Jippi, beina blir merkbart bedre!!

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

jeg skrev inn på kronisk syke barn tidligere om hvor hardt det var med Alex og skinner, hadde da et annet nick;) Hverdagen har blitt noe bedre, men han sliter forsatt med å sov med dem, eller, han nekter å sove med dem! Men han er blitt merkbart eldre til sinns på de 6-7 ukene han har brukt dem, så nå er det lettere for meg å godta survinga, og han gråter mye mindre;) Så vi hadde en skikkelig bra natt hvor han faktisk hadde de på frem til halv 4, men da begynte han å gråte hvert kvarter, så da kapitulerte jeg;) men det er stooor fremgang!

 

uansett, var hos legen for kontroll av beina på fredag, og til min store glede var beina hans over all forventning! trodde jeg skulle begynne å gråte der jeg stod! vi har ikke fått brukt skinnen effektivt hele tiden pga stygge gnagsår, helvelser osv, i romjula var det så ille at jeg ikke kunne tøye engang, for han hadde så vonde hevelser. han hadde nemlig klart å hekte skinnen fast og nøkket føttene litt ut av skoene, og da ble det jo klem på helt feil sted... verste er at han nå har lært av denn hendelsen, så han prøver å få de av ved å hekte dem fast og dra... jaja, han er ihvertfall inteligent;)

 

men tilbake til legen, vi har da ikke brukt skinnen i nærheten av hvor mye vi skulle ha gjort, men alikevel var beina hans vannvittig mye forbedret! han hadde perfekt tøylighet i ankelleddet, og føttene gikk ann å tøye slik at han har flat fot:) AKKILES HAR FAKTISK FORLENGET SEG!!! Jippie!! legen trodde ikke sine egen øyne, han var sikker på at det kom til å bli mer operasjoner på akkiles, men neida;) Gutten min har virkelig kommet på bedringes vei! skal inn om et par måneders tid, og da skulle vi se på muligheten til å gå over til nattskinner allerede!

 

jeg er helt i lykkerus jeg:) er såå godt å få høre noe positivt om beina hans for en gang skyld! har bare hørt hvor vanskelige bein han har, og at dette kommer til å bli en laaaang og slitsom prosess. Ja, det er fortsatt slitsomt, men det blir jo mye fortere bra enn det noen av oss hadde turt å håpe på

 

gledeshyl fra en mor som nesten holdt på å gå i trassdvale;)