abort i 2. trimester

[Anonym bruker]

Jeg er snart i uke 22, men angrer som en hund på at jeg ikke tok abort. Kan sikkert høres rart og provoserende på en del her inne, men jeg har mine grunner. Graviditeten var ikke planlagt, gikk på p-piller, er i et elendig forhold, alle romantiske følelser er borte hos oss begge, han har ikke ønske om å få barn, men kommer selvsagt til å stille opp. Vi bor fortsatt sammen, men et barn redder sjelden et forhold osv osv.

 

Dette burde du tenkt på før tenker vel flere av dere nå, og det er forsåvidt riktig. Men det ble nøye vurdert den gang, men som alltid i livet hender det man ombestemmer seg. Årsaken til at jeg vil ta abort er forsåvidt uvesentlig i dette forumet - men det jeg lurer på er om noen vet om det er land der man kan ta abort så sent. Eventuelt hvilke? Noen med erfaring fra dette?

[Anonym bruker]

Har du vurdert å adoptere det bort istede?

[Anonym bruker]

England har senabort til uke24 tror jeg.

 

Men for guds skyld tenk deg nøye om når du har kommet så langt, det er nok en ekstrem påkjenning å abortere frivillig så sent i sv.skapet, og som du sier det hender man ombestemmer seg her i livet!

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke noe alternativ. Det ville blitt for tøft. Abort så sent er heller ingen smal sak, men å føde det for så å gi det fra seg tror jeg ville vært helt umulig for meg..

[Anonym bruker]

Så å føde for å se det dø, er greit? Det er det senabort er. Du er jo på grensen til at de vil prøve å redde barnet.

 

Og jeg er sikker på at når barnet kommer(om du går til du føder av deg selv), tenker helt annerledes om det hele.

[Anonym bruker]

Det er på en måte det du må med senabort også da, du må jo føde vaginalt og gi barnet fra deg (evnt begrave det selv)

[Anonym bruker]

Mulig jeg ville tenkt annerledes da, ja. Men hele poenget her er at det på langt nær er en optimal situasjon å få barn i. Jeg vil ikke at barnet mitt skal vokse opp med foreldre som en gang ikke griede å holde sammen før det var født. Det er et elendig utgangspunkt. Den etiske debatten du åpner for her blir på mange måter absurd. Selvsagt har jeg vært igjennom den typen problemstillinger før jeg nå har kommet frem til at jeg ønsker abort.

 

Det er en debatt man på lik linje med andre etiske og politiske temaer kan diskutere i det uendelige. Spørsmålet mitt var hvor et slikt inngrep lar seg gjennomføre - og da på best mulig måte i den grad man kan tillate seg å kalle det det i et slikt fora.

[Anonym bruker]

Det er bare så vidt du rekker å søke om senabort nå som du er så langt på veg, vil tro det tar litt tid å behandle søknad.

Da vil du være så langt på veg at barnet faktisk kan leve med lite hjelp.

 

Ikke lenge siden jeg leste om ei som fødte i uke23, den babyen er noen mnd nå og har greid seg fint!

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg er alenemor til to, hvorav det yngste kom til verden etter bruddet.

 

Jeg forstår da ikke tankegangen om at forholdene ikke er optimale. Slik er livet, men det går bra, det også. Barn er ikke til for å holde forholdene ved like, samme hvilke forhold foreldrene har. Forstår ikke hva du mener med elendig utgangspunkt. Barnet er det barnet det er likevel. Og som voksne tar en ansvar.

 

Og føde må du nok. For valgene er ikke så mange med et så stort foster.

 

Så en dokumentar fra Spania for et par år siden. Der dreper de fosteret, for så å la kvinnen føde det. Helt opp til termin. Det var vel noe slikt du ville høre. Og det stemmer nok. Men jeg husker ikke navnet på klinikken.

[Anonym bruker]

HI, skjønner ikke humoren din.

[Anonym bruker]

Kjenner ei som var i akkurat samme situasjon som deg.

 

Hun var så uselvisk at hun adopterte bort barnet tvert det var født, til et norsk par som hadde mer enn nok kjærlighet og vilje til å ta seg av barnet. Noe å tenke på kanskje?

[Anonym bruker]

Humor?

[Anonym bruker]

Det er svært sjelden jeg lar meg provosere av et innlegg her men det her klarte å provosere!!

 

Det blir for tungt for deg å adoptere bort barnet, men å ta abort når du har kjent bevegelse i masse uker, sikkert vet kjønn å de andre over her har sagt at du må føde barnet selv om du tar abort nå i et annet land (det vet ikke jeg alt om, men alikevel)osv. Må si jeg skjønner ikke tankegangen din, i det hele tatt!!

 

Barnet ditt har ikke valgt å havne i magen din, å du å typen hadde sikkert ikke bare solskinnsdager før du var gått over 12 uker heller!

Barnet ditt kan overleve om det blir født om en uke!!!!

 

Nei, huff.. Håper du legger fra deg den tanken du har nå å enten beholder eller adopterer vekk til noen som ønsker seg et barn! Er mange av dem , å barnet blir garantert å havne i gode hender, også kan du sitte igjen med en tanke om at du gjorde noe bra for barnet ditt (altså om du adopterer bort. Får det nok kjempefint hos deg også om du velger å beholde).

Det er helt fantastisk å være mamma, og har aldri angret et sekund på at jeg fikk barnet mitt selvom jeg og mannen har det velig tøft til tider.

[Anonym bruker]

Blir litt trist av å lese slik jeg.

Barnet har ikke gjort noe galt - hvis forholdet ikke er optimalt nå, så var det ikke det når du var 9-10-11 uker på vei heller???

Vanlig tankegang å angre - jeg også angret masse. Men ikke på BARNET - men fordi JEG var så dum.

 

Jeg fikk ikke vite at jeg var gravid før jeg var 16uker på vei, 2dg etterpå ville barnefar at jeg skulle sende inn en søknad for senabort. Jeg har aldri angret på at jeg ikke sendte inn den søknaden. Jeg er så glad i dette barnet mitt som har beriket livet mitt på en måte som jeg aldri hadde trodd han ville gjøre. Det fins negative sider - men du verden.. Som en mor så klarer man å gå gjennom de negative ved å fokusere på de positive.

 

Jeg ville anbefalt deg å flytte ut, tenke på deg selv og barnet.

 

Jeg skjønte fort at barnefaren ikke var den jeg kunne stole på, så jeg gikk - i håp om at han skulle tenke seg om.

Jeg venter enda - ikke på han ifh til forhold igjen - men at han skal besøke sønnen sin litt oftere. Jeg har ikke tvunget han i det hele tatt i denne prosessen. Han prøvde å tvinge meg til å ta abort og jeg fikk ofte høre det. "Hvorfor tok du ikke abort ++".

 

Han prøver å late som om han interesserer seg, men av venner og av familien hans får jeg høre det motsatte.

Dette VISSTE jeg om - da jeg var i uke 17 - 19 - 24 - 30 +++ men jeg har aldri angret for at jeg som også en 17åring har tatt valget. Og ikke minst ansvaret.

 

Du kommer til å angre bittert den dagen du presser ut et barn du vet vil dø.

Du virker heller ikke særlig engasjert i sv.skapet. Har du sett bilder av et foster i uke 22?

Om en uke kan barnet ditt bli reddet.

 

Det er ditt valg, det er ditt liv. Dine tanker og dine følelser. Men så langt på vei er det virkelig barnets liv også.

Gå i butikker og se på barneklær. Kjenn på magen din. Se for deg om 2år - da har du et lite barn på 18mnd. H*n kan gå og snakke, Spise selv.

Et individ som sier mamma og viser sin kjælighet til deg ved et lite smil. Det smilet rører langt inn i hjerterota på deg, når du tenker på at du ville kvitte deg med dette barnet.

 

Det er noe helt annet å ta senabort så langt på vei - enn det er å ta abort i uke 9.

 

Fødselen vil derimot bli lettere - å presse ut en så liten kropp. Riene vil bli de samme. Du vil sikkert bli dopet ned masse, pga at barnet uansett skal dø.

En fødsel er en fødsel.

 

SOm jeg sa: Jeg tror ikke du er særlig engasjert i sv.skapet - men det tror jeg kommer av tvilen din. Den tvilen har du sittet inne med lengè? eller?

 

Flytt ut, start DITT eget liv. Få forholdet på avstand. En stefar er ofte BEDRE enn en dårlig mor og far som krangler. Det er noe barnet vil bære preg av, barnet oppfatter mye.

 

Jeg er ikke fordømmende mot folks valg.

Men tenk over dine følelser før du gjør noe så drastisk. Du kan ALDRI angre på et barn. Men du vil angre hele livet hvis du ikke er sikker. Og hvis du angrer etter fødselen (aborten).... Ja - da er det virkelig for sent!

 

Jeg ønsker deg lykke til, kjære deg.

Kanskje en psykolog/familievernkontoret kunne vært noe?

 

Tror du har tanker som må sorteres.

 

Ikke vondt ment, men jeg vet hvor godt det vil si å ha noen å snakke med.

Selv om jeg ikke har gått til psykolog - snakket jeg med jordmoren min og etterpå helsesøsteren.

Masse godt som kom til nytte for meg.

 

Sønnen min er en lykkelig gutt - og jeg er enda mer lykkelig.

Jeg kan ikke få flere barn pga sykdom. Tenk om jeg ikke hadde fått den solstrålen på 2år? Jeg ville angret bittert om jeg tok abort.

 

Nei - vi er ikke like. Men, du må tenke igjennom mer og bli litt mer bevisst HVA du går rundt og bærer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ikke hør på all skremselspropagandaen her inne. At man må føde babyen normalt osv er bare tull. Dette vet jeg fordi jeg har tatt abort i uke 23 selv. Regner også med at du har gode grunner - og ingen andre enn deg selv bør påvirke dette valget.

 

Jeg tok abort i England. Det koster i ca 20 000 kroner + fly og hotell.

 

Du finner all info på denne siden

 

http://www.mariestopes.org.uk/Womens_services/Abortion.aspx

 

Her er de helproffe og forståelsesfulle. Ønsker deg lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hvis du tar abort i uke 22 vil jeg kalle deg for en morder her i landet. Og du anonym 16:41 er en morder når du tar abort så sent. Det er FAKTISK en grunn til at den øvre grensen er 12 uker. Hadde noen tatt abort før uke 12 hadde jeg ikke sagt noe, men i dette tilfelle kjenner jeg at jeg har lyst å filleriste deg!!!!!

[Anonym bruker]

tror grensen på senabort i norge er uke 20. men du kan vel kanskje reise til utlandet for å ta abort. men vis det ikke er noe alvorlig galt med barnet eller at ditt liv er i fare vis du bærer fram barnet får du neppe innvilget søknad om senabort

[Gjest]

For sent for abort, så hvis du synes det er enklere å føde et barn som blri drept/ er drep enn å føde et sunt frisk for så å gi det fra deg så vet ikke jeg....

For regner med at dette enten er tull, hvis ikke så har du skremmende lite kunnskaper om svangerskap, abort og fødsel HI.

 

 

[Anonym bruker]

HI, jeg fant lesestoff på den linke den ene annie her inne la ut:

 

http://www.mariestopes.org.uk/documents/Abortion%20-%20your%20questions%20%20answered.pdf

 

jeg håper du velger å beholde, tro meg, du kommer ALDRI til å angre på babyen din uansett! og hvor mange er det ikke som klarer seg flott som alenemor? og hvis du sliter med andre ting, som rus, vold, økonomi, psykisk helse osv, så er det hjelp å få! snakk med HS, eller JM, de har alltid råd å gi...

 

lykke til

[Anonym bruker]

Storebror ble til ved et "uhell", i et veldig "løst" forhold. Jeg hadde mange motstridende følelser i lang tid, men vlagte å beholde. Jeg har ikke andret en dag, selv om jeg den gangen var student og vi bodde trangt og hadde lite penger. Faren stilte opp han, men det meste falt/faller selvsagt på meg. Men sønnen min har hatt og har det veldig bra, siden han har foreldre som samarbeider veldig godt og han har god kontakt med begge.

 

Jeg vet ikke om det er mulig å ta abort så sent (det heter vel snart dødfødsel?), men jeg vet helt sikkert at du vil angre på det. I min sønns klasse går det en gutt som ble født i uke 24. Han fungerer nesten helt 100%.

 

Jeg tror faktisk det vil bli verre å føde et barn til å dø (for du må i hlyeste grad gjennomgå en fødsel nå) enn å la det leve i en annen familie som du mener er bedre egnet enn den du kan tilby.

 

Jeg er for selvbestemt abort, selv om jeg ikke tror jeg kunne gjort det selv, men i dette tilfellet synes jeg det høres helt groteskt ut, det du ønsker å gjøre.

 

Jeg gjentar at jeg er helt sikker på at du ikke kommer til å angre på barnet!

[Anonym bruker]

http://www.babyverden.no/templates/PeriodPage____598.aspx

[Anonym bruker]

Og hvordan kom ungen diin ut da? Via keisersnitt? Eller tryllet de den vekk?

[Anonym bruker]

Vålerenga_12 og Daniel: Det er ikke vanskelig å kjenne igjen de gnålete innleggene dine selv om du er anonym...

[Miss Misantrop]

Jeg aner ikke om inlegget ditt er provokasjon eller om det er reelt. Derfor skal jeg kun svare på det du spør om. Både i usa og i england er det fortsatt fritt frem. Der kan du også få full narkose under ingrepet. Har også hørt at spania, russland og andre x østblokkland har denne muligheten. I usa vet jeg at du kan få time i new york området i løpet av et par dager. Syntes helt ærlig at dette virker noe underlig.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at du må virkelig tenke deg om!!!

Jeg avsluttet et svangerskap i uke 22 pga kromosomfeil, og måtte føde babyen min. Så du må nok igjennom en fødsel. Og det er ikke bare bare. Barnet vil nok være død før du føder, pga en pille du får før fødselen. Men uansett så er det en forferdelig påkjenning å føde sitt eget barn som man har valgt ikke skal få leve. Og spesielt når det er friskt....

 

Man kan få innvilget senabort opp til uke 22 i norge,på medisinsk grunnlag. Etter uke 22 så må det være pga ikke forenelig med liv utenfor magen til mor. Så tror nok ikke du får innvilget.

 

Du vil nok aldri angre på barnet du fikk, men vil vel alltid lure på om du tok rett valg når du ikke lot barnet ditt få leve.