Anonym bruker Skrevet 10. januar 2009 #1 Skrevet 10. januar 2009 ... den eneste "grunnen" til å få fler var å unngå at barnet dere har forblir enebarn? Jeg og samboer er veldig i tenkemodus omdagen, har en sønn på 15mnd, og har egentlig ikke lyst på flere, men så kommer tanken inn på "hva når vi er borte" osv, da blir jo han "alene" selvom han har kusiner og fettere og denslags familie. Vi er begge vokst opp med søsken, og unner han forsåvidt den delen av en oppvekst, men vi hadde egentlig slått oss til ro med at en var nok, og så dukker altså mange slike tanker opp... Noen med synspunkter dere vil dele med oss? =)
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2009 #2 Skrevet 10. januar 2009 Jeg er av den formening at kan en gi barne søsken, så bør en det for barnets del. Det er en egoistisk handling(om en så naturlig) å få barn, og da bør en tenke fremover, også. Dere har jo tid å tenke;) De trenger ikke komme tett som halg, heller. For når alle barna er voksne, så har ikke aldersforskjellen så mye å si. Det vet jeg fra min egen søskenflokk. Det har mer med personlighet å gjøre enn aldersforskjell. Likevel er søsken noe helt annet enn søskenbarn. DET er hvertfall sant.
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2009 #3 Skrevet 10. januar 2009 Jeg er enebarn. Mamma mistet mange før og etter meg, så det var ikke et ønske fra hennes side. Men jeg håper at mitt barn ikke blir enebarn (har en halvsøster da, men) for jeghar hele livet gått og ønsket og savnet søsken. Noen å likne på, noen å dele barndomsminner med, noen som er litt som deg (utenom foreldre, de skjønner jo aldri noe uansett:-D) osv... Jeg vil selvsagt ha flere barn fordi jeg elsker barn og ønsker en stor familie, men det er også fordi jeg ikke på noen måte ønsker at ungen min blir enebarn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå