Det var det :-(

[Toffefee]

Det var det jeg visste. Det var SA. Jeg var på UL idag, og der var det ingen.... Ble litt trist, må innrømme det. Men jeg visste det. Man får jo forventninger, selv om man vet at det KAN gå galt.

 

Jeg er likevel litt glad for at det skjer nå, og ikke senere. Det blir sikkert verre og verre jo lenger uti svangerskapet man går...

 

Så innmari kjedelig å begynne på nytt (selv om gubben gleder seg til alle forsøkene fremover!!! ), man starter jo på scratch igjen. Nå må vi innstille oss på nytt, og forandre forventningene våre...

Det verste er å ikke kunne snakke med alle om det. Men det vil vi jo ikke! Det er bare svigermor som vet, da hun måtte få vite hva i all verden jeg skulle til legen på søndagen for. Så fortalte jeg det til onkelen min, men han har jo ingen kontakt med familien min ellers, bare meg. Så ingen andre vet. Slik skal det være også. Får nok ingen medfølelse likevel.

 

Ok, vi kommer igjen, det håper jeg virkelig. Får bare være glad for at jeg slapp å dra tilbake og ta utskrapning.

 

Jeg levde nok litt stresset, så kanskje det var en høyere makt eller min kropp som ville si fra at jeg må roe meg ned litt....Jeg velger å se det slik, og roe meg ned fremover nå. Det er de viktige tingene som er viktig, ikke å være perfekt i alt. Så heretter senkes støv-på-hjernen- faktoren betraktelig.

 

Lykke til, dere som er i 1. trimester nå!

[ifie]

Ånei, det var trist...! Hvor langt var du på vei?

 

Heldigvis har du en kropp som rydder opp!

Lykke til med nytt forsøk!

[☠Diamanda Galas☠]

så trist å høre;-(

 

men husk, det er ingenting du har gjort som er årsaken til SA'en.kroppen er en fantastisk oppfinnelse som ordner opp dersom noe er galt med fosteret( hvor kjipt det enn er)

føler virkelig med deg, for jeg vet hvordan det er;-(

masse lykke til med videre prøving, og hper du snart er her inne igjen;-)

 

*trøsteklem*

[Toffefee]

Takk, det er så godt å dele det med noen.

 

Jeg var 6+4 uker på veg.

 

Jeg bebreider meg litt, det var sikkert NOE jeg gjorde feil.... Var det fyllekula før jeg ble gravid? Var det sjokoladen kvelden før SA'en? Var det biffen kvelden før? Var det sexen kvelden før der igjen? Var det treninga dagen før, selv om jeg bevisst tok det med ro? Var det stresset mitt? Angsten? Alderen?

 

Og så : "Skjer dette virkelig MEG???"

 

Takk til dere, og lykke til videre!

[Sigyn]

Hei Toffefee... Føler med deg :-( Tror det samme er i ferd med å skje meg nå (har hatt voldsomt med kynnere og rare vondter hele jula, og nå blør jeg). Jeg prøver å trøste meg med at det er naturen som ordner opp, og at jeg må være takknemlig for at det ikke skjedde lenger ut i svangerskapet. Men jommen er det rart, og tungt, likevel. Tenker også på alle de tingene jeg har gjort galt de siste ukene... Tok et par øl dagen etter unnfangelsen, røyka fram til tredje uke, spiste rare ting i jula... Var så inmari forsiktig i de forrige to svangerskapene, men denne gangen har det vært så vanskelig å knytte seg til det lille frøet i magen :-( Nei, nå skravler jeg fælt. Lykke til videre, Toffefee - det var det jeg skulle si!

[Toffefee]

Takk, Sigyn!! Hvordan gikk det med deg??? Har du fått sjekka?

 

 

[*toppris*]

uff, føler virkelig med deg! er store sjanser for at jeg joiner deg ikveld,.. lykke til videre, spiren kommer nok snart og da sitter den;)