jeg trives ikke i forholdet med sambo.

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke vært kjæreste med sambo mer enn 3 mnd så flyttet vi sammen. rett etter ble jeg gravid, det var ikke planlagt, men siden jeg er mindre fruktbar kunne jeg ikke ta sjansen å utføre en abort. at våres forhold ikke gikk permanent i oppløsnign med 9 månder med monster hormoner er utrolig. jeg fyttet ut en gang og resten var svangerskapet var veldig turbulent. tulla kom nå for 3 mnd siden. jeg trur jeg og sambo tar liksom holdt ut for i trudde at nr jeg ikke var gravid lenger ble alt som før. men nei da. jeg er nok blitt en annen persjon nå som mamma. ikke merbart, men jeg setter større karav til mannen min. han trur at jeg skal bli like gøy igjen. at vi skal ha det artig. vi kan jo det men det er vanskelig å dra vær helg ut på byen med en liten baby i huset.

 

nå har det godt så langt at stemingen i huset er laber. han snakker til meg som om jeg er mindreværdig. dette sårer meg og jeg blir ganske tilbakeholden når vi er med andre for jeg vill ikke at han skal snakke så til meg når det er andre der. '

 

jeg sier jo til han at sånn vill jeg ikke bli snakket til men da blir han mer trassig. han opfører seg som en i puberteten noen ganger. vi begge er 22 år og det var nok fortilig for han å få barn. han er litt umoden men jeg trudde han skaulle vokse i sin nye rolle som pappa..

 

jeg er nok ikke bedre selv. har ingen sex lyst. er ofte trist og ikke serlig til selskap for han. jeg klager mye på hans vilje til å delta i hustanden, som å vaske flasker rydde. men han vill jo helst sitte på datan og spille.

 

jeg har misstet all glede av dette forholdet og er i det kunn for datteren våres. selv om jg elsker han er forholdet så dårlig at det å elske nesten ikke holder.

 

hva kan jeg gjre for å få det til å bli bedre? jeg prøver å snakke rolig til han og si hvordan jeg har det men det hjelper ikke..

[Anonym bruker]

På meg høres det ikke ut som om du elsker han, tror du hadde følt det annerledes overfor han hvis du hadde gjort det...

Synes dere skulle flytte fra hverandre, høres ikke ut som om dere er ment to be akkurat.

Man har det bedre alene enn å ha det kjipt sammen !

[___]

Dere fikk veldig kort tid sammen til bare å være kjærester. Det forstår jeg godt at er vanskelig. Jeg synes derfor dere skal forsøke å lage en plan for å få alenetid og tid til å være kjærester sammen.

Hadde det vært mulig å skaffe barnevakt fast en gang i uka for eksempel slik at dette kunne være deres hellige morrotid?

 

En annen ting er at du sansynligvis er hjemme i permisjon nå ettersom jenta kom for 3 mnd siden. Det er en spessiel situasjon der man ofte får veldig lite vokseninpulser og blir ekstremt opptatt av barnet. Jeg ror det er en nødvendig fase man må gjennom som foreldre, men man er ofte ganske kjedelig å være sammen med for andre. Uansett hvor viktig man selv synes det er så er det egentlig svært få som er interesert i hvor mange ganger dit barn har hat avføring i dag i forhold til i går eller om hun nesten greide å snu seg rundt. Det kan være viktig å forsøke å snakke om andre ting, selv om det ikke er det du er mest opptatt av nå. (Gjett om jeg har slitt på det området selv.)

 

Hvilke ting likte dere å gjøre før dere fikk barn. Mye festing er vel ikke det som er enklest å kombinere med små barn, men mye annet lar seg ordne hvis man planlegger litt.

 

Et tips er også å melde seg på et samlivskurs. Det arrangerer de på mange helsestasjoner og tar spessielt opp den situasjonen dere er i nå, der dere skal endre forholdet slik at dere kan fungere som en fammilie, ikke bare som kjærester.

 

Når det gjelder sex så foreslår jeg at du bestemmer deg for at nå forsøker du å ha en god del sex selv om du ikke har lyst. Mange ganger er det en kneik å komme over før det fungerer godt igjen etter en fødsel. Hvis du ikke har direkte vont, at det bare er manglen på lyst som er problemet, så vil det å ha sex en del ganger ofte føre til at lysten kommer tilbake. Bruk glidekrem intil du får tenningen ordentlig tilbake.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

ja du har nok rett.. jeg syntes det er utrolig kjedelig at det kal bli sånn. synd at det skal bli sånn.. at ho skal aldi ha mamma og pappa sammne. det gjør så vondt i hjertet å tenke sånn..

[Anonym bruker]

tusentakk for fint svar. vi har barnevakt så mye vi vill. så jeg må prøve å få til noe. men han er så lite villig.

[Anonym bruker]

Bæsj på magen hans når han sover, også drar du og aldri snur deg tilbake.

[Anonym bruker]

Hei vi hadde det veldig likt som dere når vi fikk 1 ungen og tiden etter. men plutselig bare ordnet det seg...vet egentlig ikke hva som skjedde...jeg vurderte sterkt å gå fra han de første mnd etter fødselen men jeg elsken han for høt. (vi hadde også bare hvert sammen rundt 3 mnd når vi ble gravid) Men nå 7 år etterpå og med spire nr 3 i magen går alt så bra, jeg er glad det gikk denne veien for oss.

 

Men du må kjenne litt på magefølelsen. Om du er intresert i å investere i forholdet eller om det er noe igjen å investere i

[Anonym bruker]

takk for svar. jeg føler at vi begge trenger å endre våres være måte. gjøre noe drastisk. men det går jo ikke over dagen. jeg ønsker ikke at vi skal gå til vært vårt. selv om eg har sakt til han flere ganger at jeg nesten ikke klarer mer. det er ok i en dag så faller han til bake..

[Anonym bruker]

Du har fått noe gode råd som jeg håper du/dere vil prøve ut. Håper det ordner seg for dere. Der er ikka bare rosenrødt og flott å ha småbarn i hus heller. Ofte mangel på søvn og da er det vanskelig å konsentrere seg om å være kjærester og er en trette, så kan det fort bli høylytte diskusjoner og irritasjoner. Her må en virkelig gå sammen om å få forholdet til å fungere. En må kunne gi å ta. Klarer en ikke å finne ut av disse tingene sammen uten å krangle og at det tærer mer på forholdet, så finnes det hjelp å få. Det skal ikke alltid være lett å leve sammen, det går i bølgedaler hele livet. Det er heller ikke alltid løsningen å gå fra hverandre som er den beste i lengden. "Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet" er en ting å tenke på før en tar et slikt valg. Masse lykke til!