Kan noen ha en litt defekt smertetreskel?

[Gjest]

Jeg er nesten litt bekymret for 4 åringen min nå jeg. Han har alltid vært en tøffing som vi har kalt det. Aldri skreket når han har fått vaksiner, kunne falle og smelle hode i gulvet flere ganger for dagen når han begynte å reise seg uten å kny og tåler generelt mye smerte uten å hyle opp av den grunn eller gråte. Selvsagt kan han også gråte og skrike, men da er det litt om ene ansatte i barnahgen sa: "Vis xx gråter, DA løper vi med en gang, for da vet vi at han virkelig har slått seg skikkelig!". I høst fikk han hjernerystelse og ble kjørt med ambulanse til sykehuset og greier (klarte ikke å vekke ham), men når han kviknet til og vi spurte hvordan han hadde det så sa han at han bare hadde bitte litt vondt i hode og virket i grei form, i følge legene skulle han jo hatt en heidundrende hodepine.

 

Nå var han og opererte ut mandler og polypper på mandag og alle som jeg kjenner som har tatt mandler, eller med barn som har tatt dem, samt dere her inne som har svart på innleggene mine, har beskrevet dette som veldig smertefullt. At han kom til å ha det vondt, vi måtte være raskt med å gi smertestillende osv, og mandlene hans var i tillegg veldig store. Vel... Når han var ferdig operert i 1-tiden på mandagen sov han til 8 neste morgen, kun avbrutt av noen få pauser der han kastet opp litt blod og sutret litt. Om morningen i går langet han innpå frokost, og så ble veneflonen fjernet og sånt i 11-tiden før han fikk reise hjem, da sluttet han jo også å få smertestillende gjennom den. Siden har han ikke fått noe heller. Han påstår at han ikke har vondt i det hele tatt, og jeg tror ham. Han er litt slappere enn vanlig, men ellers helt som seg selv. Spiser masse, snakker, ler, løper og hopper rundt (strever med å holde ham i ro, akkurat nå ser han tv og er da endelig i ro litt), sov godt i natt osv.

 

Dette kan jo ikke være helt normalt vel? Kjempefint at han ikke har vondt så klart, men...ja...blir jo faktisk nesten litt bekymret jeg. Vet at det finnes noen mennesker som ikke kan føle smerte, men det er jo ikke slik, han får jo vondt han også, men bare virker som han tåler vanvittig mye. De andre barna våres er overhode ikke slik, de reagererhelt normalt på smerte, eldste er vel endatil litt ekstra overfølsom og gråter lett. er 4 åringen som virker litt fysisk ufølsom her. Noen som har vørt borti noe lignende?

[Gjest]

Bra operasjonen gikk fint!

 

Har ikke opplevd helt tilsvarende, men her er det stor forskjell på hvor mye guttene tåler. Storebror på 4 år tåler lite smerte, og gråter fort hvis han slår seg bare litt (hyler hvis han biter seg i leppen f eks)

 

Minsten på 2 år er en helt annen type, og gråter ikke før han virkelig slår seg/ faller. Det skal sies at han nok har slått seg mye mer fordi han er fryktløs og går på, mens eldstemann er litt pysete og tar få sjanser :-)

 

Du kan jo evt høre med helsesøster eller lege hvis du er bekymret.

[ana baroma]

Det finnes nok noen som tåler langt mer enn andre - har sett eksempler på det før. Har opplevd en som gikk med beinbrudd i dagesvis uten å kjenne det som noe annet enn en liten forstuing. Det ble lege og sykehus da beinet hovna opp og ble blått:/

 

[Gjest]

Mennesker takler smarte forskjelligl, og enkelte tåler mer enn andre. Men finnes også en sykdom ( CIPA) som føer til at man ikke føler smerte, det er en svært alvorlig lidelse. De som har denne svetter heller ikke og har vansker for å regulere kroppstemperatur selv. Hadde det vørt noe sånt så hadde det vært oppdaget for lenge sia siden disse som lider av dette ikke føler noen form for smerte overhode.

[jordbær mathilda]

Sånn er eldste jenta mi også,hun tåler utrolig mye smerte.

Hun har derimot voldsom legeskrekk,og hun skjuler ofte hvor vondt hun har eller hvor syk hun er fordi hun ikke vil til lege.

Har hatt en del alvorlige tilfeller hvor legene virkelig har stilt spørsmåltegn ved hennes reaksjon.

Siste gang var da hun brakk armen i slalombakken,hvor hun ikke felte en tåre,hun konstanserte bare at armen var brukket.

Tok en halv time og få henne ned til sykestua,hvor dem ikke kunne gjøre noe da det var et komplisert brudd,tvers av i albuen.

Nok en time med amulanse ned til sykehuset,hun ble selvfølgelig tilbudt smertestillende ,noe hun avslo.

På sykehuset trodde de det nesten ikke da de fikk høre at hun ikke ville ha noe for smertene.

Jeg tror for hennes del at hun er livredd for å miste kontrollen på situasjonen og derfor vil ikke ha noe som sløver henne ned.

 

Hun kan derimot gråte og surve over "filleting" som krangling med søsteren og sånn...

 

Hun har altid vært sånn,hun er 11 år.

 

[Gjest]

Ja, er litt sånn her også, eldste er litt pysete og forsiktig, 4 åringen går på og satser på det beste, gir ikke opp selv om det kan være litt vondt.

 

Jeg begynner faktisk å vurdere å snakke med noen nå, synes dette grenser til å være unormalt jeg. Har stusset over ham flere ganger, at det virker som han tåler så veldig mye, men dette tok liksom litt kaken for min del. Er jo ikke noe problem sånn sett da akkurat, men ja, vi mammaer blir jo bekymret når ungene faller litt utenfor det vanlige ;-)

[Gjest]

Å, dette var godt å lese! Er jo akkurat sånn han her er, fint å se det er flere. Han gråter jo gjerne lett for andre ting, vis han føler seg urettferdig behandlet, krangler med broren osv, men når det gjelder smerte tåler han bare så utrolig mye. Kanskje han er litt kontrollfreak han også på slikt da? Tror ikke han har legeskrekk da, han oppfører seg alltid helt eksemplarisk når han er til lege og har ikke noe i mot å gå.

[Himmel og hav]

15 åringen min har vært sånn siden han var liten. Han opererte ned begge testiklene som 12 åring, uten at han fikk/ville ha en enestee paracet etterpå, han har skadet seg mange ganger, men det gjør bare ikke så vondt, sier han. Det eneste jeg kan komme på at han umiddelbart hyler av er vepsestikk.

 

Det er nok bare sånn, tror jeg, at vi er forskjellige der som i alt annet. Men i vår familie fleiper vi med at den ene fikk utdelt det som var av smerteterskel, for han andre hyler i tilfelle noe muligens kunne komme til å vise seg å bli litt vondt!

[Sjokoladekaka]

Smerte er jo subjektivt. Mine ungar trur eg har høg smerteterskel.

 

Har ei som opererte inn dren og fekk fjerna polyppar. Heilt fin etter oppvåkning. Høyrte ingenting om ubehag av narkose eller operasjonen rett etter oppvåkning, og heller ikkje seinare. Var berre tørst. Ikkje ein einaste smertestillande pga operasjonen. Ikkje groggy av narkosen eingang. Skulle eigentleg ikkje tru at ho nett var operert.

 

Vi har hatt mange episodar med ungane, som skulle tilseie hyling og gråt, men lite av det. Her er det snakk om kutt, brist i bein(med gipsing), "donaldkular" osv.... Eine hyler mest av synet av blodet, og ikkje smertene;)

 

Likevel er det jo sutring for andre ting, men lite pga smerte og ubehag. Til og med spysjuka går fredeleg for seg her i huset;)

[jordbær mathilda]

Det er litt skummelt med jenta her,da hun ikke sier ifra da hun ikke føler seg bra.

Hun fikk engang tannrot betennelse i en jeksel,hun sa ikke et ord om at det gjorde vondt.Det ble oppdaget da hun plutselig fikk en kul på kinnet og hadde 40,5 i feber.

Da var det krise en stund,da legene ikke klarte å finne ut hva som feilte henne,fremdeles ikke et ord om vond tann fra hennes side.

Hele venstre halvdel av fjeset hovnet opp og hun ble innlagt på sykehuset da betennelsen hadde spredd seg til resten av kroppen.

Så vi må ha haukeøyne på henne da hun aldri sier ifra,før det har gått lang tid og jenta har blitt skikkelig dårlig!!

[Gjest]

Ja, jeg forstår at dette kan være skummelt. Håper ikke vi får problemer med dette da, han er ikke akkurat så flink å dele det han føler med oss han her heller, er litt innadvendt av seg på slike ting.

[Gjest]

Så godt å lese at flere kjenner seg litt igjen her. Da er det kanskje ikke så unormalt likevel da, og det er jo beroligende! :-)

 

Nå sitter han her og ser Ole Brum og spiser saft-is. Selv om han sier han ikke har vondt, så skal han da få spise is likevel, hehe...

[Sjokoladekaka]

Eg trur noko av det med å gråte når ein slår seg osv, er tillært. Ein veit ein får trøst, og vil ha det. Då er gråten ein fin måte å få det på. Så klart ikkje alltid, men i nokre tilfeller:)

 

Og så høyrer ein jo best den som hyler høgst. Så då blir det det ein legg merke til.

 

Ja, la han kose seg med is:) Er nok godt det på ein kvardag.