Trist og lei:-( Blitt alenemor

[Anonym bruker]

Da er jg blitt alenemor også..

Det er vondt, mn jeg vet at det er best for både mg og gutten min..

men jeg er redd..redd for å klare meg selv..jg føler mg så avhengig av han..

Vi har delt alt de siste to årene, har en nydelig sønn på 6 måneder sammen..

Lurer på hvordan jeg skal greie alt dette aleine.. tenker på hvor ensom dagene kommer

til å bli, spesielt kveldene..kommer til å sitte her helt aleine..

Jeg er bare 18 år, ikke at det har så mye å si..Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg livet.

alenemor i en alder av 18.. Trodde gutten min skulle få vokse opp med pappaen sin i hjemme,men det ble

dessverre ikke sånn..Jeg har skikkelig dårlig samvittighet ovenfor sønnen min siden det er blitt slutt mellom meg og pappaen hannes..Jeg føler meg teit, tenker folk kommer til slenge dritt siden jeg bare er 18år, fått en sønn, og allerede slutt med barnefaren..

Jeg har mistet mange venner etter jg ble gravid også.. tenker jg aldri kommer til å komme meg ut noe særlig mer..jeg er forferdelig husredd og hater og være aleine, men man blir vel vandt til det?

Jeg elsker han forsatt men vi passer ikke sammen.. Det gjør forferdelig vondt:-(

 

Noen av dere aleinemødre der ute som kan fortelle meg at det blir bedre?:-)

Føler dere dere ensom til tider?

Jeg tror jo det blir bedre etterhvert, men akkurat nå er alt grått og trist..

 

[<3Lykkelig<3]

Heisann, det gjør vondt i begynnelsen, men etterhvert på du bare godta tingene som det er.

Viktig å leve videre å gi sønnen din det han trenger osv, jeg er selv alene, men har aldri vært i forhold med bf etter at snuppa ble født.

Ble alene med magen når jeg var 4 uker på vei, det var jeg som gikk ifra exen min pga mange gode grunner!

Skjønner du syns det er fælt å tenke på hva andre kan tenke om deg, men det må du slutte med.

Du bestemmer selv over ditt liv, syns du skal være stolt over deg selv som har en skjønn sønn som du tar hånd om alene.

Jeg vet det er jævlig tøft til tider å være alenemor, spesielt når man er det 24/7 som jeg er, dvs ingen kontakt med bf.

 

Men du skal bare se inn i øynene til sønnen din så skjønner du hvor heldig du er

Lille nurket elsker deg for den du er og det er en herlig følelse

 

Har mistet endel venner jeg også, men herregud, de var ikke venner for venner stiller opp i tykt og tynt og bryr seg om hvordan DU har det.

Det er mye bedre med noen få gode venner! enn mange bekjente syns jeg da.

 

Når det gjelder ensomheten så ja jeg er det til tider, kan deppe skikkeli g noen ganger, men det er viktig å ha ting å finne på

På kveldene når snuppa har lagt seg driver jeg og strikker lappe teppe, scrapper, syr, ser film, har venninner på besøk.

 

Prøv så ofte du kan å invitere andre på middag såfremt du orker besøk selvfølgelig.

Det er så mye koseligere å spise sammen med andre + at man kan få høre litt skryt

 

Greit at du gråter, viktig å få ut følelsene, men ikke gjør det for lenge da kan man lett komme i depresive tanker ofte.

 

Håper du føler deg litt bedre etter å ha lest det laaange innlegget mitt

 

Klem fra

[Gjest marie-s]

For det første så blir det bedre og det er ikke så vanlig i dag at foreldre holder ut hele livet, når jeg ser på min sønn så er han blitt vandt til det at det ikke er noen pappa der men han er ikke forskjellig fra andre barn av den grunn, eller det vil si han er en tanke mer empatisk enn gutter på sin alder som bor med både mor og far.

 

Så til det andre og nå vet jeg at jeg kommer til å gjøre en del antakelser siden jeg ikke vet noe om deg, men det får du nå eventuelt rette meg på. Du skriver at du er avhengig av han og at dere har delt alt i 2 år, da går jeg ut i fra at dere flyttet sammen når du var 16 og var det rett fra dine foreldres hjem og inn til han? Vel i så fall så tror jeg du trenger litt tid for deg selv, du er ung så ikke tenk på noen ny type med det første bruk heller tiden nå til å ta kontroll over DITT liv. Du må kunne styre din egen økonomi, eventuelt ta en utdannelse og finne deg en jobb du liker og finne ut av dine egne hobbyer og interresser.

 

Hvorfor jeg sier dette er at jeg tror mange som er veldig unge når de går inn i et forhold på en måte utsletter seg selv litt noe man kan komme til å angre på senere. Så sett deg ned å ta noen valg når den værste kjærlighetsorgen har gitt seeg og bestem deg for hvilket forbilde du skal være for din sønn og hvordan du kan få det bra. En ting jeg kan skrive under på er at det dukker fort nok opp nye frosker å kysse og dessverre er det bare noen få som blir til prinser.