barn og alkohol

[Anonym bruker]

Har desverre en pappa som er alkoholliker... men han er dog en oppegående alkoholiker. Han drikker veldig mye, men han har likevel en 8-4 jobb som han går til daglig, men når han kommer hjem er det rett på øl'en, før han legger seg rundt 20:30-21:00. Og i helgene går det i øl fra han står opp til han legger seg... Han drikker seg skjelden full i vekedagene, men i helgene er det verre...

 

Nå har lillebroren min som er 9 år, har komt til meg for å spør om jeg ikke kan snakke med pappa. Han sier at pappa drikker øl hele tiden, og liker ikke å være hjemme når pappa kommer fra byen, for da er han alltid full.... jeg spurte han om han har prøvd å prate med pappa selv om det, "ja, men da blir pappa bare sint.."

 

Han er overhode ikke en sint type, så om lillebroren min bare skrøner med at han har snakket med han om det, det vet jeg ikke. Han er verdens snilleste mann, og vil ikke gjøre noen vondt... i tillegg er han alltid blid som en sol.

 

Jeg vet hva jeg bør si og alt det der, men jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal formulere meg, og hvordan jeg skal fortelle det for å få han til å forstå at han MÅ slutte å drikke foran lillebror så lenge det plager han... Jeg har alltid sagt at han drikker mye og alt dette der, men han skjønner jo aldri....

 

Moren til lillebroren min drikker også en del, men hun drikker ikke i vekedagene, og hun drikker seg aldri full...

 

noen som har tips og råd?

[Anonym bruker]

uff vennen da....

 

jeg har hatt det slik med mine barn og deres pappa, kan egentlig ikke sammenlignes... men jeg tok kontakt med barnevernet... hvor de hjelper barn i slike situasjoner... og de hjelper også pappaer som ønsker til å komme seg ut av drikkevaner som ikke er bra for barn..

 

Jeg syns...(og vet at det er svært vanskelig.... og vet man må være uholdbart modig.. ) at du skal ta kontakt med barnevernet... ikke lett å ringe om hjelp når det gjelder din egen far... men det er også din egen bror det er snakk om...

 

i mitt tilfelle (hvor det gjaldt barnas far og ikke min egen, derfor mye lettere å be om hjelp...tror jeg) så fikk pappaen stor hjelp til å komme seg ut av drikkemønsteret sitt!! så de hjalp både barna og pappaen...

 

(han hadde også jobb osv...men drakk seg full hver dag..)

[Anonym bruker]

Tanta mi, altså søstra til pappa, har meldt de/han til barnevernet tidligere... men de gjør jo ingenting? vet ikke om de er under barnevernets register nå lenger, men de har ivertfall vært det tidligere...

 

tror ærlig talt ikke det er noe poeng i om jeg blander de inn... for de gjør ikke en dritt uansett.. og hva skal de gjøre ? ta fra han lillebror ? nei, det blir bare stress...

 

noe hjelp til å komme ut av drikkemønsteret hadde han aldri ville mottatt uansett... :-(

[Anonym bruker]

Noen flere som har råd å komme med ? please ?

[Anonym bruker]

absolutt ingen flere som har noen trøstende ord og råd til meg?

[Anonym bruker]

Jeg vet bare at barnevernet plikter å hjelpe. Faren din kan få "kniven på strupen" av dem; enten slutte å drikke eller at barnet skal ut av hjemmet. Det kan være i form av at moren flytter med barnet. Det trenger ikke være fosterhjem. Dette vet jeg har blitt gjort med andre alkoholikere, har sett det.

 

du kan prøve å snakke med ham, men tror du det hjelper? En alkoholiker går langt for å få det han vil ha, og for å slippe å stå til ansvar for problemene han påfører andre. Han vil nok glatte over det han kan, og minimere problemene. Han liker det som det nå er, og klarer nok ikke å se hva det gjør med gutten. Dessverre.

 

Du skal høre på din bror, du. Det er hvordan han opplever det, som teller i hans liv. Og årene går fort, så gjør noe nå. ikke vent og se hvordan det går.

 

Hvilke reelle valg har du?

[KristineMed2Sønner<3]

Huff, for å være helt erlig, så syns jeg det er ganske ille at du faktisk mistenker lillebroren din for å JUGE om at det er ille for han å bo med en pappa som er alkoholiker!

STAKKARS barn! Å noen av dere MÅ gjøre noe med det, om det enten er å ringe barnevernet, eller kanskje gi faren deres ett ultimatum om at hvis han ikke søker hjelp, så tilkaller dere barnevernet.

 

Kan lillebroren din være hos deg en periode? Om han vil det?

Hvordan er det med din mor? Er de sammen enda eller skillt? Altså, dette er IKKE bra for ett barn på 9 år. Dette er ikke bra for NOEN!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest svarene til deg, og jeg har ingen konkrete råd. Jeg hadde bare lyst å kommentere det du sa om din lillebror.

 

Min samboer driker også til tider litt for tett. Han karakteriseres neppe som alkoholiker, men kan ha perioder hvor han drikker alt for ofte og mye. Jeg bekymrer meg for at han skal bli alkoholiker, og jeg har flere ganger tatt dette opp med ham på ulike måter.

 

Han er verdens snilleste mann, både som edru, brisen og full. Aldri voldelig eller oppfarende. Men, nevner jeg dette med alkoholen og vanene hans, blir han irritert og sur. Antagelig treffer jeg et ømt punkt.

 

Jeg synes du skal ta lillebroren din på alvor, og ikke mistenke ham for løgn. Det er dessuten stor forskjell på å bli sint og voldelig, men for en liten gutt, er det jammen ikke lett å forholde seg til en sint pappa, når det er på denne måten.

 

At moren hans også drikker, gjør jo dette enda vanskeligere.

 

 

Kan du ikke kontakte AA eller titte på http://www.veiledningssenteret.no/ ?

Snakk med legen din, helsesøster på lillebrors skole?

[Anonym bruker]

Jeg ble trist når jeg leser dette...

 

En niåring skal ikke ha alkoholpåvirkede mennesker rundt seg! Det handler ikke bare om de er sint eller snill. Er de påvirket så er de påvirket! Tryggheten til barnet forsvnner. Når lillebroren din har kommet til deg for å få hjelp er det din plikt å prøve å skape forandring siden du er den voksne. Har du ikke muliget selv, så må du få noen andre voksne til å ta tak i saken. For broren din skal ikke ha det sånn!!!

 

På måten du skriver så lurer jeg på om du tror det er normalt at voksne drikker når barna er der.....? At så lenge de ikke er sinte og slår så er det greit...? Det faren din driver med er helt horribelt, det er ikke bare litt dumt...

 

Jeg mener ikke at DU skal ordne dette, men at du må få noen andre til å ordne det. Feks barnevernet eller andre voksne rundt familien som vet at barn og alkohol ikke hører sammen. Snakk gjerne med læreren til broren din, kanskje han kan hjelpe....

 

Fant en interessant link :

 

http://www.helsenytt.no/artikler/far_mor_drikker.htm

[Anonym bruker]

og ikke minst, lykke til!

[Anonym bruker]

Stakkars, stakkars gutt sier jeg bare.

 

Han kommer mest sannsynligvis selv til å bli akkurat likedan eller mye verre, dersom ikke noe blir gjort I DAG!

 

 

Hjelp han!

[Anonym bruker]

Jeg har desverre ikke flere råd...

 

men hvis han er meldt til barnevernet tidligere så er han i deres register... så en melding til vil jo bare styrke deres sak.. kanskje de kommer til å se enda mer nøye på saken en gang til?

 

Du kan snakke med pappaen din, gi han ett kompromiss.. slutt og drikk eller mist barnet ditt.... snakk med mammaen til broren din (visste ikke om dere har samme mamma) få hun med på det hele..

 

Det hjelper ikke å være snill når man er alkoholiker...men det vet du jo går jeg ut ifra...

 

masse lykke til

[Anonym bruker]

det høres ut som lillebroren din har min barndom. det er veldig vondt.

 

det verste er at det ikke vil hjelpe å snakke med dem men at det likevel ikke er en grunn til å unngå å snakke med han om det.

 

min far var altid super blid, ikke noen hissigpropp i det hele tatt. likevell forsto jeg godt at han ikke syntes det var greit at jeg sa at han drakk for mye at jeg ikke likte det og aat jeg forsøkte å hindre han i å drikke ved å nekte han det eller helle ut øllen hans han ble sint ikke slik farlig sint som andre. men for meg som var vant til en småfull og tullete pappa, så var det veldig skummelt at han over det kunne bli skuffet og streng. ville ikke snakke med meg når jeg sa slikt til han. jeg ble rett og slett avist.

 

jeg prøvde også å si slike ting som at hvis han var glad imeg måtte han slutte å drikke, det hjalp jo ikke stort da han var og er avhenging. jeg forsto jo ikke det men tok det da som et tegn på at han ikke var glad i meg sitt eget barn fordi han ikke klarte å la øllen ligge for min skyld.

 

var jeg eg ville jeg kontakktet AA de har støttegrupper for famile og barn av alkoholikkere også selv om ikke den aktuelle alkoholikkeren ikke er medlem hos dem. her kan dere få snakke om hvordan det er å være barn av en alkoholikker. og få andres støtte i deres sorg. dette gir ingen falske forhåpninger men støtte der dere er nå.

 

en annen ting jeg vil råde deg til er å gi broren din det tilbudet at han kan få komme å være så mye han trenger hos deg. lag enavtale med foreldrene om at han skal kunne sove hos dere også. så får hanet fristed.

 

du skal selvfølgelig snakke medfaren deres og fortelle han at det ikke ergrit at han drikker slik og gjerne foreslå feks. aa om han kunne være interesert. mest sansynlig vil han nekte totalt for at han drikker så mye. det gjorde og gjør min far. han har aldri innrømmet at han drikker mer enn normalt. og forsvarer sin drikking med alskens påfunn. fantasi har han.

selv om han blir sintogsamtalen ikke virker trenger han å hørehva dere har å si og hvordan hans drikking påvirker dere og deres forhold til han og andre.

 

men vær der for broren din så mye du kan. om du makter det. jeg fant mitt fristed og det var det som reddet meg unna mye som kunne ødelagt livet mitt.