Cat.68 Skrevet 10. januar 2009 #1 Skrevet 10. januar 2009 Nå skriver jeg atter en gang noe jeg en gang leste i en bok ang vold mot barn, Noe Astrid Lindgren hadde fått fortalt av ei mor. Fant igjen boken og her skriver jeg i sin helhet hva som stod der. Synes den fortjener å skrives her enda en gang. Tilater meg å oversette teksten til Norsk så godt jeg kan. "" Så til dere som roper etter hårdere tak og strammere tøyler ,vil jeg fortelle hva en gammel dam en gang fortalte meg. Hun var da ei ung morpå den tiden da når man ennå trudde på "spar på riset og du ødelegger barnet". Eller det vil si, hun trudde egentlig ikke på det, men en gang hadde den lille gutten hennes gjort noe, slik at hun følte han måtte smake riset. HUn sa at han selv måtte ut å finne riset (sk.risbastu på svensk), det første i hans liv. Gutten gikk å var lenge borte. Til sist kom han gråtende hjem og sa: "jeg fant inget ris, men her har du en stein du kan kaste på meg". Da begynte også mamman å gråte fordi hun såg plutselig alt fra guttens øyne. Han åtte ha tenkt at " min mor vil faktisk gjøre meg ille, og da går det vel like bra med en stein". Hun slo armene rundt ham og de gråt en stund sammen. Så la hun steinen på en hylle i kjøkkenet, og der fikk den ligge kvar til evig påminnelse om det løftet hun ga seg selv i den stunden: ALDRIG VOLD!
Cat.68 Skrevet 10. januar 2009 Forfatter #2 Skrevet 10. januar 2009 Uff "Fysisk" skulle det selvfølgelig stå
Eplejuice Fødeklar Skrevet 10. januar 2009 #3 Skrevet 10. januar 2009 Veldig bra tekst, den skal jeg ta vare på.
Ørna m/2 ørnebarn pp1 Skrevet 10. januar 2009 #4 Skrevet 10. januar 2009 Uff, jeg fikk tårer i øynene. har kopiert teksten og skal lagre den på pc'en med en gang.
Cat.68 Skrevet 10. januar 2009 Forfatter #6 Skrevet 10. januar 2009 "Leva med Barn", hetr den. Det er en bok jeg fikk på helsestasjonen i Sverige i forbindelse med min første graviditet i 1988. Utrulig bra bok, som jeg spart i alle år. teksten er tatt av slutorden av tal holdt ved mottagende av Tyske bokhandelens fredspris i Frankfurt den 22 oktober 1978
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2009 #8 Skrevet 11. januar 2009 Kunne aldri falle meg inn å gjøre barnet mitt noe vondt. Men måtte inn å lese likevel. Skulle jeg aldri gjort, for nå er vannkrana skrudd på. pokkers hormoner! Tankevekkende tekst da!
Cat.68 Skrevet 11. januar 2009 Forfatter #9 Skrevet 11. januar 2009 Ja denne teksten gjorde et dypt inntrykk på meg, kanskje derfor jeg ALDRIG klart å lagt hånden på ungene mine samme hvor provosert de gjort meg til tider.
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2009 #11 Skrevet 11. januar 2009 En veldig rørende og god tekst! Tipper denne guttungen også lærte noe av denne episoden!!!!
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2009 #12 Skrevet 11. januar 2009 Ja, ja cat68. Enig med deg. Tror ikke så mange drar fram riset lenger. Helt enig i at man ikke skal ty til vold. Men mener at det har godt for langt den andre veien. Jeg har fått ungene mine til å si takk for maten og bli lydige uten vold, men med grenser. Jeg synes det er altfor mye fri barneoppdragelse der ute.... Unger som aldri legger seg og helt ustlitte foreldre. Tror heller ikke om en skulle være uheldig å ta litt hardt i armen en gang er så farlig.... Det er vel mer det folk diskuterer i dag. Tror faktisk ikke du finner en eneste her inne som er for å rise barn.
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2009 #13 Skrevet 11. januar 2009 Det er jo folk her inne som dasker barna sine på rompa, greit ikke så brutalt som å rise ungen med kvist, men alikevell brutalt. Å de forsvarer det jo, ei sa jo til o med at det var sunntmammavett. Klart barn trenger grenser, hvordan skal de ellers vite hva de skal forholde seg til. I forhol til frioppdragelse har jeg en liten historie. En eldre dame står i køn i butikken å venter på sin tur. Bak henne er det en mor med et barn. Barnet står å sparker den eldre damen i beienet. Damen snur seg, å spør pent om ikke moren kan be sønnen sin om å slutte. Nei det kunne hun ikke, for hun trodde på fri oppdragelse å at barn skulle kunne utreagere som de ønsket. Dette hørte ungjenta på 15 som akurat har betalt for brusen sin, så hun går bort til moren, å heller brus over henne å sier - du skjønner, jeg har fri oppdragelse, å kan gjøre som jeg vil.
Gjest Skrevet 11. januar 2009 #14 Skrevet 11. januar 2009 Anonym 20:39, det var en festelig historie! Det er enda godt at de fleste har vett til en oppdragelse som ikke er ekstrem i den ene eller andre retningen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå