Depresjon eller bare barseltårer?

[*søtesmå*]

Hva skiller barseltårer fra depresjon?

Det er nå 3 uker siden fødselen og jeg har særlig den siste uken slitt med tunge stunder. Når mørket kommer og frem til storesøster har lagt seg rundt 20 synes jeg alt er umulig og vanskelig. Det føles vanskelig å se hvorfor jeg skal være fornøyd og glad og jeg tenker mye på hvorfor jeg i det hele tatt er her - hva er meningen? Er dette bare "forsinkede" barseltårer? Eller blir det nærmere depresjon?

De første to ukene ventet jeg nærmest på tårene - da storesøster ble født hadde jeg mer eller mindre samme følelse, men da med en gang jeg kom hjem fra sykehuset og kanskje i to uker eller noe. Denne gangen hadde jeg det bare fint (med unntak av å være ekstremt sliten og trenge mye søvn), men nå føles det ikke så bra.

Er det noen andre der ute som også sliter som meg? Hadde føltes godt å snakke med noen andre som er i samme situasjon. Jeg synes det er vanskelig å snakke med noen om dette - det er ingen rundt meg som har vært oppe i dette før og har ingen som jeg kan snakke med dette om. Er det en "magisk oppskrift" på hvordan jeg kan komme meg over dette

[Gidder ikke!]

Jeg syns ihvertfall at du skal ta bekymringene dine på alvor, snakk med helsesøster/lege.

Det er jo bare 3 uker siden fødsel, så det kan godt hende det bare er forbigående, men hvis det er sånn at du holder på å utvikle en fødselsdepresjon, ville jeg heller være føre var!

 

Er jo trist at du tenker at alt føles meningsløst, jeg kjenner følelsen!

Uansett så er det sikkert deilig for deg å prate med noen, kanskje en psykriatisk sykepleier på helsestasjonen? Du må huske at det er veldig mye vanligere enn man tror og at de er der for å hjelpe:)