Gjest amandine Skrevet 13. januar 2009 #1 Skrevet 13. januar 2009 Det lurer jeg på... Jeg er ordentlig byjente, mannen kommer fra et bittelite sted ved kysten. Nå bor vi i by og trives med det, men mannen lengter hjem.. Det gjør forsåvidt jeg også, dvs ikke til Oslo(egentlig hjemme for meg), men til alle "mine" der.. Tanker om hvem som skal ta seg av ting når foreldre blir gamle etc har begynt å melde seg og faktum er at vi bor langt unna... Nå bor vi tross alt i nærhet av flyplass etc. Mannen lengter som sagt hjem til bygda. Det nevnes i en spøkefull tone til stadighet, og argumentene er jo gode... Vi kan selge huset her og bygge nytt uten å ta opp lån, det vil jo igjen gi oss mye med tanke på fritid og mindre stress,jeg ser jo den, men... En ting er nå, tenker jeg, med små unger som har lyst til å være med oss, men hva om noen år når de flytter før de fyller 16 for de må vekk på skole? Hva sitter vi igjen med da? Stort hus og penger til flybilletter? Og så er det jo det at bordet fanger.. Reiser vi opp og bygger vil vi jo aldri få solgt igjen til en pris det går og leve med hvis vi ikke skulle trives. Da må vi starte på bunnen igjen men med et grisefint feriested ved kysten... Mye å tenke på... Og kan ikke diskutere med min kjære, he he han får ikke vite at jeg tenker på det engang! Det blir nok brukt mot meg:)
Maud Skrevet 13. januar 2009 #2 Skrevet 13. januar 2009 Å bo i utkantnorge vet jeg ingen ting om, men jeg vet noe om å bo sammen med én som lengter hjem til seg og sitt. Dessverre er det vanskelig å finne frem til kompromissene, det hjelper liksom lite å bo midt i mellom... Man kan jo gjøre som dere - å bo et helt annet sted, men det koster jo også noe med tanke på å få noe fra og gi noe til "ens egne". Min mann tenker også som din. Hvis vi selger huset her på Østlandet, kan vi kjøpe stort hus på hans hjemsted og ende opp gjeldsfrie. Da kan vi jobbe mindre og ha mer tid til barn og hverandre. Han er ærlig nok til å se at dersom vi flytter, vil det være svært vanskelig for ham å flytte derfra igjen. Så noen "prøvetid" er egentlig ikke aktuelt. Mine argumenter for å bli er Storebrors relasjon til pappa'n og hans familie, det at vi begge tross alt har nettverk her og jeg ikke har noen på hans hjemsted, dessuten er klimaet noe som holder meg igjen. Sant og si er det vel aller mest basert på følelser og begges saklige argumenter er noe som letes frem i forsøk på å forklare disse følelsene. Vi flyttet for et år siden og har pusset opp masse og selv om det har gått bra, har vi alle brukt tid på å finne oss til rette. Flytting er dermed ikke superaktuelt nå, men innimellom kommer det noen drypp fra mannen allikevel. Jeg tenker mitt, men sier minst mulig til mannen og han innser nok også at det er vanskelig å få med både meg og barna...
Gjest amandine Skrevet 13. januar 2009 #3 Skrevet 13. januar 2009 Så vi er i omtrent samme situasjon... Vet du, jeg tror jeg må innrømme at det verste nesten ville være å bo så nær alt hans og så langt fra alt mitt... Vi snakker virkelig utkant her he he.. Og akkurat nå her jeg sitter har jeg drit dårlig samvittighet for at minstemann på 3 mnd ennå ikke har fått møte oldeforeldre( dvs det er verst for oldeforeldrene, Knøttet gir seg vel en god...). Jeg har bare ikke hatt ork til å reise østover på besøk. Min søster har heller ikke møtt ham og kalenderen er travel. Har lovet vinterferien, men det er lenge til... Og nå er jeg alene hjemme hele uken, flyr som et pisket skinn døgnet rundt he he har PC'en stående i hvilemodus så jeg suser innom i farta.. Tenk hvis vi hadde bodd nærmere mine, da kunne jeg ha hjulpet søster med syke barn og jeg kunne fått hjelp av mamma og pappa når det knep.. Ikke lett det her! He he samtidig har vi bodd lykkelig sammen her i byen i 16 år, så har jo tilknytning her også etterhvert.
indigo Skrevet 13. januar 2009 #4 Skrevet 13. januar 2009 jeg veit lite om det å bo på landet, men er gift med en som har vokst opp på et lite sted, og som priser seg lykkelig for å bo i storbyen nå. han unner ikke barna å vokse opp på et sted der nærmeste venn bor opptil flere kilometer unna, hvor mulighetene for å delta i ulike fritidsaktiviteter er svært begrensa, osv. Jeg ville tenkt meg svært godt om, særlig hvis dere trives i byen. (nå får jeg vel opptil flere bygdedamer på nakken_!) byens mangfold har stor verdi!!
Gjest amandine Skrevet 14. januar 2009 #5 Skrevet 14. januar 2009 skulle gjerne hørt hva bygdedamene dine hadde å si he he. Jeg tenker og tenker og tenker.... jeg er jo vokst opp i Oslo så har ikke den erfaringen... Ridetimer på Skøyen er liksom ikke det samme som oppvekst på landet
Mormor Tralle Tone Troll Skrevet 14. januar 2009 #6 Skrevet 14. januar 2009 Jeg bor i "utkantnorge" og stortrives med det! Synes ikke det er noe stort problem at det er 1,5 km til nærmeste lekekamerat for guttongen. De drar hjem til hverandre rett fra skolen, eller så svinger jeg ham bort i helger, eller kompisene blir kjørt hit.De er jo mye sammen på SFO også da. Av fritidsaktiviteter så har vi skistadion 2 km unna. Dit kjører vi . Dere må vel stort sett kjøre de små på fritidsaktiviteter i byen også? For oss tar det 8 minutter å kjøre til nærmeste flyplass, sette oss på flyet så er vi i Oslo på 1,5 time. 16 km til butikken. Ok, men vi handler bare 1 gang pr uke, og det venner man seg fort til! Vi kan slippe ungene ut og akebakken er rett utenfor stuevinduet. Skiløypa likeså. Jeg er ikke avhengig av å gå på kafe å drikke kaffe. Det gjør vi av og til når vi er i byen fopr handle. Nærmeste by ligger 45 km unna. Der er det sykhus, pol og alt man ellers måtte ha bruk for. Vi har ren luft, slipper masse eksos og asfaltstøv. Om antten er det stille utenfor huset. Avogtil hører vi rev som bjeffer i skogen. Ørn ser vi daglig sveve over hustaket. Har bodd tre år i by da jeg gikk på "gymnaset" og det kunne ikke falle meg inn å flytte til en by igjen! Her kan ungene bo hjemme og ta skolebuss til byen når den tid kommer. De akn altså bo hjemme til de er ferdig med videregående. DErsom de velger linjer som finnes enten på den lokale skoplen 15 km unna, eller i byen 45 km unna. Utvalget er ganske stort. Vi stortrives.
Gjest amandine Skrevet 14. januar 2009 #7 Skrevet 14. januar 2009 Tusen takk for svar! Kjenner ikke så mange i den situasjonen, jeg. Er dette ditt hjemsted så du har familie og sånt i nærheten?
Mormor Tralle Tone Troll Skrevet 14. januar 2009 #8 Skrevet 14. januar 2009 Vi er veldig heldige sånn. Vi bor på hjemgården hans, med svigermor vegg i vegg. Vertikaldelt hus med åpen løsning så vi kan gå over loftet og inn til henne. Mamma og pappa bor drøye 2 mil unna! Barnehagen som lillemor går i ligger kanpt 2 km unna, 1 avdeling med totalt 12 barn pr dag. I alderen 13 mnd til 6 år! Fungerer kjempeflott. Skolen som guttongen går påligger 4 km unna. Grendeskole med 26 barn fordelt på 1-7 klasse. De er 7 i førsteklassen, 3 i andre og 3 i tredje. Fjerdeklasse består av 1 elev. Vet ikke hvordan fordelignen er i de eldste klassene. 1-3 har mange timer sammen. han ene fjerdeklassingen går sammen med 5 klasse. Men fåpr undervisning på sitt nivå likevel. Når de begynner på ungdomskole må de reise ned til kommunesenteret som ligger 16 km unna. Det tar ca 3 kvarter med buss fordi de må kjøre så mange omveier for å få plukket opp alle elevene. Mange veier og bare 1 buss fra den kanten av kommunen.
Gjest amandine Skrevet 14. januar 2009 #9 Skrevet 14. januar 2009 Ikke sant... Kjenner på at verste bøygen for meg er faktisk at "mine" er så langt unna. Dette dreier seg om en bygd , så naboer og noen barn er det, men iallefall 7 timer med bil til min familie... Og ungene her i huset spiller fotball, rir osv, så det er ikke forskjell her eller der. Opera og teater vil vi ha god råd til å reise til...
Maud Skrevet 14. januar 2009 #10 Skrevet 14. januar 2009 Jeg tror faktisk at bøygen er det helt følelsesmessige. Det å skulle være langt unna "dine" gjør noe med følelsen av trygghet og tilfredshet, det å føle at du hører til et sted. Eller kanskje jeg bare leser mine egne følelser inn i deg. Du illustrerer i hvert fall det jeg også kjenner på, at grunnene til å ikke ville flytte egentlig ikke er overbevisende gode. Opera, teater eller kaffebarer handler det i hvert fall ikke om! Ikke total stillhet heller. Jeg tror de aller fleste av oss gjør som deg og meg og Mormor Tralle Tone Troll - vi foretrekker det som er kjent for oss og vil helst velge det og så finner vi de rasjonelle grunnene som rettferdiggjør dette valget. Jeg tror du helt sikkert vil kunne finne deg greit til rette i en kystbygd nordpå (?) og at du og familien vil kunne lage et fint liv for dere alle. Men er det det du vil? Er det det som får deg til å føle deg tilfreds? Er det så viktig for mannen å flytte at det oppveier det det koster for deg? Jeg tror faktisk de aller fleste av oss er temmelig tilpasningsdyktige og klarer oss bra de fleste steder, særlig hvis vi er sammen med dem vi er glade i. Hvor det skal være, må bestemmes ut fra hvem som trives mest hvor og hvem som virkelig mistrives et annet sted. Lykke til med avgjørelsen!
Mormor Tralle Tone Troll Skrevet 14. januar 2009 #11 Skrevet 14. januar 2009 Men går det ikke an å ta en "prøveperiode" uten å brenne alle broer. Leie ut huset dere bor i nå, søke om permisjon fra jobb, leie hus i hjembygda til mannen eller i nærheten. Evt i nærmeste by! Også prøve å bo der f.eks et år i første omgang. Dersom du da finner ut at du enten trives eller mistrives går det jo an å flytte tilbake. Bare et forslag. Eldste datteren min har bosatt seg i sentrum av en by, og stortrives med det. Eneste negative for henne er at det er 90 mil hjem til mamma. Langt å kjøre og dyrt å fly. MYE billigere å reise herfra til Oslo som er nestne dobbelt så langt.
Gjest Skrevet 14. januar 2009 #12 Skrevet 14. januar 2009 Heisann jeg bor i utkant norge, i en liten bygd.Vi har bygt på gården der jeg kommer fra.Huset vårt er stort: Kosta mye mindre enn hva det hadde kosta med en leilighet i en by.Mannen min fikk tilbud om jobb i Oslo, men med bo kostnadene fant vi ut at med over en halv million i inntekt tjener han mer her med mindre lønn og myye mindre bo kostnader. Det tar 20 minutter med bil til nærmeste sentrum,men der finnes det meste.Og 20 minutter ja det bruker en gjerne raskt i kø kjøring i en by. Det negative er at vi bor langt fra hans familie, de bor i by på sørlandet.Men det positive er at vi har stort hus,,diger hage,naturen rett utenfor husdøra og likevel kan vi kjøre 20 minutter til nærmeste sentrum.I tillegg har vi kunnet leve på en inntekt når barna har vært små.
tebekaa Skrevet 14. januar 2009 #13 Skrevet 14. januar 2009 Jeg tror at for å kunne trives på et lite sted i utkant-Norge, så er det vel en stor fordel om man kan lære seg å sette pris på det som stedet har å by på. Da tenker jeg først og fremst på frisk luft og naturopplevelser. God økonomi og stort hus glemmer man fort å sette pris på hvis premissene for å trives ellers ikke "stemmer". Har du noen hobbyer som du endelig kan få tid til? Er det mulighet for fritidsaktiviteter som barna kan være med på og ha det morsomt sammen med andre? Mulighetene for et aktivt og givende liv er jo minst like store i utkant-Norge, hvis man ser de og setter pris på de. Jeg kommer selv fra utkant-Norge, mannen min også, og vi har flere ganger lekt med tanken på å reise tilbake. Men ikke for foreldrene våre sin del! De lever jo ikke evig - og vi skal jo isåfall bo der etter at de er døde også. Og leve våre egne liv.
Gjest amandine Skrevet 15. januar 2009 #14 Skrevet 15. januar 2009 Jeg tenker jo ikke primært på foreldrene mine, men må si at det ligger langt fremme. Har søsken som også er avhengige av hjelp og føler det veldig egoistisk å skulle bare tenke å meg selv? Skal også sies at foreldrene mine er knapt 60 og har antakelig mange år igjen:) ungene mine har også 2 par oldeforeldre i full vigør selv om de nærmer seg 90.. Jeg har selv vokst opp med ett sett besteforeldre i nærheten og ett sett langt borte, jeg synes faktisk det er litt sårt at ikke ungene mine kan ha tettere kontakt med mamma og pappa. Ellers må jeg jo nesten tilføye at hus og økonomi bare er bonusene, det dreier seg jo om hele pakken: tid, natur, fjell, hav, fotball og hest.. For min egen del er ikke mine hobbyer avhengig av bosted, og bredbånd finnes jo (nesten) over alt... Kunne jeg bare tatt med meg deler av østlandet i lomma he he
Gjest amandine Skrevet 15. januar 2009 #15 Skrevet 15. januar 2009 ...og Maud, du sier mye lurt......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå