det beste for alle at vi går vært til vårt?

[Anonym bruker]

vi har 6 lange år levd sammen på hans primisser. han var laangt nede med rusproblemer som han ville ut av. vi jobbet sammen og han har kommet ut av det. vi ha et barn sammen og venter nr to om en altfor kort stund..

han jobber masse og jeg er stortsett alene m barnet og det som har m hjemmet her og gjøret. han jobber på en båt og jobber nasse når han først er hjemme som daglig leder for et firma. det er mye gjeld inne i bildet og han må jobbe masse, så han gjør det jeg tar resten som har med familie,hus ol. og gjøre og syns ikke den ene har det verre enn den andre sånnsett. men det er hele tiden snakk om at han har såå amsse ansvar og at jeg får ta del i det jeg å. og som jeg da sier da må vi dele og den er grei. men det er ikke han interesert i, han vil jeg skal ta litt ansvar økonomisk og han gjøre det han gjør. greit nok, men han vil jeg skal gjøre det han ber meg om og holde meg unna ellers.. når jeg blander meg så blir det bare tull og jeg kan ikke si et pip for da møter han veggen og jeg er så lite støttende ol. så det er veldig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre..

jobbe har jeg ikke gjort da jeg har vært masse hjemme m mine andre barn som nå bor hos sin far. men vi ble enig om at jeg skulle prøve, og han skulle ta del her hjemme når han var hjemme. det endte m at jeg ikke fikk beholde jobben for jeg hadde ingen til å hente ungen når bhg. stengte. bhg stengte likt m jobben min. hjemme var det helt kaos. han er en rotekopp som ikke gjorde noe for at ting skulle bli bedre hjemme. han hjalp ikke til en ting. så jeg fikk meg en jobb i bhg. hvor jeg kunne hente barnet vårt selv uten brobemer. så jeg fikk det til å gå men følte meg ganske så alene.

sånn har det vært hel tidenn i vårt forhold. han har tura fram som det har passet seg og jeg må bare godta at sånn er det.

ute på byen går vi ikke lenger. i starten så var han svært sjalu, og det endte m krangling. nå er han så flørtete og har sett han stå å stryke på andre jenter, snakker med dem om sex og kommer jeg bort og ber han bli m meg, så er det uinteresant for han. jeg har gitt opp, for jeg vet han er glad i meg, så har tenkt som så at da får jeg bare snu ryggen til å snakke m folk jeg å da. traff en gutt jeg ikke hadde sett på lenge. sa vel tre ord til hverandre før han plutselig ble angrepet av min mann.

så ute er vi ikke. han har jobbet masse kveldstid og når jeg ønsker meg en tur hos min mor el. så har det blitt tull for han mener jeg kan være hjemme når han er dt. greit nok, men jeg må også få kommet meg litt ut blant folk. å har gitt opp det å. han tar det bedre nå, at jeg er på besøk hos andre, men det har kommet en angst for å gjøre noe galt. og alt jeg gjør er galt. i dag fant han et brev jeg hadde glemt å poste. han ble fortvilt og det skjønner jeg, men sa ifra at om det er viktig må han poste det selv for jeg er redd for å glemme det og det skjedde. nå mener han at jeg ikke respekterer det han gjør for familien og han orker ikke mer. så det ble igjen uenigheter. jeg merker jeg stenger meg mer og mer inne. orker ikke den klaginga hele tiden.

jeg føler jeg har gjort så masse for den mannen og har ikke fått no tilbake,ikke noe annet enn klaging på feila jeg gjør. så nå står jeg her med barn og et på vei og skulle sååå ønske at jeg hadde en plass og bo. for nå orker jeg ikke mer. jeg er langt fra perfekt, men orker ikke den psyke dritten han slenger hele tiden.

jeg har fått nok. jeg får også høre at jegalltid skylder på alle andre og aldri tar ansvar selv, bare se på de forholdene jeg har bak meg... tenk å si sånn. merker jeg er blitt sånn selv, og det er vondt å se. det er blitt så mye drittdlenging fra den ene til den andre.. så sier han til meg ..du slenger så mye dritt du. jeg blir sååå oppgitt. skulle ønske han kunne se seg selv.

hva skal jeg gjøre nå!!!!!!!!!!!!!!!

 

[Anonym bruker]

Saken her er jo opplagt og grei. Be han begynne på stoff igjen. Si han ikke får se deg og noen av barna hans mer. Si dere kommer til å flytte ut og langt bort fra han. Si han har ødelagt deg og at det er helt over nå.

[Anonym bruker]

trenger noen råd. det er helt kaos. jeg kan ikke bare gå....barna da.. han har nettopp sagt at han hadde tenkt å gå ifra meg etter ungen er født og ti tusen andre ting... men sitter her og later som ingenting har hendt?!!! barna betyr alt for meg. men klarer ikke dette alene!!!! har ingen jobb, fikk engangstønad,og vet at man ikke får hjelp av staten før separasjonspapirene er i orden og div. så føler meg ganske låst her... skal føde om fem uker, dette er ikke mitt hus, det er hans...så jeg må få meg en plass å bo raskt, men hvordan skal jeg orke det???!!!!

hjelp!!!!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Mannen min er alkoholiker , og det er ikke lett.

Det gjør at han ikke har noe energi så ingenting blir gjort,

og hvis jeg sier ifra om noe som helst så er jeg lite støttende , og han føler seg "presset"

 

Er såå lei. For jeg fortjener ikke dette.

Jeg gjør såå mye for å holde ut.

Mens han kan ture frem som han vil!

Som nå. nå er han ute å drikker igjen.

Men får jeeg gå ut, nei.

Ikke kan jeg heller, for det er 4 barn her.

 

Tror ikke vi kan gjøre noe annet enn å dra.

Du må da kunne dra til moren din en stund HI ?Eller annen familie?

 

Så kommer du deg på beina derfra.

Du fortjener bedre, barna også!!

Bare kom deg ut derfra, så føler du deg bedre med engang.

[Anonym bruker]

uff det er en skummel situasjon du er kommet opp i. Høres ut som om han gjemmer seg bak sykdommen og prøver å kontrollere deg. Nå når du står midt oppi det ser du kanskje ikke hvor stor kontrollen hans er, men synes det er et kjempe varsels tegn at du går rundt med angst for å gjøre noe galt. Og at du har forandret deg så mye for at han skal være fornøyd. Hva med deg? gir han deg noe egentlig? Kan du bli lykkeligere og få mer energi til barna dine uten han?

 

Psykisk vold er når du blir rakket ned på, kjeftet på, blir behandlet som en mindreverdig. Får slengt dritt etter deg uansett hva du gjør. Aldri fred, noen prøver å knekke deg.

 

Nå er jo dette kun et kort innlegg hvor du beskriver noe av problemene, så vanskelig å si om det er andre ting som også faller under psykisk vold. Fant denne listen på nett, synes du skal lese gjennom den og se om det også er andre av disse tingene tilstede i livet ditt:

 

Psykisk mishandling kan være at han:

· angriper deg verbalt

· tvinger deg til å gjøre ydmykende og nedverdigende ting

· gir deg dårlig samvittighet

· latterliggjør og fornærmer deg med hensikt, gjerne i påhør av andre

· mobber deg

· ikke gir deg anerkjennelse for det du gjør

· skriker og kaller deg for "idiot", "kjerring", "fitte"

· gir deg skylden for hans alkoholmisbruk eller vold

· gir deg skyldfølelse

· truer deg med fysisk vold

· latterliggjør dine egenskaper som mor, kone og yrket ditt

· er svært oppmerksomhetskrevende, ofte på bekostning av ungene

· tar alle de store avgjørelsene

· forteller om sidesprang

· truer med å gjøre "noe" med barna, eller ringe barnevernet

· forteller at du ikke kan klare deg uten ham

· sørger for at du blir isolert

· kontrollerer hvem du er sammen med

· kontrollerer hva du leser

· nekter deg å delta i ulike aktiviteter, gå på besøk, "jenteselskap"

· bruker trusler om at han skal gjøre noe med barna eller deg ,

sier at du er gal

· hindrer deg i å gå på jobb eller ikke la deg jobbe utenfor hjemmet

· lar være å gi deg penger, du må be om det

 

http://www.betzykrisesenter.no/psykisk_vold.html

[Anonym bruker]

ja da sitter jeg her m en syv uker baby og han har nå fått det som han vil. han har dratt. han sitter og koser seg m en kompis og drikker øl mens jeg sitter her hjemme. han har forandret seg til det verre og jeg er helt lamslått. i dag sa han til vår tre år gamle gutt at han skulle skyte seg!!! jeg ble helt sjokkert. så det er definitivt slutt. og setter meg ned og leser her og ser at han hadde jo trua meg m å gå etter hun vr født. så dette er tydelig planlagt. ble helt lamslått jeg nå.

hvordan skal jeg klare dette? er jeg sterk nok til å klare det? vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

og den listen over er som å lese om åssen jeg har levd. og nå er det nok. fikk mld i natt etter bytid.og da er det liksom greit å ta kontakt og vil komme hjem. nei, føler meg sterk jeg nå og står m rak rygg. nå er det rett og slett gått for langt!!!