Ei som trenger tips ang overgrep.. Langt..

[Eplejuice Fødeklar]

Jeg har en samboer med barn fra før, og hun har blitt utsatt for overgrep.(Jeg vil ikke utdype alt for mye om akkurat det her inne da jeg ikke vil risikerer at noen kjenner igjen personer)

Dette skjedde før jeg møtte faren,(flere år siden, men jeg har blitt informert om det. Overgriper har betalt erstatning og sittet inne og er i nær familie av dattera.

Det er tydelig at hun sliter utrolig med dette enda, og har tvangstanker, dårlig konsentrasjon og ja- sliter veldig. Det hele er liksom et ikke-tema, og jeg har aldri hørt at noen har snakket om dette med henne. Vi trodde vel egentlig det gikk ganske bra med henne nå, men nå viser hun jo tydelig at det ikke gjør det. Det var faren som fant ut om overgrepene, så hun tør jo å betro seg til han vil jeg tro. Det er bare så utrolig trist å se en så flott jente bli så ødelagt! Selv om hun ikke er min datter sitter jeg her å gråter og vet ikke min arme råd. Havner liksom i en litt vanskelig og rar situasjon siden jeg på en måte ikke har noe med det, men på den andre siden har det. Jeg kjenner jeg har så lyst til å snakke med henne, men er så itvil om det bare vil gjøre ting verre. Jeg har et veldig godt forhold til henne, men har vel aldri snakket veldig dype og så alvorlige samtaler sammen. Som dere kanskje skjønner er jenta ganske gammel (tenåring). Hun har selvsagt værti kontakt med helsevesen og lignende etater ang overgrepet. Faren var inne på tanken om å kreve mer erstatning nå, siden hun sliter mye mer enn det som først var antatt. Men da må jenta igjennom ny runde med forhør ol, så det blir vel ikke noe av regner jeg med. På en side synes jeg det er tull at hun skal måtte igjennom en hel rettsaks prosess igjen (hun skal selvsagt ikke vitne mot overgriper, men må i forhør), men på den andre siden har hun fått en helt latterlig sum ( 60 000) hvis hun har fått ødelagt både skolegang og utdanning pga dette..

 

Hun driver ikke med noe fritidsaktiviteter nå så jeg foreslo til faren at kanskje vi skulle prøve å få henne til å begynne med noe slik. Hun har nemlig ikke så mange venner heller, så kanskje hun møtte noen nye venner og fikk hatt det litt gøy. Hun elsker å være sammen med barn, og det er så godt å se når hun holder på med lillesøstra si på 1 år! Da er hun virkelig i sitt ess. Vi har sagt til henne at om hun vil komme å bo her kan hun bare gjøre det, og hun må bare komme så ofte hun vil. Hun er jo så snill så hun får dårlig samvittighet for mora hvis hun ikke bor der, selv om hun har flere søsken som bor hjemme. Huff, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal og kan gjøre for henne..

 

Hvis det er noen som har noe erfaring rundt problemene jeg belyser her så blir jeg veldig glad for å høre om råd og tips til hva jeg/ vi kan gjøre for henne..

Hvis noen vil legge dette ut på skravle for meg er det bare fint.

Hilsen trist og bekymret reservemor.

 

___

 

Kopier og limt inn fra anonymform siden den som skrev dette ønsket det.