Flere som er lei Foreldre/svigerforeldre

[Mel_88]

Hej

 

Jeg sliter veldig med MAMMAN min!

Først når hun fikk vite jeg var gravid, skulle hun ikke fortelle det til noen før det hadde gått 3 månder.. Stolt mor å far ville også fortelle det videre til familie/kjente. Men vi fikk ikke sjansen. Hun fortalte alle hun kom på at hun skulle bli bestemor. Hun har fått lånt en sprinkel seng som hun har tenkt å ha hjemme hos seg når vi kommer på besøk.

Nå har det seg at foreldra mine bor i sverige, så er langt å kjøre hit. Hun har også tenkt å parkere her hos oss når ungen blir født.

Hun har tilå med pakket en bag klar som står i gangen, sånn at dem bare kan dra... noe jeg ikke har gjordt en gang...

Jeg synes mamman min er kjempe slitsom, her om dagen skulle henne ha nr til svigermora mi. Gud hva skulle hun med det!

Hun styrer å steller med alt..

Jeg prøver hinte med å ikke ha allt for mye kontakt å si nej til det som er mulig. Men føler hun stresser både meg å kjærsten min.

 

Noen som har noe svar???

 

NUSS

[lillebøllaspringmadrass]

[Cecilie`s mor]

synes mammaen din høres koselig ut,men forstår at det kan være slitsomt i lengden.går an si ifra til henne om at du ikke vil at hun skal komme rett etter fødsel.si at dere vil kose dere med den lille i noen dager selv før dere tar imot besøk.hun forstår sikkert det.

[Gjest]

Jeg skjønner akkurat hva du mener HI. Men du kan trøste deg med at mor mi er enda verre. Hu driver å leter etter leilighet til meg og samboeren sånn at vi kan flytte nærmere hu, alikevel vi bare bor ti min unna. (vi har selvfølgelig sagt i fra flere ganger at det er ikke snakk om å flytte men det går visst inn det ene øret og ut det andre) Svigermor strikker dåpskjole men mamma liker ikke at hu gjør det så hu leiter på nett etter en hu kan kjøpe til oss. Mamma har også kjøpt seng som skal stå hos henne. Man blir lei av folk som overkjører en så mye.

[Bare blåbær]

Syns moren din høres kjempekos ut jeg.. Ikke glem at hun også gleder seg over babyen.. Hun skal jo bli bestemor!!! ( og det er jo veldig stas, kanskje nesten like stor stas som å bli foreldre... )

Prøv heller å tenke på alle de som ikke har ei mor som bryr seg.

 

Men for all del, sjønner at det kan bli slitsomt..

 

Du kan også prøve å si det til moren din på en litt fin måte da, at du føler hun stresser for mye, og at det kan hende at dere har lyst til å være litt alene når babyen kommer...

 

Lykke til med baby:)

[Lisyan *overtid og utålmodig*]

Jeg skjønner hva du mener, selv om moren min ikke er like ille. Men dette er første barnebarnet hennes, hun elsker babyer og hun har maset etter barnebarn i et par år før jeg ble gravid. Jeg og mannen min har bestemt oss for at vi ikke vil ha noe besøk utenom besøkstiden på sykehuset og heller ikke noe besøk de tre første dagene vi er hjemme, men gruer meg veldig til å si det til henne.... Vil ikke såre henne, men samtidig kommer vi til å trenge tid for oss selv!

[Gjest Siiw]

Får helt angst når min mor sier at hun skal komme og være og hjelpe etter fødselen, hun liker ikke måten jeg gjør ting på. Uansett.

Hun bor 4 timer unna, så dvs at når hun kommer blir det døgnet rundt. Aner ikke hva jeg skal si, hun blir så lett fornærmet. Og det at jeg venter tvillinger gjør jo at jeg godt kan komme til å trenge hjelp, men ikke noen som skal overta og kontrolere alt.

Heldigvis er svigers ikke sånn, de hjelper gjerne. Men på våre premisser, feks er svigerfar her og maler nå

[SNURF 5 GUTTER]

Synest mamma din er koslig. Hører ut som første bestemor barnet ?

[Mel_88]

Jeg er takknemelig for alt bra å fint jeg har fått av mora mi. Men hun er så grusom, at Det var nesten som jeg ville ta abort, fordi hun henger å bestemer alt i livet mitt..

 

SÅ vet ikke hva dere synes om det,

Det å ha foreldra dine boende hos deg er koselig, men tenk når lille vennen kommer da, nok med at hun skal være med mor å far ikke med moråfar + besteforeldre i en leilighet på 60km.. døynet rundt..

 

Men er kjempe glad mora mi bryr seg i det hele tatt..

Men å bry seg om sånne ting at samboeren min ikke har vasket gulvet. osv er bare helt sykt irriterende... Det er hans leilighet. :-S

[BabyBlue]

Jeg skulle ønske jeg hadde mammaen min her litt, hun er litt mer forsåelsesfull...hun kan gå meg på nervene , men hun spør iaf alltid først om ting er greit.

Min svigermor derimot...er grusom. Hun ser på sønnen vår som om det skulle vært sambo når han var liten. Alt skal gjøres på den måten hun gjorde det på da han var liten. Alt det positive, alt fra første ord til første ting å mestre har han etter pappaen sin. Får han raserianfall eller noe er negativt så kommer alltid sp.målet. Sånn kan jeg ikke huske din far var, lurer på hvor du har det i fra.

 

I går kom svigerfar innom å fortalte meg hvor rund jeg hadde blitt...kjempemorsomt for meg å vite.

Når jeg fortalte han at jeg hadde begynt å jobbe fikk jeg til svar, åååh jeg trodde du bare gikk hjemme å spiste hele dagen jeg.

Har ikke lyst til å se han mer!!! Han er bare irriterende!!

 

Når de sier sånn så kjenner jeg at jeg savner familien min som bor 60mil fra meg

De er ikke opptatt av mine 20kg for mye eller at sønnen min har raserianfall...men de ser heller det positive i ting, å kommenterer aldri sånt.

 

Jeg gruer meg allerede til jeg skal føde i Mai, å vite at svigermor helst skal være den første til å ta på den ungen, å rope det med stolthet etterpå!!

Jeg kan ikke fatte å begripe hva jeg har gjort de for noe galt...jeg er ei oppgående jente som gjør alt for barna mine og jeg tar godt vare på sambo.

 

 

[nati, knotten & lille karamell]

Du må kutte navlestrengen, for det er tydelig at din mor ikke har/ønsker å gjøre det:)

[Mel_88]

Lykkelig bolla.... Uff så lei, det er sånn jeg føler mora mi skal. AT hun bare skal ta i ungen for å fortelle det til alle andre. Men det blir så vanskelig for deg, når du på en måte må være snill fordi det er foreldra til mannen din. lei meg på dine vegne.....

 

nati,knotten & Lille karamell..

 

Hehe ja man kan si det sånn borsett fra at hun er adoptivmora mi å vi har aldri hatt noen streng mellom oss

[*lilleme*]

åhhhhhhhhh, så godt å høre det er flere som sliter med mammane sine.... grrrrrrrr, hyl, vræl, snufs, blærk!!!

[EnNySpire:)]

Jeg sliter med svigermor! Hun informerer slektinger og venner om gravideten min før hun har fått vår tilatelse, og vi får ikke æren av å fortelle vår lille hemmelighet selv... I tillegg er hun så vannvittig masete, hun blir sint og fornærmet dersom hun ikke får sett barnebarnet sitt hver dag og hun forventer at vi skal komme på besøk 7 dager i uken... Jeg holder på å bli sprø! I tillegg prøver hun å "ta over" oppdragelsen til sønnen vår, blander seg i alt og respekterer ikke mine meninger.. Hun er vannvittig greit, men kan bli litt for mye! Og min samboer tørr ikke å kommentere noen ting til sin mor... Jeg blir gal snart!

[Figa]

Da datteren vår ble født, ville svigermor ha kontroll over henne som om hun var hennes datter. Hun ville bestemme hvilke tepper jeg skulle bruke i sengen hennes, hva hun skulle ha på seg, når hun skulle spise, hvordan jeg skulle holde puppen min når jeg ammet. Jeg fikk ikke "lov" til å kjøpe klær til min egen datter, det skulle nemlig hun gjøre. Da datteren vår ble to måneder ville svigermor begynne å gi henne frukt og grøt sånn at jeg ikke måtte amme så mye. Jeg sa til henne at det var helt utelukket og at jeg ville fullamme henne til hun ble seks måneder. Da begynte hun å le av hvor uviten jeg var. Jeg var jo bare barnet selv, sa hun, så hva visste da jeg? Hun ville slutte å jobbe den høsten (jenta er født i Juli) slik at hun kunne passe på vesla hver eneste dag!

 

En dag skulle meg og kjæresten se på bil hos en bruktbilforhandler, svigermor bestemte at hun ville være igjen i bilen med datteren vår, mens vi gikk og så oss om. Det var en stor, uoversiktelig plass. Da vi hadde funnet en bil som så rimelig ut (vi var langt vekke fra bilen vår), så jeg svigermor komme mot oss, uten vesla. Jeg så på henne og spurte hvor hun var, svigermor svarte "hun er i bilen". Jeg løp for å finne bilen og da hadde kjærringen gått fra den tre mnd gamle jenta alene og våken i bilen som stod i veikanten. Bildørene var ikke en gang låst, hvem som helst kunne gjort hva de ville med den lille jenten min (dette var i en stor by i Italia). Svigermor kom løpende etter, begynte å le og sa "gi meg henne". Jeg ga henne til svigermoren min, mens jeg sa rolig at jeg ikke likte at hun hadde latt henne være alene i bilen. Svigermor klikket, ga meg datteren min, sa hun ikke skulle ta noe mer ansvar for min datter, aldri mer holde henne og at jeg kunne fra nå av gjøre akkurat som jeg ville med henne. Tre dager etterpå fikk vi henne til å holde jenta igjen, men hun snakker fremdeles ikke med meg. Det er tre måneder siden.

 

Jeg er ikke bare lei av henne. Jeg tåler henne ikke. Blir sint bare jeg hører navnet hennes. Og vil helst være minst mulig i nærheten av henne. Nå må jeg slutte å skrive og summe meg litt, hvis ikke kommer jeg til å skrive veldig mye stygt og det vil jeg egentlig ikke for hun er jo tross alt moren til han jeg elsker. Så derfor vil jeg jo alltid være litt glad i henne. Men men.. At man kan bli lei av foreldre og svigerforeldre når man får barn, synes jeg er ganske forståelig. Mange som har alt for lett for å trø over grensen. Svigermor trødde ikke bare over, hun dreit i den.

[Trollunn]

Figà: Å HERREGUD FOR ET MONSTER TIL SVIGERMOR DU HAR!

Det DER hadde ikke JEG funnet meg i. Å dæven.

 

Det er så jævlig mange som sier "ja, men de mener det bare godt."

Men hvordan i HÆLVETE kan man være så sikker på at alle svigermødre mener det godt????????!!!!!!!!!!!!

Jeg tror noen kan være "trollete". Akkurat slik noen kvinnfolk kan være mot sine ekser.

[Mel_88]

Figa- Herre gud.

For en svigermor. Jeg misunder deg ikke i det heletatt. Det er jo din å samboeren sitt barn. Dere må kunne si fra på en rikigmåte.

 

Det med mamman min er mest jeg er så lei for å såre henne hvis jeg sier fra. Men DIN svigermor trenger å bli SÅRET når det gjelder denne saken. Hva skal hun med å holde puppen din??? Æssjj hun burde skamme seg.

Har du et nytt barn i vente? Der burde hun hvertfall sjerpe seg, hvertfall når dere har en fra før av. Tja jeg å samboeren min trengte ikke si det til noen vi heller nesten, mamma hadde fortalt til alle.

Jeg løp på en gammel lærer i matbutikken, mamma kom løpende å skulle snakke, og jeg snudde meg til samboeren min å forsette pante flasker. Alerede da hadde hun fortalt at jeg var gravid. Jeg synes ikke noe om det. Hva skal andre med den faktan, jeg kjente nesten ikke igjen min gammle lærer..

Det er vel mere greit å fortelle omverden når man ser det på magen, for da kan jeg liksom ikke late som jeg ikke er, men jeg kom nesten i 7 måndte før folk så at jeg var gravid.

Mamma kommenterer ting inmellom å, men i den pakken man fra Libro klubben. Finnes et lite hefte, der det står hvordan besteforeldre bør oppføre seg, eller ik. veldig bra. fakktisk.

Men den tror jeg ikke svigermora di hadde tatt akkurat.. hehe

 

Lykke til videre

nuss

[Figa]

Jeg tror vel egentlig det er verst for kjæresten min, da det er han som hele tiden må stå mellom barken og veden. Får ofte vondt av han, for jeg ser hvor stresset han er og hvor hardt han prøver, når vi alle er sammen. Det har ofte hendt at han har begynt å krangle med henne på grunn av meg (ofte har han til og med sagt ting til henne som han er uenig i selv, bare for å få sagt det jeg mener).

 

Det er vanskelig å sette grenser for de man er glad i. Men en eller annen gang må det bare gjøres. Jeg tror det kommer til å gå bedre med andremann enn med første (i mitt tilfelle), siden jeg allerede har tatt opp kampen med svigermor. Hun vet hva det er jeg ikke finner meg i og hun vet at det er en krig hun aldri kan vinne.

 

Om det handler om at hun vil det beste for oss eller ikke, vet jeg faktisk ikke. Noen ganger er det vel sånn. Andre ganger tror jeg hun kjemper om makt. Kanskje hun til og med er litt sjalu.

 

Lykke til med mammaen din. Du får prøve å snakke med henne. Si hvordan du føler det på en ordentlig måte og for all del ikke la henne misforstå deg!

[Mel_88]

tusen hjertlig takk <3

 

Lykke til du med nestemann =)