Er barnet utsatt for vold eller har det ADHD?

[Piri]

Jeg lærte noe nytt i dag. Nyere forskning viser at de forandringene barn med adhd har i hjernenogså er å finne hos barn som er/har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold/overgrep. Medisinering av disse barna med adhd-medisin har samme virkning som hos adhd-barn.

Da må jo mørketallene for voldsutsatte være temmelig store! Jeg tenker på alle de barna som i løpet av 90-tallet og dette tiåret har fått diagnosen ADHD og blitt medisinert. Det er fullt mulig at det ligger andre årsaker til grunn for deres vansker.

Eks: Et barn som viser adferds-, konsentrasjons- og lærevansker blir henvist til ppt og utredet av BUP. Barnet får diagnosen ADHD og blir medisinert og viser bedring. MEN gjennom denne utredningen er det ingen av de nevnte instansene som har vært i hjemmet og observert, analysert og vurdert. Her befinner det seg en psykopatisk far eller en voldelig mor...Det er det bare barnevernet som har muligheten/makten til å tre inn i hjemmet slik.

Som lærer har jeg meldeplikt. Et ansvar man aldri kan ta alvorlig nok. Men jeg erfarer at man kvier seg for å melde fra. Bare det å levere en bekymringsmelding må diskuteres med kolleger i pluss og i mente. Man er litt redde for å trå over en grense som går mellom skole og hjem. At man kommer med ubegrunnede beskyldninger overfor en familie.

Med disse nye opplysningene og oppfordringene fra barnevernet om å ta kontakt med dem tidligere og kanskje dem i første rekke når man står overfor et barn med de nevnte vanskene, føler jeg at ansvaret vokser litt over hodet på meg. Er det bedre med en bekymringsmelding for mye??

 

[LivetErEnLek]

Hvor har du hørt dette? Hvis det stemmer, er det klart noe man må ta alvorlig, og da mener jeg at alle det burde lages rutiner hvor de blir en utrdening av alle hjem der det er snakk om en adhd-diagnose for et barn. Ser klart at dette vil oppleves som problematisk i de hjem der det ikke er noe problem og foreldrene vil nok føle seg feilaktig anklaget. Men det må i så fall komme i andre rekke, ungene kommer først. Hvis det du sier stemmer, vil det uansett bli enda mer tabu-belagt enn det er i dag å ha ett barn med en adhd-diagnose, og da vil jeg vil tro det vil føles godt å få en slik utredning og ha sitt på det rene. Vanskelig er det uansett.

 

Vi vet jo fra før at barn med tilknytningsproblematikk kan vise de samme symtomene som barn med adhd, men disse har ingen virkning av medisinering fordi problemet hos disse barna ikke ligger fysisk i hjernen men psykisk...

 

Når du skal sende inn en bekymringmelding til barnevernet og ikke, det må du selv avgjøre.

[Leamamma]

Hvor har du lært dette? Hvilken forskningsrapport har konkludert slik. Kunne godt tenke meg å lese mer om dette, for det er fryktelig interessant.

 

Meldeplikt som lærer, ansatt i bhg eller andre er et ekstremt stort ansvar. Jeg er personlig av oppfatningen at det er bedre med 10 meldinger for mye, enn 1 for lite. Mange familier trenger kanskje bare litt veiledning fra barnevernet før de er på rett kjøl igjen. Er det ikke bedre at de får den hjelpen så tidlig som mulig?

[Piri]

Var på et møte med barnevernet i dag.

 

Slevfølgelig er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Jeg tenker at for fremtiden når jeg står overfor barn med vansker, så er den første instansen å kontakte barnevernet. Om ikke annet så for å få råd og andre synspunter. De vil også koble inn ppt hvis det er nødvendig. Sånn sett vil jo en utredningsprosess kanskje bli lettere for lærere/bhgansatte.

[sprudle79]

Gammelt nytt for oss innen faget- men vil komme med en presisering: Barnet trenger ikke å ha vært utsatt for vold for å utvise samme symptomer som barn med ADHD. Dette er et meget komplekst emne og ingen forskning kan si entydig hva som skyldes hva med tanke på ADHD og vanskelige oppvekstforhold. Det som er sikkert er i alle fall at det er en kraftig overopphopning av familier med vansker innen ADHD-populasjonen. Det er utrolig vanskelig for fagpersoner og utrede ADHD der man også finner tilleggsproblemer i familien, og helt sikkert også enklere å si at det er ADHD heller enn familieproblemer....

 

Det er dessuten ikke riktig å si at bare "ordentlige" ADHD-barn vil ha nytte av medisinering. Faktisk vil medisinen kunne ha effekt også på helt normale, friske barn også.

 

Er for øvrig helt enig i deg over som mener at man er for nølende med å sende bekymringsmelding til barnevernet. Man har faktisk plikt til å gjøre dette ved _mistanke_ om forsømmelse, mens det virker som om mange mener at man må ha "ferdigetterforsket" saken for barnevernet før man melder bekymring.

Dessverre er min erfaring at barnevernet ofte mangler både kompetanse, midler og vilje til å sette inn de tiltakene som kunne utgjort en forskjell for barna på sikt....

 

Litteraturtips: søk på ADHD og attachment på googlescholar.

[Lektor Doppler med tillegg]

Har vært igjennom en adhd-utredning, og du verden som jeg har blitt vurdert som forelder. Og min mann også. Nei de har ikke vært her på samtale, men vi gikk i samtaler en gang i uka i nesten et halvt år, og fikk diskutert alt fra samliv til hvorfor jeg snakket mindre enn min mann i møtene.

 

Jeg kan heller ikke se hvordan man kan få en falsk diagnose med så grundig saksgang som det vi var igjennom. Ungen var også i samtaler når vi var i møter, noen ganger alene noen ganger med oss.

[Piri]

Takk for tipset.

Jeg vet at det ikke bare er barn med adhd som har nytte av medisinene. Men det jeg tenker på i denne sammenhengen er at om et barn som har vært utsatt for vold og blir medisinert, så vil jo ikke det hjelpe barnet. Det blir jo på en måte å "dope" barnet ned og vi vet jo alle at det ikke er den beste løsningen for noen som har hatt traumatiske opplevelser.

 

Hva er det du jobber med? Er du enig i at man bør kontakte barnevernet som første innstans?

[sprudle79]

Lektor Doppler: så flott at dere fikk grundig utredning! Det er dessverre ikke bestandig tilfelle alle steder...

Jeg jobber innen psykisk helsevern forresten. Ja, jeg kan være enig i at barnevernet kan være riktig å kontakte i første instans, men ikke nødvendigvis for å levere bekymringsmelding umiddelbart. De kan være gode å drøfte saken anonymt med først. Som lærer f.eks. kan man komme langt med å samarbeide godt med foreldre. Man kommer jo dessverre sjelden langt med bekymringene sine om man ikke legger til rette for godt samarbeid, selv om dette kan være veeeeldig vanskelig.

 

Jeg er bare delvis enig i at det er feil å medisinere barn der det er tvil om diagnose og tidligere opplevelser. Barnet kan ofte ha nytte av medisinens effekter og det kan ha positive virkninger på dets evne til å fokusere, og dermed også nyttiggjøre seg behandling/tiltak. Jeg mener ikke at man "doper ned" barn ved bruk av ADHD-medisiner.

[børdi]

Herregud, skal alle foreldre med barn med adferdsproblemer mistenkes for vold nå da???

Lurer bare på hvor denne forskningen har funnet sted hen?

Og NEI det er ikke bedre med en melding for mye.

Man skal være rimelig sikker i sin sak før man melder fra om noe sånt.

Terskelen i dette Kikkersamfunnet er altfor lav allerede.

 

[sprudle79]

Er jo ikke mistenkeliggjøring det handler om, men man kan jo ikke bare overse at barns atferdsvansker kan ha laaaangt flere årsaker enn ADHD? Og denne forskningen har funnet sted over flere år og gjennomført av flere anerkjente forskere og kliniske psykologer. Temaet er imidlertid ganske så komplisert, så det er vanskelig å gi et svar med to streker under.

Må forresten bare understreke at jeg på ingen måte tenker på bekymringsmelding til barnevernet første gang jeg treffer barn som er til ADHD-utredning. Men skal man gjøre en god jobb må man nesten ha blikket åpent for andre årsaker til atferdsvansker enn de mest åpenbare.

 

Og jeg mener fortsatt at det er bedre med en bekymringsmelding for mye enn en for lite... Konsekvensene for det barnet som trenger at noen er bekymret for det, og sier i fra, er så uendelig mye større enn for foreldre som det urettmessig blir åpnet undersøkelsessak på!