrte hjem. Greit nok at en kan flytte på et snøbrett fra et hus til et annet, men alt det andre som er i hjemmet skal det jo være to av. En ting er forbruket, det koster da det også, men bare det å ha to hjem, det koster veldig mye. Store nok hus, og store nok biler.

[Mortiletbittelitenurk]

Hvor mye dere må kjøpe dobbelt av, er jo avhengig hvor godt dere klarer å samarbeide, det er i hvertfall min erfaring.

 

Dessuten er jo ikke innkjøpene helt unødvendige, med tanke på at dine barn faktsik får arve. Og det må jo være det samme om de arver fra storesøsken eller om du kjøper brut fra Fretex?

 

 

[*-*]

Det kommer jo også litt an på hvordan barna har vokst opp. Hvis stebarna ikke er vant til å arve eller å få brukte ting så syns de kanskje det er vanskeligere. Mine stebarn har fått mye brukt i oppveksten, så her var det egentlig ikke noe tema før på slutten av barneskolen og arvete klær ikke nødvendigvis var sånn som de ville bruke. Men at de i blant får brukt skiutstyr er de helt inneforstått med, og brukte klær er også stas hvis det er noe de liker.

Samtidig får de jo nytt til bursdag og jul, og selvfølgelig klær som andre barn når de har vokst fra det de har. Dessuten har de en mor som er veldig glad i å skaffe klær, både brukt og nytt, når hun kan og det ikke er for dyrt.

 

Men vi har ikke dobbelt av fritidsutstyr, ytterklær, sko og alle sånne spesialting, det ville jo vært sløs med både penger og også miljø for den saks skyld. Jeg tror kanskje barna har litt mer klær enn gjennomsnittet, både fordi de har to hjem, men også fordi mor kanskje kjøper litt mer enn hun behøver. Men min følelse er ikke at mine stebarn er dyrere enn andre barn. Det de måtte trenge av ekstra ting jevner seg jo også litt ut fordi vi er to hushold som deler på det.

[Anonym bruker]

Mine unger får stort sett klær til jul hos sine fedre, spesial utstyr og ekstra dyre ting som u te tøy etc, har de self bare ett sett av, det er mitt ansvar. Faren til min yngste velge rå kjøpe bare dyre merke klær til gutten, som snart er ti, så det er hans ansvar at det er dyrt for de, jeg velger rimligere brukstøy, skjønner ikke poenget med merke hysteri.

 

Ski, sykkler etc har de her, hvis fedrene mener de må ha annet enn jegmener de trenger, så får de ordne det selv. Jeg ser ikke poenget med å investere i slalom utstyr forde fedrene skal på en tur per vinter, og vi ikke prioriterer slike turer.

[Anonym bruker]

Hi her

jeg syns det er topp at barn arver, jeg, felles eller ste. Jeg vil at mitt barn skal sette pris på det han får, og at han skal skjønne at ting koster penger og sette pris på det han får nytt. Det er det som irriterer meg. Vi sparer penger på at han arver, mens stebarna skal få nye skisko hvert år liksom... Enda de også har fettere osv de kan arve fra. Og i tillegg har de dobbelt opp, og glemmer å ta med fra mor til oss, og da kreves det at de får nytt å ha hos oss... Syns det blir for dumt og dyrt. Og de setter jo ikke pris på tingene sine heller. Mobil for eksempel blir mistet flere ganger i året og da virker det som de forventer at en ny skal ligge klar etter etpar dager... bare fordi de har skilte foreldre skal de bli bortskjemte? Skjønner ikke det, jeg...

[*-*]

Hvorfor kan de ikke arve skisko etter fetterne sine da? Det er da helt vanlig og ikke noe problem å arve skiutstyr, har ikke så mye med mote å gjøre heller.

Dette er det jo dere som avgjør! Hvorfor bestemmer ikke bare faren og du at barna skal arve skiutstyr etter fetterne sine hvis det er tilgjengelig?

[Anonym bruker]

Jeg irriterer meg over at han forskjellsbehandler barna, han bruker en mye større andel av sin inntekt på særkullsbarna sine, enn hva han gjør på fellesbarna våre.

Alle de faste utgiftene er jo et gode for hele familien, både særkullsbarn og fellesbarn. Hadde ikke han hatt særkullsbarna kunne vi også ha kjøpt både mindre hus og mindre bil. Nå er jo ikke særkullsbarna hans her hele tida, men når de er her koster de mye mer enn hva fellesbarna normalt koster. De spsier mer, det kjøres mer, og det brukes nok også mye mer strøm. I tillegg så betaler han jo fast barnebidrag, men stebarna kommer og går mer eller mindre som de ønsker, og det blir aldri tilbakebetalt for de nettene de faktisk ikke er hos mora. Tiltross for at det ikke er hennes varmtvannsbeholder som tømmes, eller hennes ovner som står på, det er ikke hennes bensin det kjøres opp, og hennes brød og melk de spsier.

Han bruker veldig mye av sin inntekt på dem, mye større andel enn hva han bruker på våre barn. De kommer ogsåofte å spør om penger til klær og utstyr, jakker, mobiltelefoner ol. Gjerne merkeklær. Men han kjøper aldri noe ekstra til våre barn.

 

Jeg ville innføre en ordning der han for alle disse ekstra utgiftene han betaler for særkullsbarna, skulle han putte tilsvarende i penger på sparegrisene til fellesbarna. Det er ikke fulgt opp. Men spør eldste stebarn om 200,- til tull, så får yngste stebarn tilsvarende, for han kan jo ikke gjøre forskjell. Men fellesbarna de går som regel uten.

Jeg mener jo at gir en 25,- kroner til et barn, når en faktisk har fire så koster det deg jo faktisk en hundrelapp.

 

I dag snakket vi om å gå på bading med fellesbarna, og han var litt negativ, for vi hadde egentlig ikke råd. Da kjente jeg at jeg ble sur. Tenkte nå for meg selv, hadde du puttet tilsvarende på sparebørsene deres så kunne vi reiste på badeland, og det med god samvittighet. Ofte er han litt negativ til alt sånn vi kunne gjort utenfor samværshelgene, for vi skal jo bli litt mer forsiktig med penger. Hadde nok vært meg som dro kortet mitt så uansett, så skjønner ikke hva han klager for. Når det er slik er det ikke noe fellesskap. Da blir det dem og oss.

[ana baroma]

Jeg hadde nok ikke krevd å gitt akkurat det samme til alle ungene, men kanskje det er på tide å gi dem ukepenger? Unger har ikek vondt av å spare til dyre klær og andre ting de måtte ønske seg. En annen ide er å lage en "kosekasse" for hele familien til bruk på for eks badeland. Der legges en fast sum hver uke. Man kan ikke glede seg helt over ting dersom man får alt man vil hele tiden uansett.

Dersom ungene er hos dere svært mye, så ville jeg nok tatt dette opp med mor, og sagt at vi må gjøre noe med bidraget. Dette er din manns oppgave, og dere sammen må finne løsninger som dere kan enes om! Begge må gi og ta, og begge må være tydelige ovenfor ungene.

 

Forøvrig koster nok store unger mer enn mindre, og en dag vil de store klare seg selv (får man håpe), og de yngste vil mase om penger til fritid og klær:) Så det jevner seg nok ut på sikt.

 

Men det viktigste er nok at dere snakker SAMMEN om ting, og finner løsninger:)

Lykke til!

[Anonym bruker]

hørtes veldig skjevt ut. Tipper biomor kommer billig ut av ordningen som Hi beskriver..