Trenger sårt tips ang overgrep.. Langt..

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer med barn fra før, og hun har blitt utsatt for overgrep.(Jeg vil ikke utdype alt for mye om akkurat det her inne da jeg ikke vil risikerer at noen kjenner igjen personer)

Dette skjedde før jeg møtte faren,(flere år siden, men jeg har blitt informert om det. Overgriper har betalt erstatning og sittet inne og er i nær familie av dattera.

Det er tydelig at hun sliter utrolig med dette enda, og har tvangstanker, dårlig konsentrasjon og ja- sliter veldig. Det hele er liksom et ikke-tema, og jeg har aldri hørt at noen har snakket om dette med henne. Vi trodde vel egentlig det gikk ganske bra med henne nå, men nå viser hun jo tydelig at det ikke gjør det. Det var faren som fant ut om overgrepene, så hun tør jo å betro seg til han vil jeg tro. Det er bare så utrolig trist å se en så flott jente bli så ødelagt! Selv om hun ikke er min datter sitter jeg her å gråter og vet ikke min arme råd. Havner liksom i en litt vanskelig og rar situasjon siden jeg på en måte ikke har noe med det, men på den andre siden har det. Jeg kjenner jeg har så lyst til å snakke med henne, men er så itvil om det bare vil gjøre ting verre. Jeg har et veldig godt forhold til henne, men har vel aldri snakket veldig dype og så alvorlige samtaler sammen. Som dere kanskje skjønner er jenta ganske gammel (tenåring). Hun har selvsagt værti kontakt med helsevesen og lignende etater ang overgrepet. Faren var inne på tanken om å kreve mer erstatning nå, siden hun sliter mye mer enn det som først var antatt. Men da må jenta igjennom ny runde med forhør ol, så det blir vel ikke noe av regner jeg med. På en side synes jeg det er tull at hun skal måtte igjennom en hel rettsaks prosess igjen (hun skal selvsagt ikke vitne mot overgriper, men må i forhør), men på den andre siden har hun fått en helt latterlig sum ( 60 000) hvis hun har fått ødelagt både skolegang og utdanning pga dette..

 

Hun driver ikke med noe fritidsaktiviteter nå så jeg foreslo til faren at kanskje vi skulle prøve å få henne til å begynne med noe slik. Hun har nemlig ikke så mange venner heller, så kanskje hun møtte noen nye venner og fikk hatt det litt gøy. Hun elsker å være sammen med barn, og det er så godt å se når hun holder på med lillesøstra si på 1 år! Da er hun virkelig i sitt ess. Vi har sagt til henne at om hun vil komme å bo her kan hun bare gjøre det, og hun må bare komme så ofte hun vil. Hun er jo så snill så hun får dårlig samvittighet for mora hvis hun ikke bor der, selv om hun har flere søsken som bor hjemme. Huff, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal og kan gjøre for henne..

 

Hvis det er noen som har noe erfaring rundt problemene jeg belyser her så blir jeg veldig glad for å høre om råd og tips til hva jeg/ vi kan gjøre for henne..

Hvis noen vil legge dette ut på skravle for meg er det bare fint.

Hilsen trist og bekymret reservemor.

 

[Anonym bruker]

Ingen som har noen råd?.. Eller som vil legge ut innlegget på skravle for meg?

HI

[Anonym bruker]

Har ikke noe gode råd egentlig..VIl bare si at overgrep mot barne er noe av det verste et menneske kan gjøre.

 

Håper det ordner seg til slutt..Tror det hjelper å bare vise at man er til stede...At man støtter opp om henne uansett..

 

En fritidsaktivitet må da være topp,- særlig hvis hun har lyst selv..Hun har kanskje behosv for å få prøve flere aktiviteter, ikke bli presset til å være med på det hun begynner på..

 

Kanskje er lagidrett bedre enn individuell idrett, da det der fokuseres på TEAM og lagarbeid og i yngre klasser så trener man og gjør ting sammen på en lit annen måte enn der hver enkelt trener for seg selv...Man kan velge litt om amn vil være anonym eller stikke seg ut...Litt mer enn hva man kan om man driver med individuelle idrett..Men det er min oppfatning da..Andre mener kanskje det motsatte..

 

Foreslå det for henne,- ikke nødvendigvis idrett heller, men sang, skuespill eller musikk???

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og forslag

 

Fortsatt ingen som vil ta seg fri fra kranglinga her inne på anonym forumet for å legge ut dette innelgget på skravle for meg?..

[Anonym bruker]

Jeg ble utsatt for gjentatte overgrep fra samme person som litta. Det eneste jeg kan si er at vi alle reagerer forskjellig på "traumer" om jeg kan kalle det det og utifra det trenger vi forskjellig oppfølging også...

[Anonym bruker]

Ja, det er derfor det hele er så vanskelig.. Da hun var i kontakt med helsevesenet når det skjedde hadde visst familien fått beskjed om ikke å ta opp temaet hvis hun ikke tok det opp selv. Synes dette var litt rart jeg da, for hun kommer nok aldri til å ta opp temaet selv.. Så da går hun rundt å bærer alt alene..

Tusen takk for svar

HI

[Anonym bruker]

Jeg fortalte det ikke til noen før jeg var voksen og traff mannen min. Jeg syntes han skulle vite om det før vi giftet oss for man vet jo aldri hvilke problemer slikt kan skape senere evt...

 

Jeg har ikke fått noen oppfølging, ingen "hevn", ikke noe.

 

For meg har den beste medisin vært tiden og at jeg har fått "glemme" det.

 

Ønsker ingen fokus på det. Ingen som graver og spør. Ingen som lurer på hvordan jeg har det osv osv. Ønsker rett og slett ikke at dette skal være endel av min hverdag

 

Om det er rett metode vet jeg ikke, mange advarer jo mot det, men jeg er 33 år og har klart meg godt her i livet forde.

[Anonym bruker]

Forresten; en "medisin" kom jeg på. Når jeg ble 14 kjøpte jeg meg min egen hund og jeg tror faktisk jeg kunne ha kommet på litt "ville veier" uten den bikkja...

[Anonym bruker]

tusen takk for at du forklarer litt hvordan det har vært for deg! Det er vel det vi er redd for nå, at hun ikke klarer å takle dette på egenhånd siden hun har begynt med feks tvangshandlinger.. De har en hund hjemme, men hun er nok mer en babyperson- elsker å være sammen med lillesøstra si (min datter). Jeg har hest og faren hennes spurte om hun ville lære å ri, og det hadde hun- så kanskje det blir hest istedet hehe.

Håper virkelig det ordner seg for henne.

Jeg vet det er mange som har vært igjennom slike ting som klarer seg helt fint alene og som ikke får noen betydelige problemer, men er litt bekymret pga at moren hennes sliter enda pga samme problemet.. Ønsker jo at jenta skal bli frisk og få et godt liv som voksen hvertfall.

Tusen takk for at du svarte! og godt å høre at du klarer deg fint

HI

[Anonym bruker]

Hvis hun har begynt med tvangstanker er det ille tror jeg. Hva med å kontakte fagpersonell for hjelp? Tror det er vikrig at hun har et fristed der hun bare kan være seg selv uten alle tankene og da er det godt å ha det hjemme. Også kan hun ta jobben med å bearbeide hendelsen sammen med fagpersonell kanskje. Slik at ikke alle alltid behandler henne anderledes eller spesielt om du forstår hva jeg mener. Også er det jo ikke sikkert moren er den rette medisin nei... Kanskje hun bare kan få seg en nettvenn i samme situasjon feks også...

[Anonym bruker]

Hei du!

Dette er ikkje lett.

 

Mitt beste tips til deg for at du skal få gode råd, er å ta kontakt med SMIH. Det er et senter for overgrepsofre og pårørende.

 

du kan finne info om de inne på www.smih.no.

 

Her treffer du flotte folk med mye erfaringer og kunnskap!