alvis Skrevet 14. januar 2009 #1 Skrevet 14. januar 2009 Jeg har i et par mnd nå lagt merke til at vår gutt på 3,5 år har blitt så vanskelig. Han protesetere på alt og er ofte sint og lei seg. Hjemme har det for så vidt gått greit men i barnehagen har han ikke hatt det lett. Jg har snakket med de i barnehagen og sagt at jeg er bekymret over at han er så annerledes og vanskelig i barnehagen. De ansatte syns også han protesterer mot mye. Så her endag før jul fant jeg gutten min sittende i garderoben alene. Der satt han fordi han ikke hadde klart å sitte stille når det var høytlesing. Det syns jeg var rart fordi han elsker å lese. Jeg og mannen min satt og diskuterte og da kom tanken frem at han kanskje hører dårlig. Og etter vi "kom på det" blir det mer og mer synlig. Han hører ikke når vi roper, han svarer ikke hvis vi snakker til ham og han virker som han er i en egen verden. Igår tok vi ham med til lege og forklarer problemet. Legen ser inn i ørene hans og sier "oi, oi hjelpe meg". Det viser seg at han har så mye vann bak tromhinnen på begge ører at han nesten ikke hører noenting. Mannen min sto på legekontoret, ca 1,5 meter fra gutten og sier med vanlig stemme " skal vi gå spise kake etterpå?" og gutten reagerer ikke engang:( Jeg er glad at vi fant ut av det og at vi nå kan snakke til ham på en måte han hører oss og at vi kan informerer barnehagen om det men hjelpe meg så dårlig samvittighet jeg har for all den uførtjente kjeften han har fått. Ikke rart at han har hatt det vanskelig i barnehagen. Stakkars gutten min.
Gjest Skrevet 14. januar 2009 #2 Skrevet 14. januar 2009 Stakkars gutten din. Men jeg synes veldig synd på deg også. Man får jo så dårlig samvittighet. Fikk tårer i øynene når jeg tenkte på han. Så flott at han nå får hjelp. Ikke så lett for de små å si ifra hvordan de han det. Lykke til med behandlingen!
metaMORfose Skrevet 14. januar 2009 #3 Skrevet 14. januar 2009 Som foreldre har man dessverre ikke noen magisk tavle hvor alle barnets problemer, fysiske eller mentale, dukker opp så fort det er noe. Som foreldre er vi heller ikke 100% rettferdige eller reale. Men når vi gjør så godt vi kan, og prøver å finne løsninger på problemene barna våre kanskje har, eller problemer vi selv har eller ting vi gjør, så er vi allikevel gode foreldre. Dere fant ut at gutten hørte dårlig etter et par måneder, det er ganske raskt skal jeg si deg. Ingen grunn til å dvele ved dårlig samvittighet, klapp dere heller på skuldern og vær fornøyd med at dere løste problemet og tok ting på alvor!
h@ppy elsker høstfargene :) Skrevet 14. januar 2009 #4 Skrevet 14. januar 2009 uff ja....skjønner at dere fikk dårlig samvittighet. Men fint at dere fant u av det, og at det nå bare kan bli bedre:)
alvis Skrevet 14. januar 2009 Forfatter #5 Skrevet 14. januar 2009 Takk skal dere ha! Vi skal på ktr om 3 uker og hvis ikke det ser bedre ut skal han få dren. Så det ordner jo seg og jeg skal love dere , meg selv og ham at skal bli bedre for ham frem til han kan høre oss skikkelig igjen:)
Gjest Skrevet 14. januar 2009 #6 Skrevet 14. januar 2009 Uff stakkar liten, fikk ordentlig vondt av ham når jeg leste innlegget ditt. Man skulle hatt synske evner innimellom altså :-/ Synes det var godt gjort av dere å komme på at han kanskje hørte dårlig og bra det var en årsak til hørselsnedsettelsen som det går an å gjøre noe med...
1prinsesse+1i magen Skrevet 14. januar 2009 #7 Skrevet 14. januar 2009 Jeg føler VELDIG med deg, har vært der selv! Snuppa her var en nydelig jente, morsom, aktiv, og alltid veldig med. Når hun da begynte i første klasse og bare blei mer og mer sliten, grinete, og lei så måtte det jo være noe, men jeg kunne ikke forstå hva. Hun var med på turning og når den var ferdig på ettermiddagen var hu så sliten at hu bare knakk sammen og gråt. Jeg tenkte og tenkte, men bare halvåret føre hadde hun jo vært på 5års kontroll og sjekka hørsel, syn osv. Men de fant nå ut etterhvert at snuppa var overlangsynt på det ene øyet og litt langsynt på det andre, det dårligste øyet hadde nesten sluttet å fungere og at snuppa hadde klart seg så bra på skolen og ellers var helt utrolig. Ikke rart at f.eks. balansering på turninga gjorde henne mer enn utslitt, pluss at hun hadde begynt på skolen med alt det fører med seg. Jeg hadde såå dårlig samvittighet, for all kjeft om at hu var så klomsete, "ikke surr sånn, den ligger jo rett foran deg", sa at hvis hu ikke orka turninga så måtte hu slutte osv..helt forferdelig. Men er også veldig sint på helsesøsteren som klarte å ta en synstest på jenta og ikke se at hu hadde 6,5+ på det ene øyet, hva med alle de andre barna som ikke er like ille da? Huff! Blei langt detta, men ville egentlig si at jeg føler med deg og gutten din, håper han/dere får det bedre nå!!
Mille** Skrevet 14. januar 2009 #8 Skrevet 14. januar 2009 Stakkars gutten din, og stakkars dere. Ikke så lett å vite hva det er som feiler barna våre når de er for små til å selv gi uttrykk for alt. Bra de fant ut av det nå da. )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå