Noen gode tips ang hund og baby?

[rigmora]

Hei, jeg har en gordon setter på 8 mnd, og han er veldig snill selvfølgelig..men er veldig knyttet til meg og samboer. Han blir fort sjalu hvis vi har besøk osv...er vant til å få all vår oppmerksomhet. Vi har aldri sett han agressiv og han er heller ikke noen sta hund, men har jo hørt at man ikke skal stole 100% på en hund heller.. Er det noen som har barn og hund som har gode tips slik at hunden vår vil inkludere den lille babyen i familen når den tid kommer? Ønsker selvfølgelig at det ikke skal bli noen problemer rundt dette.. (Er fremdeles 10 uker til termin.)

[mamma til tre prinsesserღ]

Hei!

Vi har en gordon setter, men han var litt eldre da vi fikk vår første. Han var da 4 år gammel. Men han ble selvfølgelig sjalu. Vi hadde babyen inne på soverommet vårt og hunden lå egentlig i gangen, men det ville han ikke ha noe av. Så da måtte han også inn på soverommet. Ellers fikk han lov til å snuse på babyen når vi holdt henne. Vi jagde han ikke bort om han ville hilse på. Det er mange som anbefaler å ta med teppe/klær hjem fra sykehuset, slik at hunden får luktet babyen før den kommer hjem.

 

Hunden vår begynte å stikke av. Bare jeg lukket opp døra og skulle ut, smatt han ut og løp av gårde. Men det var for en periode og det gikk over. Så jeg tror det er viktig å ta den med ut nå du har mulighet til det. Ta den med på trilletur o.l. !

 

Vi er nå spente på hvordan hunden vår vil reagere på nr 2. Han er vant til å ligge i gangen igjen, så nå får vi se om han må inn på soverommet igjen!

 

LYKKE TIL!

[M.O.S.H.I]

Hei! Jeg har også hund og er som deg, veldig spennt på hvordan hun vil reagere på vårt nye familiemedlem!! Fyr på med flere tips!!!

[Endeligtobarnsmamma]

Hvis hunden deres er veldig vant med mye oppmerksomhet ville jeg begynt å venne den av med det med en gang. Det kommer garantert til å være andre ting som opptar dere etter fødsel og da kan hunden føle endringene for store rett og slett. Hunder er vanedyr, så tenk gjennom hvilke rutiner og vaner dere har nå som IKKE passer når babyen kommer, og gjør noe med dem gradvis nå slik at ikke alle endringer skjer pga det nye familiemedlemmet.

Ellers har jeg også hørt dette med teppe/håndkle som kommer hjem før babyen fra sykehuset. Ha det gjerne i senga deres før fødsel og i senga + på stellebordet etter fødsel. På den måten blir det lukt fra dere OG lukt fra den nye. Og for all del, hunden må få lov til å bli kjent med det nye flokkmedlemmet, eneste måten å gjøre det på er å la den snuse og slikke.

Det kommer nok til å gå så bra så Vi har forsåvidt selv en 5 år gammel hund som vi har brukt mange månender på å venne til et roligere liv der ting endres innimellom

[rigmora]

Takk for svar =) Vår gordon setter ligger også ute på gangen i buret sitt utenfor soverommet vårt.. håper at han kan fortsette med det ellers kan det bli trangt!! Men hvordan reagerte han når babyen deres begynte å grine? Hunden vår blir fort redd for høye lyder, så ser for meg at gutten vår setter igang å grine så begynner hunden vår å bjeffe (gjør det når han blir nervøs) og så er det igang...

 

Lykke til til deg også med nummer to =)

 

[mamma til tre prinsesserღ]

En gordon setter er jo en ganske aktiv hund, så det aller viktigste vil jeg tro er at den får de turene den trenger. Og at den fortsetter å få være en del av familien.

 

Hunden vår reagerte på de første smålydene babyen lagde og de gangene hun skrek i starten. Men det gikk ganske fort over heldigvis. Hvis dere har venner med baby, kunne det kanksje vært en mulighet å "utsette" hunden for barneskrik.

 

Men dere er kanskje to stykker hjemme i to første ukene? Da kan jo den ene ta hunden og den andre babyen hvis det blir bråk ved gråting? Slik at den ene roer hunden, da tror jeg den fort skjønner at det ikke er farlig. Men hunden vil selvfølgelig være veldig nyskjerrig på hva som har kommet i hus nå!

[Underveis -->]

Veldig enig med hun over som sier at man må endre rutinene før babyen kommer, og ikke etterpå finne ut at hunden plutselig nå ikke får lov til ditt eller datt (ligge i sofaen, få kos absolutt hver gang den vil det selv, ikke ligge i senga osv).

 

Nå har nok jeg et hundehold som de fleste ikke har, og ville aldri drømt om å ekskludere hunden på noen som helst måte. Han er min lille baby, kompanjong og konkurransepartner. Dette er heller ikke den gemene familiehunden (slik man ser for seg livet til en familiehund), så han er vant til mye oppmerksomhet i form av trening og slik. Heldigvis så er vi to som håndterer ham like bra og dermed kan dele på oppgaven med å lufte, lydighetstrene og kondisjonstrene (typisk mannen sin oppgave *hehe*). Slik må det også bli når Junior kommer.

 

Jeg kommer ikke til å ta med noe teppe eller noe slikt hjem før babyen kommer (pappaen da). Det skulle ikke forundre meg om han (hunden) allerede vet at jeg er gravid. Her kommer jeg til å hilse på hnden først, for å få gleden unnagjort, og så kommer vi til å sette Junior i bilstolen på gulvet og la hunden undersøke ham ferdig. Da regner jeg med at alt er greit og at vi kan fortsette livet.

Han kan komme til reagerer på nyfødgråt. Han ragerer veldig på alt av valpepip på tv, og han reagerte også på min vennines datter da hun var helt nyfødt og gråt. Da måtte han sjekke om noe var galt. Han vente seg til det/sluttet med det da hun ble litt eldre.

 

TIl slutt må jeg protestere på at hunder blir sjalu. Det blir de ikke! Sjalusi er en menneskelig egenskap som hunder ikke har. Derimot er enkelte veldig opptatt av at konflikter ikke skal skje og ser på det som sin oppgave å unngå at dette skjer. Du ser det samme når unghunder leker og voksen tisper (særlig) går imellom og skiller de før de bikker over i galskap. De holder altså leken nede på et normalt og kontrollert nivå. Det samme skjer gjerne når vi klemmer hverandre. Da kommer hunden inn og skal skille oss. Ikke fordi den er sjalu, men fordi det er unaturlig for hunder å være så nær hverandre og faren for plutselig krangel er overhengende. Her i huset er hunden min, og mannen min bli ikke av hunden ansett for å være min partner (som et alfapar f.eks.). Dermed hender det av og til at han blir urolig dersom mannen blir intim i visse situasjoner. Nei, i senga aksepterer han at far ligger ved siden av meg ;-)

 

En lignende situasjone skjer når katten vil oppå fanget. Det er altfor nært for hunden og han forsøker faktisk å sperre veien for katten når han ser han er på vei. Dette er ikke sjalusi! Å si det er sjalusi blir forferdelig urettferdig overfor hunden, synes jeg, fordi det er så negativt ladet og dermed kan man ekskludere hunden fra det gode selskap fordi den har "feil følelser". Det er viktig å la hunder være hunder og å tenke på hva som _egentlig_ ligger til grunn for deres oppførsel og ikke tilegne de menneskelige egenskaper fordi det forenkler ting for oss.

 

Har dere forresten tenkt på at gordonsetteren ønsket å være nær det nye familiemedlemmet fordi det er hele flokkens ansvar å passe på "valpen"?

 

Til Rigmora sin hund ville jeg satt meg ned på huk med det gråtende barnet for å vise hunden hva det er som lager lyden. Han er jo ikke redd barnet (får vi håpe), så det å se hvor lyden kommer ifra vil antakelig være klargjørende for hunden.

 

Dette ble langt, som vanlig når jeg snakker om hund *hehe*

[Gjest Tina-Mari m/Tvillinger!]

Vi har en liten blandingsterrier på 11 mnd. Blir spennende å se hva reaksjonen hans blir på gutta våre..

Men jeg skal få manne min til å ta med noe som det lukter bebis av før vi tar gutta hjem fra sykehuset. Det var et godt tips!

 

Vi skal ha eget rom til ungene. Bikkja sover i kurv på rommet våres. Og ofte har vi en katt eller to i senga våres også...

Men vi prøver å overse han litt..bikkja altså. Han får mindre oppmerksomhet når unga er helt ferske...Men vi driver å prøver å planlegger slk at han ikke føler seg glemt. Ikke kattene heller! De er sjalu på bikkja faktisk...han har kun bodd her i 2 mnd.

Vi har kjøpt kattenetting til sengene til gutta da..

 

Spennende altså...

[Gjest Tina-Mari m/Tvillinger!]

Ja...enda fleretips som skal komme godt med før vi tar med gutta hjem:)

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Vi har også hund, og er veldig spente på å se hvordan dette går. Eller jeg er vel egentlig mer skeptisk. Hunden er 10 mnd og blanding av schæfer og husky. Han er veldig oppmerksomhetssyk og veldig sjalu på meg overfor sambo. Kan kanskje ha noe med at han er vant med å være med ham på jobb hver dag. Men som sagt så er hunden veldig sjalu, og jeg er veldig redd for hvordan dette kommer til å gå når babyen kommer om 6-7 uker.

 

Han er også ganske "vill" av seg. Har mye energi, så han spinner ofte rundt her i stuen, og er nokså stor. I tillegg tar han opp labben på oss for å få oppmerksomhet, noe som ikke er bra. Han hopper en del på oss også. Vi fikk han for bare ca 6-7 mnd siden. Fant ut dagen etter at jeg var gravid. Hadde ikke skaffet meg hund hvis jeg hadde tatt testen litt før.

 

Men vi har iallefall nå begynt å gi ham mye mindre oppmerksomhet slik at han skal venne seg til dette, og har tatt sengen hans ut av soverommet vårt, slik at han har begynt å venne seg til å sove i stuen. Har også begynt å bare snu ryggen til ham når han hopper osv, men føler ikke at alt kommer til å bli noe lett når babyen kommer, og dette er noe jeg ofte tenker på..men håper jo at alt går bra da:)

[mamma til tre prinsesserღ]

Jeg tror også det kan være lurt å la hunden få se og lukte på babyen når den gråter, for å se hva som skjer. Men det kan kanskje være enklere hvis de er to!

 

Vi merket veldig godt at hunden ville passe på babyen vår. Han ville inn på soverommet, men det var for å være nære babyen. Og han la seg på gulvet ved sengen hennes da vi flyttet henne ut fra rommet. Ellers lå han ofte ved siden av vognen når hun sov ute på sommeren. Så de skal nok helst passe på det nye familiemedlemmet!

 

Vi hadde ikke med klut hjem fra sykehuset. Og jeg er også ganske sikker på at hunden vet at det skal bli en forandring. Hunden vår har forandret seg litt etter at jeg ble gravid denne gangen. Noe av det samme som skjedde da vår 1. ble født. Han skal plutselig passe på og ligge ved siden av sengen til jenta vår igjen nå. Har hørt flere som sier a de kan høre og lukte babyen inni magen!

 

[rigmora]

Det med at hunder ikke blir sjalu fordi det er en mennesklig egenskap har jeg faktisk hørt om før. Men det er lett å kalle det for sjalusi fordi det er sånn det lett kan oppfattes. Han blir lett stresset hvis vi har besøk hjemme, og slår seg ikke helt til ro igjen før vi er alene med han igjen. Men dette er egentlig ikke noe problem da... håper jo at hunden vår vil regne den lille med i flokken fort. Og vi er jo to som tar oss av hunden så tror ikke han vil få noen rutiner endret. Vi har hele tiden ikke laget f eks faste morgenrutiner, men forandret litt fra dag til når det gjelder rekkefølge på når han får mat,tur, tidspunkt han står opp på osv... så det kan jo være greit når den lille kommer...

 

Jeg har også tenkt på at det er lurt å inkludere han i alt som har med baby å gjøre. Har laget egen plass til han på rommet hvor vi skal stelle og bade den lille, og vil selvfølgelig aldri gå ut på tur med babyen uten at hunden blir med.

 

Hunden vår er fremdeles litt valp, så håper det gjør det enklere å godta ett nytt familiemedlem..

 

En ting jeg er veldig spent på er om han vil reagere noe anderledes på meg. Babyen vår ble unnfanget dagen før vi hentet hunden vår, og har hørt at hunder kan merke graviditet..så han kjenner ikke meg som ikke gravid.. =)

 

Er fint med tips og erfaringer!!

[Giinaღ]

Henger meg på her. Har en 6 år gammel amstaff handhund. Han er snill som dagen er lang, men er redd han er litt for mye "sjefen" i huset og lurer på hvordan han kommer å reagere på et nytt familiiemedlem. Vi begynte for noen mnd siden å bli strengere mot han; ligge i sofaen kun på kommando etc. Disse forandringene har faktisk gjort han noe frustrert fordi han graver i kurven sin og graver i sofaen hvis det er teppe der.

 

Veterinær sa iallefalll til oss at det er veldig viktig å inkludere han i ALT fordi han er vant til å være det eneste "barnet". Til dere som iallefall har hund i bur hjemme; vær glad dere har vært strenge på slike ting for det sparer dere for mye ekstrajobb når man får barn tror jeg. Det kommer å ta uker å venne vår hund til en baby.

[Underveis -->]

Jeg lurte også på om min hund kom til å forandre seg etter at jeg ble gravid, men det har han ikke. Når jeg tenker etter så er det ikke så rart heller. Er ikke typen til å være omsorgsfull egentlig denne hunden *hehe* Lurte litt på om han kunne komme til å ta meg mer i forsvar, men det har helvdigvis ikke skjedd.

 

Når det kommer til hverdagslydighet, så er jeg enig med Giina her. Det er utrolig praktisk å kunne be hunden om å gå å legge seg, eller i alle fall bare legge seg ned og være litt i ro. Her har jeg ikke hunden i bur, og har aldri hatt bruk for det heller, men han vet hvor senga si er og der må han legge seg når jeg blir lei av at han fotfølger meg (er NOE undertimulert om dagen pga min bekkenløsning og far som er i utlendighet).

Må forøvrig stolt fortelle om gårsdagen da jeg fikk ham til å hente slippersene mine i 2. etg, inne på soverommet, da jeg stod i 1. og ikke orket å gå opp trappen :-D Tror jeg må lære ham flere ord på ting. "Slippersene til mamma" er nemlig vel innarbeidet, selv om han også i går foretrakk kosegrisen sin først *hihi* Ja, vi snakker om en diger schäferhanne her. Det skal sies at han bare tygger tyggepinner beregnet på chihuahua, så ikke akkurat den store destruktoren akkurat ;-)

[Lillian m/4]

Ein ting eg trur er veldig viktig, er at man alltid hilser på babyen først om man har vert ute/jobb e.l... Da skjønner hunden at han har lavest rang, og det er viktig når babyen blir større.. Hunden skal ha lavest rang så man ikkje risikerer at den skal angripe babyen/barnet.

 

Hos hundefamilier er det alltid den som har høgst rang som blir hilst på først. Dette gjelder ulver også.. Rang er viktig.

 

Ellers så har vi også hund, men vi kommer ikkje til å gjere så mykje før babyen kjem, det gikk bra sist (storebror er snart 2 år.) Er meir skeptisk til katter eg da, hadde angst for at dei skulle legge seg over ansiktet til babyen å kvele han. Dei var aldri i samme rom aleine.

 

Uansett, lykke til.. Ting går som regel bra;D

[tlax]

Rang?????

 

Velkommen til 2009!

 

 

 

 

[mammaentilfilipemanuelFØDT:)]

Hei rigmora:)

 

Vi har også en valp på 8 mnd,en blandingshund av bla. buhund og noe mer uvisst.Er iallefall helt nydelig:)

For oss er denne hunden kjempe viktig da jeg er helt overbevist om at hun er grunnen til at jeg i det hele tatt ble gravid...

Vi prøvde i 4 år uten at jeg ble gravid,masse hormon kurer,kikhullsoperasjon og mange nedturer.

Bestemte oss på våren at vi nå ville skaffe oss hund etter å ha snakket om det i snart 10 år.

Jeg brukte et par mnd på å lete etter den perfekte valpen for oss og da hun var plukket ut og vi ventet på å kunne hente henne fant jeg ut at jeg var gravid!

Det var aldri et tema å avbestille henne da vi allerede hadde forelsket oss fullstendig i henne;)

Det har vært så koselig å ha henne i disse mnd og tiden har flydd.

Vi trener masse på div bla.ikke hoppe når vi kommer hjem,og noen dager går det bedre enn andre dager.

Hun sover nederst ved mine ben i senga vår(noe mange sikkert syns er det dummeste man kan gjøre),men hun er en del av familien og vi ser ikke dette som noe problem).

Hvis det blir for mye styr(jeg er jo oppe og tisser noen ganger om natten eller snur mye på meg) går hun ut og legger seg i sengen sin i gangen.Så jeg ser ikke dette som noe problem med amming om natten,da jeg er overbevist om at hun vil velge å gå ut fordi hun blir forstyrret.

Hun elsker barn,men har dessverre ikke fått sett henne noe særlig med babyer.

Vi kommer til å ta med noe hjem fra sykehuset på forhånd som hun kan lukte på å bli kjent med.

Jeg skal være forsiktig,men aldri støte henne bort fra babyen så lenge hun ikke gjør noe galt.Har bestilt oss lekegrind sånn at vi har et sted å legge han fra oss som hun ikke kan komme til.

Det er jo selvfølgelig kjempe viktig å aldri stole 100% på valpen.

De mener jo bare godt,men kan være ivrige og uvørne med labber osv...de har jo ikke alltid helt kontroll over lemmene sine,spesielt hvis de er glad!

Mannen min tar seg av turbiten nå og går to laaange skogsturer med henne om dagen.

Hun er heldigvis veeeldig avhengig av han;)

Vi kommer til å være veldig bevisste på å ikke støte hunden fra oss og passe på å inkludere henne.

Når jeg ammer og har babyen skal mannen min leke med valpen og gi henne oppmerksomhet også omvendt,så langt det lar seg gjøre selvfølgelig.

Jeg kommer til å reise ut et par tre timer hver dag for å være alene med babyen og gjøre som vi vil,og da vil valpen også få ro og hvile rundt seg.

Det er jo vanskelig å forutse hvordan det blir,så vi får bare ta en dag av gangen og ta det som det kommer.

Blir jo selvfølgelig en utfordring,men det tåler vi;)

Vi har begge vokst opp med hunder og det er kjempe viktig for oss at barna våre får oppleve den samme gleden.

Gruer meg litt til å være borte fra henne i tre dager,da hun er veldig avhengig av å ha flokken sin rundt seg.

Vet hun kommer til å sitte å se etter meg i vinduet og ikke skjønne hvorfor jeg ikke kommer hjem...

Men men.

Dette ble fryktelig langt,men syns temaet er veldig viktig!

 

Lykke til med baby og hund alle sammen

 

 

[rigmora]

Rang er viktig det når det gjelder hunder. Skjønte ikke helt hva du mente med at det er 2009, men hunder de ser på oss som flokken sin, og prøver hele tiden og være sjefen. Så lenge de tror at de er sjefen tror jeg at man ofte kan få en vrang hund. Derfor er det viktig at vi viser de at de er nederst på rangstigen. Vi viser det bla med at han må gå inn sist gjennom døren, og får mat sist.

[DesLykke08<3SepLykke12]

på besøk fra dinbaby=)

vi har en gutt på 5 uker nå, og jeg må innrømme atjeg var litt stressa for dobermannen vår på 10 år- også verdens snilleste hund. Han har jo vært 'alene' hele tiden og jeg har lagt merke til at han kan bli litt sjalu da vi har passet barn tidligere. da barnet fikk kos eller ble holdt, ville han også ha.. og hørte ikke på oss, da han ble snakket til. men.. da vi kom hjem med lillegull må jeg si at jeg var litt smått nervøs, om hva som kunne skje. vi ble fortalt at å ta med en bæsje bleie hjem tidligere var greia. vi gjorde ikke det, men vi lot bikkja hisle på og lukte (satt stellebordet i stua så bikkja 'kunne være med'.) ville selfølgelig ikke ha noe slikking, men det var det jo det første han gjorde for å hilse på.. det har også skjedd noen ganger når vi ammer, at han plutselig slikker i bakhodet for å hilse på. (ikke det at jeg liker det, men jeg vil jo ikke 'kaste' bikkja bort.. han må jo få lov til å 'være' med- tror det er veldig viktig- at han ikke blir 'jagd' bort.) det rareste er da mann og hund er på siste tur ute, har som oftest vi to andre gått og lagt oss.. døra er alltid litt på gløtt til soverommet, da gåt visst bikkja inn for først å se om jeg ligger i senga mi og deretter stikker nesa gjennom sprinkelsenga for å se om junior ligger der. husker første møtet mellom de to, da satt junior i bilstolen- trokke hunden skjønte helt hva det var opp i der.. snuste og skvatt da 'den' i stolen rørte på seg, og ble litt småredd.. hehe=) en stor 'farlig' dobermann, som ikke var så tøff allikevel..

dette ble jo veldig langt, men dette er ihvertfall min erfaring..

men som sagt, jeg stoler aldri 110 prosent på hunden.. jeg mener jo det er jo fortsatt ett dyr=)

[tlax]

Ang rang:

vær forsiktig og ikke lås dere i fakta fra 70 tallet og hund og rang. For meg er det like absurd som å lese om barneoppdragelse fra 70 tallet når jeg skal ha en baby i 2009.

 

Tidene og metodene forandrer seg likemye i forskning på hunder og oppdragelse som på barn og oppdragelse.

 

Rang der man tror at hunden hele tiden vil være sjefen og man må trykke den ned på rangstigen beskrives i flere nyerere forskninger som direkte farlig, og ikke noe å anbefale i det hele tatt når det kommer til hund og baby.

 

Dersom man utelukkende klarer å tenke at en hver atferd hunden gjør er fordi den lønner seg, så tror jeg både vi som foreldre, babyen og hunden kan leve et lykkelig liv sammen.

 

Ellers kan jeg anbefale www.canis.no som en god nettside for de som vil holde seg litt oppdatert på hund og oppdragelse ala 2009.

 

 

[Underveis -->]

Selv om jeg ikke er av de mykeste hundetrenerne rundt om, så må jeg nok støtte tlax når det kommer til rang. Rang er en altfor enkel forklaring på hunders oppførsel og det gjør oss slappe og late i vår hundeoppdragelse. På samme måte som begrepet "sjalu" så er også "rang" et begrep som passer oss mennesker utmerket, fordi det er så enkelt å argumentere med fordi vi kjenner det så godt selv, men for hunden er det helt skivebom. Oppdragelse og grenser skal man ha, men som regel dreier det seg om lydighet og ikke rang/dominans. Det at hunden ikke hører på deg når du gir den en kommando er som resultat av en eneste ting: Du er en dårlig hundetrener! Det har ikke noe med at hunden "klatrer på stigen". Ja, den tester om du faktisk mener det du sier, men som oftest så har hunden helt rett når den antar at du er inkonsekvent med beskjedene dine. Typiske eksempler er når hunden får lov til å gå i møblene til vanlig, men plutselig endres regelene når man får gjester.

Når det kommer et barn til så må man ha tenkt igjennom alle disss tingene. Keep it simple stupid, synes jeg er et godt ordtak. En hund er ikke ute etter å "ta deg" eller "ta fra deg lederskapet". Det er partnerskap. Jeg har ingen tro på at min hund tror jeg er en hund. Så lenge han gjør som jeg sier, så kan han tro han er kongen på haugen for min del!

 

Jeg synes det var kjempefint å lese både om dobermannen og om buhundmix'en. TIng er ikke så komplisert og vanskelig så lenge man tenker litt i forkant. Kjempelurt med barnegrind! Det at hunden slikker på barnet er forøvrig rimelig harmløst. Den bakteriefloranen er overalt i huset, og hos deg, men jeg vet at mange ikke liker det. Selv kommer jeg ikke til å bry meg noe om det. Synes det er koselig at hunden annerkjenner barnet på den måten.

 

Langt igjen ja... jaja..

[Gjest]

Det viktigste er jo og ikke eksludere hunden når barnet kommer hjem.

Dette er det første barnet vårt, og vi kommer til å gjøre det slik : Far tar med seg litt babylukt med seg hjem f.eks pledd eller bleie, og så setter vi f.eks babystolen med babyen i på gulvet, og lar hunden undersøke hva dette er...trenger nok å snuse og sleike litt ja

Dette er jo like nytt for han som for oss, å få en baby i hus.

 

Og hunden vår kom først, og er "babyen" vår (slik det sikkert er i mange tilfeller).Kan ikke plutselig forandre drastisk på ting da, etter at babyen kommer...det tror jeg det blir problemer av

 

Lykke til alle sammen,alt går sikkert supert!

[lulu81 <3 på overtid<3]

Hei hei allesammen, vi har litt under 2 mnd igjen til termin og jeg tenker og mye på hvordan det blir med babyen og hundene, for vi har to irske settere. Jeg tror at vi angriper det litt på samme måte som vi gjorde da vi fikk hund nr to. da hadde gammelhunden vært "enebarn" i 4 år, så det er klart det ble en omstilling, nå er minstehunden snart 4 år og gammelhunden nesten 8.

Det viktigste for oss er at hundene får vite at her kommer et nytt medlem til familien og at vi ikke skal ekskludere dem. de skal få hilse på og lukte på babyen, vi skal vurdere om far skal ta med hjem litt babylukt før vi kommer fra sykehuset.

En annen ting som er viktig for oss er at vi er trygge, vi har verdens snilleste hunder, men man skal aldri stole 100% på dyr uansett. Så vi har gått til anskaffelse av en ganske stor 6-kantet lekegrind med bunn, så kan babyen ligge på gulvet uten at jeg trenger være redd for at hundene blir for nærgående, eller tråkker i leker o.l.

Lykke til allesammen med baby og vovser:)