Hvordan ville DU ha reagert? Ang. venninne. Langt....

[Gjest]

Okey, skal prøve å forklare dette kort:

Min beste venninne er fadder på mitt barn, jeg inviterte henne og hennes samboer til dåpen til jenta mi. (jeg hadde ikke møtt hennes samboer før den dagen, men tok det som en selvfølge å invitere han også)

 

Denne venninnen fikk sitt eget barn nå i høst, og vi skulle dra nedover å besøke henne og datteren. Jeg tok det som en selfølge at jeg fikk ha med meg min kjæreste. (han er ikke far til min datter). Jeg så ikke noe lyst på det å dra med ei lita ei på rundt 6 mnd på fly alene for første gang, med vogn og bagasje. Og min kjæreste ville også være med. Vi snakket om at vi kunne ta inn på hotell hvis de ikke ville at vi skulle ligge over hos de.

Men når jeg og hun snakket om at vi skulle komme nedover, så nevnte jeg dette med min kjæreste også. Men hun ville ikke at jeg skulle ta med min kjæreste, hun var ikke klar for å møte han enda, og vi hadde vært sammen ei god stund.

 

Jeg ble ganske skuffet over dette. Hun vet hvor tøft jeg har hatt det som alenemor og alle problemer som har vært med BF.

Det ble ikke noe tur på oss, men hun skulle hjem til foreldrene sine like før jul og ringte meg og lurte på om jeg kunne hente henne på flyplassen, som er noen timer kjøretur fra der jeg bor. Selvfølgelig gjorde jeg det, sto opp i 4 tiden på natta med min lille jente og kjørte til flyplassen. Og vi var sammen alle 4 med barn den dagen, og da var alt bra mellom oss.

 

Saken er den nå, at om søndagen så så jeg at en annen venninne av oss hadde gratulert henne og samboern med dåpsdagen til datteren!

Jeg har prøvd å ta kontakt med henne tidligere her, men hun har aldri hatt så mye tid til å prate.

Så idag så sendte jeg henne en sms og lurte på hvordan det gikk med forbredelsene til dåp og når hun skulle døpes, da jeg ikke hadde hørt noe om hvordan det gikk med forbredelsene til dåpen osv, og om det var noe jeg kunne hjelpe til med.

Da fikk jeg til svar: "Vi hadde dåp på søndagen, men det har vært så travelt så jeg har ikke hatt tid til å ringe deg."

 

Vi har vært GODE venninner så lenge jeg kan huske og hun er fadder til mitt barn!! Jeg hadde ikke forventet å bli spurt om å være fadder til hennes barn, men jeg må ærlig innrømme at jeg trodde jeg koms til å bli bedt i dåpen til hennes datter.

 

Hvordan hadde dere reagert på dette?

 

*sikkert mange skrivefeil her men, gikk litt fort;)*

[Gjest]

Det er jo slett ikke sikkert de inviterte andre enn familie. Det er noe jeg ville sjekket før jeg ble snurt:)

For dersom det kun er familien, så er det kun familien.

[hit og dit]

Eg hadde ikkje reagert. Eg er vane med at berre faddere og besteforeldre kjem til dåpen (på samboer si side faddere, tanter, onkler og besteforeldre), og da hadde det vert unaturlig for meg og å invitere foreldrene til dei eg er fadder til. Tida før ein dåp er nok såpass travel og at det er ikkje lett å informere alle om at den skal finne sted.

[Mamman til 2]

Hun virker unektelig litt snål særlig med tanke på at hun ikke lot deg få ha med kjæresten din!! Men, jeg synes ikke det er rart du ikke ble bedt i dåp om du ikke er fadder. For meg er det naturlig å kun be faddere og familien.

[£adybird]

Jeg hadde blitt veldig skuffet. Hadde nok tat en prat med henne.

[Bettybu]

Dårlig gjort at hun ikke forteller noe om dåpen...

Men jeg hadde ikke forventet å få komme i dåpen til hennes barn.. Kanskje er hennes familie "Stor" nok til at hun ikke ber flere enn dem?? Jeg hadde ikke mine venninner i dåpen, der jeg er fadderen til deres barn..

 

Sært at du ikke kunne ha med samboeren, når vil det passe å møte han da?? Første møte vil jo være første møte, uansett når det skjer?? Dvs, det vil være det samme for henne om du og han har vært samboere i 2 eller 10 år??

[Gjest]

Forstår skuffelsen, og takk har opplevd lignende med ei tidligere venninne, MERK TIDLIGERE.... Har ingen kontakt lengre nå. Jeg blir neppe å invitere henne til noen komfirmasjon...og skulle vedkommende være her inne å kjenne til meg og mitt nick så får så være, jeg er skikkelig skuffet. Men folk forandrer seg og vokser fra hverandre, noen tror også de er litt finere enn andre. Trist, men slik er det.

 

er lov å bli skuffa når venner svikter på den måten, for å faddere velger man jo blandt dem man selv tror er sine nærmeste venner, derfor er det ekstra sårt når den vennen vender deg ryggen plutselig.

 

 

[Gjest]

Jeg synes ikke det med dåpen er rart. For oss er det også kun familie, i tillegg til evt faddere som ikke er i nær familie.

Vi tenkte heller ikke på å informere folk som ikke ble invitert, siden det er en "privat" sak.

Ikke noe jeg følte for å fortelle til alle, er heller ikke noe jeg spør andre om når de har barn i dåpsalder.

 

Men det med at hun ikke er klar for å møte kjæresten din? Hva i all verden var det for noe??

Kunne forstått det om hun hadde sagt "jeg vil gjerne at dere kommer bare dere to, slik at vi kan ha hele helgen uten å tenke på andre" enn at hun sier hun ikke er klar for å møte han?

 

[erteposen + 4]

Jeg hadde ikke tatt det som en selvfølge at kjæresten min var invitert, og stort sett så foretrekker jeg at venninner kommer på besøk alene. Det er mye mer moro. Om du sammenligner det med at hennes samboer ble invitert er jo en kjæreste og en samboer litt forskjellig. Hadde heller ikke forventet at jeg ble invitert i dåpen om jeg ikke var fadder. Var ikke i dåpen til nr2 til en av mine nære venner selv om jeg var fadder til nr1. Det virker jo igrunnen som desse episodene ikke er problemet, mer at du føler deg litt avvist/ikke satt pris på. Det er en følelse jeg absolutt forstår, og den er ikke god. Det er kanskje noe en kan prate om?

[Gjest]

Takk for støttende svar Ugl@.

Ja, jeg TRODDE virkelig at vi var beste venner jeg. Men der tok jeg grundig feil. Jeg inviterte heller ingen andre venner enn henne og samboreren til dåpen til datteren min. Og der var jo en grunn for at jeg valgte henne som fadder til mitt barn også.

Og hun ringte med opp etterpå, men da var jeg for skuffa til å ta telefonen. Hadde det vært ei "vanlig" venninne så hadde jeg ikke reagert.

Og det er godt mulig at hun er her inne også og kjenner meg igjen, men jeg bryr meg ikke om det.....

 

Og angående det å møte min kjæreste. Kjæresten min ble jo kjempeskuffa, det var han som maste om at vi måtte dra nedover og besøke de, og vi kunne ta inn på hotell slik at det ikke ble for mye styr og bryderi til henne.

[Gjest snoopidoopi]

Vi har kun invitert familie og faddere til dåpen, ikke andre....

[Gjest]

Ja; du har nok rett. Vi pratet lenge ut om det etter vår første "krangel" ang. å komme nedover til henne, men at jeg ikke fikk lov til å ha med min kjæreste. Er snakk om en ganske lang flyreise også.

Og da fikk vi rensket opp, og jeg fortalte hvordan jeg følte det. Alt var bra etter vi hadde snakket, og jeg besøkte henne nå i jula da hun var hjemme hos sin familie.

Men det jeg synes var litt rart var at jeg måtte komme før hennes kjæreste kom oppover og moren bestemte at jeg ikke fikk ha med meg min kjæreste på besøk. Jeg forstår jo det ang. moren at det er hennes hjem osv. Men jeg trodde virkelig hun ville hilse på min kjæreste også. Evt. at de kunne ta seg en tur til meg. Men, men...

 

Ser at det kan høres veldig barnslig ut og at vi er noen fjortiser men;)

[erteposen + 4]

Kanskjer er det mer naturlig at du introduserer kjæresten din over en øl på byen, to par ute sammen?

[Gjest]

Ja, det hadde jo vært noe. Men problemet er at hun bor i Bergen og jeg bor i Trondheim. Så det blir litt langt å dra for noen øl:)