Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Bare gråter i kveld jeg. Mannen er langt vekk med mellomste på 4 år fordi mellomste skal operere mandlene i morgen, jeg alene hjemme med de to andre barna. Tenker og tenker på vesle 4 åringe min, savner mannen og føler meg pysete som gruer meg for å være alene med de to andre barn i to dager. Herregud, er det minste jeg bør klare liksom, men gruer meg likevel. Har gått veldig bra i dag da, mini var for en gangs skyld bare blid i dag og la seg fint i kveld, men jeg hater virkelig å være alene, spesielt nå som jeg er bekymret for ene barnet mitt som skal i narkose i morgen. Skulle ønske jeg hadde noen her *snufs* Bra jeg har internett og "dere" da jenter!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skjønner godt at du blir sippete! Hadde nok gått i stortutinga om jeg ikke kunne være sammen med ungen min om han skulle opereres! (Selv om pappan hadde vært med)

 

Kanskje du får motet litt opp når jeg forteller at jeg blir alene (har bare én unge da - men ikke lappen...) i 14 dager fra torsdag!?

 

Har en kjærest som reiser en del med jobben. Har jo vært alene før, men ikke med spire i magen (kvalm og trøtt og ekkel).

 

Det deiligste med at kjæresten er borte er at man får kjenne så godt på hvor glad man er i han - fordi man savner han så mye! Også blir det så deilig når han kommer hjem! Og tenkt så deilig det skal bli når du får klemme ungen din igjen! :)

Skrevet

Ja, er nok litt stortuing her ja, hehe *snufse litt til*

 

Du har rett i at det er noe positivt da, kjenner jeg nesten verker etter å kjenne mannens sterke armer rundt meg og kunne klemme gutten min inntil meg. Gleder meg sykt til å se dem igjen tirsdag ettermiddag!

 

Uff, forstår godt at du gruer deg ja! 2 uker er lenge det, spesielt når man er dårlig og har et lite barn. Føler virkelig med deg!

Skrevet

MIn mann jobber i nordsjøen med 14 dager ute og 4 uker hjemme.Veldig greit med de 4,men de 2 han er borte er ganske slitsomt nå som jeg er gravid og dårlig og har to unger fra før og jobb.Vet hvordan det er å sitte å sippe på kveldene,og syns litt synd på meg selv.Det gjorde jeg i forrige svangerskap også når han var borte.men det blir bedre uti svangerskapet for meg,virker liksom som hormonene roer seg litt når de bare har kommet seg på plass :D

Skrevet

Får håpe de stabler seg mer på plass etterhvert ja. Kan ikke huske jeg var så ille de andre gangene, dvs, jeg husker jeg gråt lett, men nå er jeg så amper også, blir så fort irritert, sint osv i tillegg til å gråte fort. Slitsomt!

 

Uff, mann i nordsjøen hadde jeg ikke taklet!

Skrevet

Kunne heller ikke tenkt meg mann i Nordsjøen, men er man forelsket nok så venner man seg vel til det meste! :)

Skrevet

Snakker om å bli sippete :) Jeg griner av å lese dette jeg.... Himmel altså. Mannen min dro på jobb idag. Skal kjøre i 7-8 timer med bil, og jeg er overbekymra. Men planen er heldigvis at han skal hjem igjen på tirsdag, så det er jo ikke så lenge. Lykke, lykke til med lillegutt's operasjon :)

Skrevet

Takk for det! Han skal inn senest kl 11 i morgen fikk jeg vite, muligens før. Kommer overhode ikke til å klare å konsentrere meg på jobb i morgen tror jeg, stakkers elevene mine, men det får nå bare stå til.

 

Nei, tirsdag er jo egentlig ikke lenge, men mer enn lenge nok! :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...