Mamman til Mina og Sara Skrevet 13. januar 2009 #1 Skrevet 13. januar 2009 det har i grunn skurret litt i det siste, men trodde vi skulle klare å ordne opp i det, var blid som en sol i går jeg når jeg hentet han på jobb, og på de få minuttene det tar å kjøre hjem ble han drit sur på meg for et eller annet, åsså ble han i grunn forbanna for at han måtte være med å hente jentungen i barnehagen, så hele kvelden var krangling. han sa sitt, jeg sa mitt, han sa at nå var det slutt. stillhet i 3 timer, så gikk jeg å la meg, å det er ikke noe morro å skulle sove ved siden av en du ikke vet om du er sammen med eller ikke. kjørte han nettopp på jobb nå, uten at et ord ble utvekkslet mellom oss... jeeii:(
Misti Skrevet 13. januar 2009 #2 Skrevet 13. januar 2009 Høres ikke no bra ut. Høres ut som dere burde få dere barnevakt og snakke sammen.... Lykke til...
hopplaaa har to guttetroll:) Skrevet 13. januar 2009 #3 Skrevet 13. januar 2009 Enig med hun over. Lykke til..
Bring_it_on!!:)) Skrevet 13. januar 2009 #4 Skrevet 13. januar 2009 Uff.. Det er helt forferdelig følelse.. Men enig med de over her.. Ikke ta det for gitt og gi opp nå hvis det ikke er det du vil.. Skaff barnevakt eller prøvd i det minste og ta en seriøs prat sammen.. Masse lykke til.. =)
kokosyklus Skrevet 13. januar 2009 #5 Skrevet 13. januar 2009 Skaff barnevakt og forsøk å fikse opp idette uten å beskylde hevrandre for ting. Det er veldig dumt å krangle på den måten. dere kan ikke være uvenner, for barna sin skyld. ikke morro det der nei. God klem til deg!
Mamman til Mina og Sara Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #6 Skrevet 13. januar 2009 har prøvd å snakke med han i to mnd nå jeg, men han nekter å høre, nekter å gjøre noe med ting som gjør at dette ikke går, han skal fortsette å leve ungkars livet sitt, og det gidder jeg ikke å finne meg i. jeg er lei av at han er ute på fylla hver eneste helg, og ute og farter støtt i ukedagene, mens jeg er hjemme alene med to små barn, og han forlanger ditt og datt og blir sur om jeg ikke føyer meg, syntes jeg er verd litt mer enn det, og det sa jeg til han i går, da fikk jeg høre hvor ubrukelig jeg er, at jeg bare gjør ting halvveis. sier han som ikke har skiftet en bleie på mange mnd. fa.. heller
hopplaaa har to guttetroll:) Skrevet 13. januar 2009 #7 Skrevet 13. januar 2009 Det du sier nå setter jo ting i et nytt lys da, høres ut som han har et alvorlig problem med å innse at han er blitt familiefar. Dere kan jo få en time til familierådgivning, regner med de kan gi han en reality check hvis han ikke gidder å høre det ifra deg. Men for all del, ikke finn deg i å bli utnyttet av ham, du vil bare ødelegge deg selv og det er iallefall ikke godt for barna. Klem
Mamman til Mina og Sara Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #8 Skrevet 13. januar 2009 veit ikke om jeg gidder mer i det hele tatt, kanskje det er bedre å ha det jæ... en stund fremover å så for å ha det bedre etterhvert.
<3Lykkelig<3 Skrevet 13. januar 2009 #9 Skrevet 13. januar 2009 Kjedelige greier, håper det ordner seg for deg da Barnslig av han å ha taus leken mot deg syns jeg. Dere burde snakke om ting som voksne mennesker, hjelper ikke å dra fra det eller la hver å snakke om ting i det hele tatt. I ett forhold er det viktig å gi og ta, syns nå han burde ta mer hensyn til deg og ungene. Han er ikke lenger ungkar, siden han har deg og ungene sine. Hilsen en som er alenemor
Mamman til Mina og Sara Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #10 Skrevet 13. januar 2009 tror ikke lenger, jeg vet, jeg ble alenemor i går
line_n & sara Skrevet 13. januar 2009 #11 Skrevet 13. januar 2009 han høres ganske umoden ut, og selv om det kanskje ikke virker slik akkurat nå, er det kanskje like greit at du tar over skuta på egenhånd. nå slipper du å irritere deg over hans manglende innsats. ta kontakt med nav, familievern etc og få unna alt det byrokratiske, og få orden på hverdagen akkurat nå. hiv ut x, og gjenoppta eventuelle forhandlinger med han når han er voksen. (mentalt) veit at det er tøft, altså, alle brudd er jo triste greier, og med to små midt oppi det, gjør jo ikke saken noe lettere. håper det går raskt og smertefritt fremover, og at du kan glede deg til din nye hverdag! hvem hvet, kanskje dette er hva som trengs for at han vokser opp, og vil delta i familien?
Gjest Skrevet 13. januar 2009 #12 Skrevet 13. januar 2009 Virker trivelig og sympatisk han typen din.....(ironi)....håper det ordner seg for deg. Og husk, finnes grenser for hvor mye man skal tåle av partneren også, og det er normalt og forventa at en voksen mann og far tar ansvar for barna sine og hjemmet sitt på lik linje som kona/samboeren.
Gjest Skrevet 13. januar 2009 #13 Skrevet 13. januar 2009 Vel, livet som alenemor er ikke så ille Nå skal ikke jeg bagatellisere sorg over et familieliv som ikke ble noe av, eller frykt for fremtiden, men det å leve som alenemamma kan fungere helt fint det. Noen tøffe tak er det jo, men man klarer det man må. Dessuten er jeg overbevist om at det er bedre å være alene, enn ulykkelig i et forhold. Ønsker deg lykke til!
Gjest Skrevet 13. januar 2009 #14 Skrevet 13. januar 2009 Jeg er helt sikker på at du klarer dette;) Er nok fryktelig tungt midt i bruddet, men det å leve med en mann som ikke tar familielivet, barna og samboeren sin på alvor, er værre! Masse lykke til;)
Bægge dætern Skrevet 13. januar 2009 #16 Skrevet 13. januar 2009 noen ganger kan det være enklere å være alene og vite hva man har å forholde seg til enn å ha forventninger som aldri blir innfridd....... lykke til, ring noen som kan komme og gi deg en klem : )
Mamman til Mina og Sara Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #17 Skrevet 13. januar 2009 jeg vet det er vanskelig nå i begynnelsen, men jeg sitter bare å presser meg selv ned. hva skal jeg gjøre nå, hvordan skal jeg klare meg, for det tar jo evigheter før alle søknadene til nav er ferdig, bare tanken på at han en dag finner ei ny dame, som lissom skal hjelpe han med ungene mine får meg til å spy..
Mamman til Mina og Sara Skrevet 13. januar 2009 Forfatter #18 Skrevet 13. januar 2009 gleder meg til det vonde er over. ligger på soffan å håper han skal komme inn døra å si atte detta ordner vi. han pakka baggen og dro til foreldra sine i stad, klarte ikke være her over natta, noe jeg skjønner for jeg vet ikke om jeg hadde takklet å sove ved siden av han. Jeg vil ha mannen min tilbake....
Gjest Skrevet 13. januar 2009 #19 Skrevet 13. januar 2009 Ingen av dere høres jo lykkelige ut sammen..... så da blir det sikkert bedre hver for dere på sikt. Et brudd er alltid tøft tror jeg selv om man innerst inne vet at det er det beste. Ta tiden til hjelp og masse lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå