"Bare rop vist det er noe"....

[Anonym bruker]

Bull shit!!!! Her sitter jeg i stua og roper og skriker som gal til samboer som ligger å sover på rommet rett vedsidenav. Er bare en vegg i mellom. "Bare rop om det er noe, eller du får rier igjen". Jeg gjør jo det, men skulle jo faen tro at han var dau!!!!

 

Og i dag på sykehuset, før vi dro hjem så satt han og klaga over hvor trøtt han var. Han sov mer enn meg i natt og jeg satt der og hadde vondt i tillegg til at jeg var innmari trøtt... Men neeeeeeeei, det var han det var synd på...

 

 

ARGH

[Anonym bruker]

hvorfor må du rope? Kan du ikke gå inn å snakke med han?

Du kan ikke bestemme hvor trøtt han er kjære deg.....

 

[Anonym bruker]

Fordi jeg har rier dustekjerring og fordi jeg har jævlig vondt så jeg klarer ikke røre meg! Ellers hadde jeg jo gått!!

 

Nei, men når man sover 10 timer i døgnet så skulle man nesten tro at man klarte å holde seg våken når ungen hans er på tur!!!!!

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke en dustekjerring, men jeg har respekt for mannen min og kan snakke normalt til han uten å skrike. Dessuten må du forklare han at du trenger han nå fordi du har det så vondt.Trenger vil si - være våken sammen med deg. Og forstår han ikke det, da kan du rope det høyeste du klarer;)

[Anonym bruker]

hvis han er langt unna, så han ikke hører hvis hun snakker vanlig, så må hun jo skrike, hvordan skal hun ellers få kontakt?

 

teplepati?

[Anonym bruker]

Men det er ikke vondere enn at du greier å skrive innpå her ser jeg....

[Anonym bruker]

mannen min lå også og sov gjennom hele fødselprosessen.

lå i 41 timer, 2 netter hjemme og hele siste dagen på klinikken.

han sov gjennom hele greien hjemme, lite hjelp å få. jeg lå i badekaret om morgningen siste natten, og måtte ringe opp til han og be han gjøre seg klar... han var meget trøtt da jeg satt i badekaret på klinikken, mørkt rom med bare stearinlys. men han klagde ikke, jeg så han var trøtt. 2 natten på klinikken etter baby var kommet, reiste han hjem og sov ut... men må innrømme at det var godt å være alene med småen da og, selv om jeg var nervøs og sov nesten ikke i det hele tatt, måtte se til småen hele tiden.

synes det er egoistisk av mannen din å klage når du holder på med det største i livet deres..

og min mann sover også alt for mye, opp imot 10 timer natten, og har problemer med å stå opp med småen når jeg føler det er hans tur og jeg trenger å hvile litt (jeg er våken flere ganger om natten mens han sover søtt gjenom hele...) grrr

men, bit tennene sammen, og snakk med han og si ifra i en vennlig tone (har en tendens selv å skrike litt for mye til mannen min, må være hormonen som løper løpsk her, eller så e jeg født agressiv, i dont know..)

men noen ganger har jeg snakket til han i en vennlig tone, og det hjelper.

jeg prøver selv å bli et bedre, men ikke alltid like lett.. har vokst opp i et hjem med foreldre som kranglet konstant, i voksen alder gikk de fra hverandre... men den tiden henter meg hele tiden inn igjen! grrr!!!

misunner de som er vokst opp i et hjem med foreldre som ikke kranglet slik. og håper vi får det bedre her, vil ikke påføre dette til min lille

[Anonym bruker]

Føler med deg, kjenner til problemet.

Samboeren min sovnet av i ambulansen, mens jeg lå der og hylte av smerte i 2 timer. Men han holdt seg heldigvis våken på sykehuset.

[Gjest]

jeg så helst at samboeren min sov i starten av riene. så han ble uthvilt når han skulle kjøre til sykehuset..

 

kan du ikke ringe han da? om mobilen hans ligger der inne da..

 

det er ikke mye rasjonell og respektfull en klarer å være med rier.. jeg sliter enda med utrolig dårlig samvittighet etter å ha bedt han fjerne hånda si å sagt hold kjeft ei gang te han mens jeg lå med pressrier.. det han sa var: du er kjempegod, kom igjen..

[Anonym bruker]

Men å skrive et langt innlegg klarer du,du har vel pause mellom riene,så du kan gå inn til han eller?

Stakkar deg

[Anonym bruker]

enig med deg jeg HI. Går an å prøve å holde seg våken (VISE INTERESSE) når dama di skal føde ungen din. Sove kan han gjøre på barsel.

[Anonym bruker]

Mulig jeg er veldig rar, men jeg syns ikke deter spesielt krevende å skrive et innlegg på nette, kan godt sitte/ligge å ha vondt, å alikevell greie å bruke fingra til å taste med, selvom jeg ikke hadde orket tanken på å gå.