Fødsel etter voldtekt... noen som har erfart?

[mammaen til 2+1]

Hei..

 

Slik begynner det.. Sist sommer ble jeg overfalt på gaten og voldtatt. (Heldigvis for meg meldte overgrepsmannen seg etter 3 dager og sitter nå i fengsel.)

 

Jeg har klart meg overaskende bra, og har et lykkelig liv med min samboer. MEN selv om jeg klarer meg bra... og jeg ikke har fått noen problem med intime ting, har jeg blitt advart av flere JM at fødselen kan bli vanskelig og at jeg kan få reaksjoner som jeg aldrig hadde forestilt meg.

 

Derfor lurer jeg på.. er det noen av dere som har født før som har opplevd voldtekt?? Hvordan gikk fødselen??

 

Jeg har vært hos JM på føden og hatt en fødselsamtale, hvor vi ble enige om hvordan jeg ville ha det under fødsel, hva de kunne gjøre og hva som kunne bli problem for meg. eks ... det er helt uaktuelt at en JM holder meg fast eller tar spenntak og trykker på magen for å presse babyen ut. (dette sjer ikke ofte.. ) Jeg ser og for meg at det å bruke sugekopp og tang kansje vil bli litt ekstremt. Under hele overfallet ble jeg kvalt og har derfor endel angst hvist jeg ikke får puste.. dette kan det jo bli litt panikk av.. Men dette er ting jeg har tenkt over og snakket med både JM og samboer om.

 

Det jeg lurer på er det jeg ikke klarer å se for meg.. derfor skriver jeg her etter litt hjelp.

 

Velger å signere med nick da dette er noe jeg ikke skjems over! Det var overhodet ikke min feil at det skjedde... det er det aldrig i slike saker!! Håper noen har lyst å dele sine erfaringer med meg.. om ikke her så tar jeg gjerne imot PM.

 

Dette ble litt langt.. men det måtte det vist bli..

 

 

 

 

 

 

 

 

[lillebøllaspringmadrass]

hei! Jeg kan heldigvis si at jeg ikke kan dele noen erfaringer med deg på det området, men jeg vil bare si at jeg synes du er tøff som er åpen om det! Lykke til!

[Mage Mi Sa Jo]

hei vet ikke helt hva jeg skal si jeg. for jeg ble voldatt for en del år tilbake men det var 2 år før jeg fikk min første å jeg hadde ikke noen problemer under fødsellen,jeg kobler hvertfall ingen sammenheng. men du som har vert utsatt for dette nermere opptil kan jo kansje få en reaksjon aner lite om det da.

 

men håper at du får en god fødsel hvor dette ikke skulle ødelegge noe.

 

mener jeg leste inne på din baby en dagn om ei som fortalte at hennes førstefødte var et resultat av en voldtekt. men husker ikke om hun fortalte noe om fødselen i forhold til dette.

 

lykke til med den lille i magen og alt sammen.

 

[mammaen til 2+1]

Mitt barn er ikke et resultat av voldtekten.. !! forrige sommer er nå 1,5år siden..

[Mage Mi Sa Jo]

beklager at jeg utrykte meg feil for jeg trodde heller ikke det men det var i forhold til fødselen jeg tenkte da.

 

mente ikke å fornerme deg på noen måte.

[Mamman til Mia Camilia]

Ville gi deg en kjempe klem først. Trist at noen må oppleve slik!

[mammaen til 2+1]

Takk.. det er utrolig trist at vi jenter ikke kan få gå alene hjem om kvelden. Jeg var bare 50 m fra shellstajonen der vennina mi sto å venta på meg.

 

 

Til deg Drømmer om.. Trist at du har opplev det samme, men betryggende å vita at det ikke trenger å bli noen dårlig fødselsopplevelse av den grunn. Føler vel litt som deg at jeg ikke kopler de to tingene..

Jeg leste innlegget ditt litt kjapt i stad.. og svarte dermed litt kjapt. =)

Beklager.

[minimee->Trym]

Har opplevd å leve i et nedlatende forhold over 3 år tidligere. Samme personen prøvde å voldta meg for et par år siden, i mitt eget hjem hvor samboer var nede i stua!!! Forferdelig at noen i det hele tatt klerer å tenke i slike baner mener jeg... Jeg var heldig da ikke voldtekten ble fullbyrdet, men føler for alle som ikke er så heldige. Dette med fødsel har jeg over hodet ikke tenkt noe på, men jeg kan også forstå at slike traumer fort kan komme tilbake i en slik presset situasjon.

Prøv å tenk positivt frem til fødselen og det nye livet som kommer til. Hvis man blir opphengt i slike negative hendelser og påmint om det under fødselen, tror jeg det vil bare bli verre. Misforstå meg ret...

 

Ønsker deg lykke til!

[snart mor til 3 ;)]

hei..ja..jeg har blitt voldtatt jevnlig i 5 år i ett forhold..fikk en datter med han..og fødte normalt med han til stede..så brøt jeg ut og han måtte i fengsel i 4 år..så fikk jeg ny samboer og ble gravid på nytt..og jordmora mi hang seg veldig opp i min gamle historie..og fortalte det samme som di fortalte deg..litt sårt..for jeg følte jeg var ferdig med han og voldtektene,mens det var hun som rippa opp i det..dessuten er jeg i en annen by,en annen mann og en annen graviditet..jm kontakta føden og forklarte alt di ikke måtte gjøre og måtte gjøre..men da jeg skulle føde så merket jeg ingen mer sympati om du skjønner..."åhh..stakkars deg" men heller en supergrei fødseln nr 2..nå venter jeg nr 3 og skjønner ikke helt hvorfor det skal oppleves fælt å sette ett barn til verden når man har blitt voldtatt..men det er meg om det..

 

lykke til..tror du klarer det utmerket!!!

[erotica80 *3boys1girl]

uten å gå noe i detaljer på hva jeg selv har opplevd:) Så venter jeg mitt 4. barn i en alder av 28 år:))..og ingen av fødslene har minnet meg om de grusomme hendelsene som skjedde meg..Barna er jo noe vakkert og godt å se fram til,selv om fødsel og åpningstid kan være smertefult,så blir det på en annen måte:) Hold fokus på barnet du snart har i armene dine:) Jeg har ikke hatt problemer i forhold til mine fødsler..Lykke til..klem

[mammaen til 2+1]

Takk for at dere velger å dele litt av deres erfaringer med meg. Syns allikevel at det er trist å lese alt som har skjedd dere..!

 

Er innstilt på at det kommer til å bli en fantastisk opplevelse.. Som flere av dere nevner så klarer jeg ikke helt å se at det kommer til å være noen sammenheng mellom overgrep og fødsel.. men som JM sa det er det faktum at en ikke har kontroll som gjør at det kan bli skremmende.

 

Lykke til alle dere sterke snupper!!

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Jeg har opplevd voldtekter av 2 menn - han ene var et engangstilfelle (første gangen jeg hadde sex) og den andre var den daværende samboeren min over 2 år, som voldtok meg jevnlig over de to årene.

 

Jeg reagerte nok ved fødselen, ja. Det hele gikk veldig fort, og jeg følte jeg mistet kontroll over kroppen min. Når jordmødrene i tillegg skulle begynne å "plukke", ble det veldig mye for meg.

Jeg er gravid igjen, og er redd det skal bli vanskelig denne gangen også.

Jeg fortalte ingen om erfaringene mine i forrige svangerskap, og jeg prøvde så godt jeg kunne å "skjule" reaksjonen min under fødselen. Spør ikke hvorfor! Så jeg har ikke sagt til mannen heller at dette var vanskelig for meg... Nå syns jeg det blir så vanskelig å skulle fortelle ham om dette 1,5 år senere at jeg ikke får meg til å gjøre det... Ikke tør jeg fortelle jordmor om det heller, får håpe vi kan komme naturlig inn på det, f.eks ved at hun spør om jeg tenker på fødselen eller noe...

Håper at ting går bra for deg, og at fødselen ikke blir en kjedelig opplevelse!

[mammaen til 2+1]

Hei syns virkelig at du skal ta dette med JM. Du kan få en samtale til å planlegge fødselen slik som jeg. Og der fikk jeg gitt beskjed om hva som var greit og hva som ikke var ok. Du har jo vært igjenom dette.. så du vet jo hva som overhodet ikke var ok for deg. Mannen din trenger ikke vite dette dersom du ikke vil.. Det blir laget et notat som ligger sammen med opplysningene din som kun JM ser. De har jo opplevd dette mange ganger.. ønsker virkelig ditt sammarbeid.. for det gjør deres arbeid lettere også.