Noen som har barn i samme bhg som dere selv jobber i ?

[pelleguri:)]

Hvordan går det? Hvordan gikk innkjøringen? Tok mor eller far den? Jeg tenker at far skal få ansvar for den. Men lillegutt må jo også lære seg at jeg leverer, for så å gå inn i et annet rom.Han skal ikke gå på den samme avd, men det er to avd bhg og vi samarbeider mye, på grupper o.l.

[mammaen til <3 Trine <3]

Jeg har datteren min i samme barnehage og vi samarbeider også mye i grupper ol. Innkjøringen hadde vi begge sammen og det gikk veldig greit. Nå fungerer det ganske greit. I begynnelsen var det litt rart at mamma dreiv med andre unger og at hun ikke kunne være sammen med meg hele tiden. Men nå går hun til de andre voksne selvom jeg står i samme rom osv. Datteren min var 11 måneder når vi begynte i august. Litt tilvenning må du regne med men de lærer seg det fort Det kommer helt ann på deg, sønnen din og personalet i barnehagen hvor fort han vender seg til det.

På en annen side så er det veldig koslig å ha barnet i samme barnehage for du får se det oftere enn andre foreldre gjør og du ser mer åssen han trives og har det i barnehagen. Som alt annet så er det fordeler og ulemper ved alt. Lykke til

[Bægge dætern]

jeg har hatt det og vi var på samme avdeling, det gikk fint, vi lot det skje i barnets tempo med hensyn til å bli trygg på de andre voksne. de andre forstod at jeg var mamman og nødvendigvis holdt mitt barn i hånda, kledte på, hjalp på do osv i starten. de gangene jeg så at barnet hadde det fint med de andre var jeg nøye med å holde meg i bakgrunnen, gikk omveier hvis noen andre stelte barnet eller tok det opp etter soving ol. nå er det bare i spesielle situasjoner, når h*n er syk/sliten, at det bare er jeg som duger.

det har vært viktig for meg å la de andre voksne slippe til og stole på at de er gode omsorgspersoner for mitt barn, jeg tok en del hensyn i starten, kunne feks ikke gå til pause når det passet meg, nettopp fordi barnet visste at jeg var på huset og "tilgjengelig" du går jo ikke inn i et annet rom hjemme og nekter barnet å komme inn i 30 min.......men nå er alt helt normalisert og hvis jeg er borte slår barnet seg til ro med at de andre voksne sier jeg er på kontoret ol.............

 

jeg tenker at jeg er heldig som får være så mye tilstede i mitt barns liv og mener det er viktig for barnet at jeg er mamman i alle sammenhenger og situasjoner, det betyr ikke at jeg ikke kan gi omsorg til andre barn også og gjøre oppgaver barnet noen ganger ikke kan være med på...............

[jeg fant firkløvern]

Det går veldig bra hos oss. Tror også som hun over skriver at det er veldig avhengig av hvordan du og resten av personalet er. Hos oss så kommer de ofte løpende når jeg går forbi dem, da sier jeg hei gir dem en klem... og sier nå må mamma gå videre. Hvis de gråter så er det alltid noen som tar de med en gang. Og selv om jeg noen ganger kan synes det er ubehagelige situasjoner så trekker jeg meg vekk, og lar de andre ta seg av dem. Nå jobber ikke jeg på sammme avdeling som dem, og synes det er greit.

 

Er veldig glad for å ha dem i samme barnehage. Jeg får se hvordan det går med dem, hvordan de er sammen med andre barn og voksne, og jeg kan også være kritisk til ting jeg opplever og ser. Jeg vet i allefall at barna mine får det de trenger og kan samtidig pushe på når jeg ser at enkelte ting tar for lang tid.

[max32]

Jeg har jobbet i samme bhg som barna mine. Men har sluttet der nå. Jeg likte det ikke. Barna synes det var vanskelig. (til de var ca 3 år) Etter 3 års alderen blir det litt anderlides, for da er de jo mer opptatt av venner ol.

 

Men jeg var lite med barna mine når jeg var på jobb. Synes mange av personalbarna får litt "særbehandling". Og jeg synes selv at det var vanskelig å jobbe med personalbarn. Kommer jo selvfølgelig ann på foreldrene.

 

Nå etter at jeg har sluttet i bhg synes jeg det er kjekt å hente i bhg. Jeg får mer info om hvordan dagen har vært, hva de har gjort på ol.

 

Mine gråt mye i begynnelsen, og jeg synes det var forferdelig å være på jobb og se at de ikke fant roen. De kom ofte inn på min avd og ville være med meg, men jeg kunne jo ikke det. Var jo på jobb. De fikk selvfølgelig være litt med meg, men .....

 

 

[Bægge dætern]

syns det er rart at noen som jobber med barn greier å distansere seg såpass fra sin rolle som mor at de står og ser på at barna deres gråter........?

hadde man oppført seg slik i ditt eget hjem? og gjør det opplevelsen mindre ødeleggende at det foregår utenfor hjemmet? nei, det er en uvanlig og sær ting å ha barna der på jobb og derfor mener jeg at det også må bli særbehandling av disse barna.

[Arb.ledig husmor]

Eg har datteren min i samme bhg som meg, på samme base også.. Men hvordan det fungere, har vi ikke fått prøvd ut i praksis enda, for jeg er sykemeldt for tiden. Men eg kjenne jo alle barna på basen hennes, og de kommer jo til meg når jeg levere/hente og vil bli kost og dullet litt med, og det synes ho er greit så lenge jeg sier at eg e mammaen hennes, men må få snakke m Lise og Per for det, for de savne sikkert mamma litt... Og det godtar ho...

[Mom2Two]

Jeg synes nesten det er litt rart at det er "lov", jeg.... for å være ærlig...

 

Tror det må være uheldig både for barnet, de andre voksne som skal jobbe med barnet deres og dere selv..

 

Man vil vel hele tiden komme i moralske dilemmaer? Jeg hadde ikke likt at barnet til en av de som er ansatt på avdelingen gikk på avdelingen. Da vet du jo at hovedfokuset hos denne ansatte er eget barn.

 

Jeg hadde aldri akseptert det som styrer i en barnehage i hvert fall.