Dette var ikke noe lett... *snufse*

[Gjest]

Skrev jo et innlegg om at 4 åringen skulle opereres (mandler og polypper) på mandag, det innebærer reising i dag og innleggelse og utskrivelse på tirsdag. Vi bor veldig langt unna sykehuset og har bare en bil, så kun en av oss kunne reise med ham. Jeg tenkte jeg kunne reise, orket ikke tanken på å ikke være der med ham, men etter at jeg fikk tenkt meg skikkelig om og snakket med mannen ombestemte jeg meg. Jeg er gravid og ikke helt i form, har litt blødninger og bør ikke bære tungt osv og er nok ikke helt egnet til å være med. Jeg gråter lett for tiden, blir fort uvel, bør ikke bære ham (noe som nok må til) osv og er nok neppe en rolig og stabil voksen å ha med seg, så pappen er nok bedre egnet.

 

Så, nå kjørte de i sted og jeg er alene tilbake med 6 åringen og 1,5 åringen. Var så utrolig tungt å se dem dra. Den spretne lille 4 åringen min som ikke forstår det vonde han skal igjennom, og så skal jeg ikke være der for ham og holde ham i hånden, føler meg som en elendig mamma akkurat nå *snufse litt* Vet jo at dette er til det beste for ham, å ha pappaen med i stede, men ååå..savner ham alt. Akkurat nå hater jeg å bo her vi bor altså! Tirsdag føles så langt unna... Uff, måtte bare få det ut. Sutrekoppen som jeg er nå for tiden.

[meg & to små vampyrer]

Uff, skjønner hva du mener.

 

Men du, som en liten trøst, det er ikke så veldig kompliserte greier og om din gutt er som min så får han lite vondt og er på beina en dag eller to etter operasjonen:)

[Gjest]

Ja, jeg vet jo det, men likevel. River langt inni hjerteroten på meg likevel, føles helt galt å ikke skulle være der. Fatter ikke hvordan jeg skal klare å være på jobb i morgen. Kommr til å gå på nåler til jeg får beskjed om at alt er over og i orden.

[Verdens peneste gutter er mine]

du er ingen dårlig mor. Og han har da pappan sin der. Dere gjør det som er best for han og for deg. Av og til er det faktisk best at pappane er med. Hvis pappan er mer rolig enn deg så er det best at han er med, er ikke bra å skremme barnet heller vet du. Slapp av hjemme du. Dette går nok heldt sikkert bra uten at du er med. Klem fra meg.

[Gjest]

Skjønner så godt, men noen ganger må vi mammaer bite det i oss og innse at av og til er nok pappan best egna til å håntere saker og ting når vi selv ikke er på topp.

Går nok bra, og unger takler ofte ting mye bedre enn det vi voksne tror de vil gjøre.

 

[nikoline, prinsen og prinsessa]

uff stakkasj deg = ( jeg begynner å gråte bare jeg leser dette.. det er ganske tøft for en mor og bli hjemme når gutten din reiser vekk for operasjon..stakkasj kan tenke meg du er ekstra sentimental nå som du er gravid..det er vel ikke mye trøst for deg, men han vil få det bra sammen med pappen sin, så er de sååå flinke med barn på sykehuset..

 

tiden flyr så vips er han tilbake hos deg igjen = )

[Gjest]

Tusen takk for trøstende ord jenter! Det varmer. Føler meg så sippete her, gråter og gråter, men vet jo at han sikkert har det kjempebra med pappaen og at jeg er ekstra hormonell og greier nå. Dere har nok rett i at det går fort, jeg skal jo på jobb også og da flyr tiden, men akkurat nå er det ikke noe gøy. Ikke liker jeg å være "alene" hjemme heller, men det går nok bra. Har lovet 6 åringen å bake boller senere i dag, så får vi noe annet å tenke på i hvertfall.

[turbotassen]

Skjønner deg godt men det var nok den beste løsningen. Min ble operert for det samme når han var 4,5 år og det gikk helt fint. Ikke for å skremme deg men han hadde fryktelig vondt etterpå og fikk ikke nok smertestillende. Legen som sjekket han før vi dro hjem mente han ikke trengte mer enn paracet som smertestillende men det var helt feil. Når jeg ringete sykehuset utpå kvelden sa de han burde hatt med noe sterkere så jeg fikk hente en resept. Så pass på å få med noe hvis han har vondt. Men gutten i nabosenga kjente ingenting og spiste og drakk med en gang etterpå. Min hadde ekstremt store mandler da. Bank i bordet så har han ikke hatt en halsinfeksjon etterpå og nå er han snart 9 år! De har det kjekt på barneavdelingen så han har gode minner av det utrolig nok. Lykke til!