Synes dere dette er rimelig/urimelig?

[Anonym bruker]

Mannen min jobber ofte lange dager. Er ofte ikke hjemme før gullet vårt på 7 mnd er lagt seg for kvelden. Og i helgene har han vært mye på fest og/eller sovet mye, flydd rundt og hjulpet alle andre osv.

Poenget er at jeg har vært og er mye alene med alt ansvar for hus og hjem og barn.

Nå har han ha funnet ut at han vil begynne og trene igjen. Flott det altså. Han trenger og komme seg litt i form.

Men dette har han altså bare bestemt seg for at han skal tre dager i uken etter jobb UANSETT hvordan arbeidstidene han er.

Da føler jeg ikke at han er så veldig interresert i å se sønnen sin ideheletatt.

Syns også han kunne spurt meg om det var greit i det minste. Vi bor litt øde til og jeg har ikke lappen enda så jeg er ofte veldig "låst" hjemme. Dette bidrar veldig at jeg kjenner litt ekstra på hvor lite han er tilstedeværende om dagene.

Dette forstår han heller ikke. Er jeg urimelig? Han sier alle mannfolk jobber og trener. Men gjør de det uansett hvor mye de får se ungene sine? Han vokseer jo og utvikler seg mye nå fremover..

 

oi, var ikke meningen at det skulle bli så langt.. noen som gadd og lese?

 

er jeg storforlangende?

[KaMa]

Nei. Du er ikke storforlangende, og din mann kan ikke si hva alle andre menn gjør.

Å ikke etablere en god kontakt med ungen fra begynnelsen vil han tape på i lengden.

Kan dere ikke sette dere ned og snakke sammen? Jeg har vanskelig for å forstå at noen mennesker ville hatt problemer med å se at den måten å leve på ikke hører sammen med familieliv.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å prate med han. Føler jeg ikke gjør noe annet. Men han forstår meg ikke. Eller VIL ikke forstå, jeg vet ikke..

Men han har skjerpet seg litt med helgene da. Er oftere hjemme og prøver å ikke sove vekk dagene.

Men la oss si han er med oss i helgene da. Er det greit da at han ikke ser han i ukene? fordi han jobber og trener? jeg vet ikke...

[AndreVonDrei]

Dette høres skikkelig drøyt ut -nok et eksempel på at vi er forskjellig!

 

Skal mennene bare leve som før etter de har fått barn?

Skal de ikke ta del i familielivet annet enn når det passer de, på deres premisser?

Har de ikke hatt like lyst på dette familielivet som damene som klager på de?

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å råde deg engang, jeg, for dette er så langt fra min hverdag som tenkes kan -og, for å være helt ærlig, litt av et skrekkeksempel!

[KaMa]

Jeg vet ikke hva som er riktig for deg og dere, men hadde jeg vært i din situasjon så ville jeg først ha snakket med han, hadde ikke det funket så hadde jeg handlet. Jeg hadde sørget for å ha avtaler utenfor heimen og uten barn 90 % av tiden han ikke var på jobb, evt begynt å jobbe.

Hadde han ikke tatt hintet da, ja da hadde jeg kastet ut fyren frem til han skjønte hva familieliv er.

[Anonym bruker]

Ja, har tenkt på dette men.. Jeg ammer og har veldig vanskelig for å være borte fra sønnen min. Og så er det så vanskelig siden jeg ikke har lappen. Kan liksom ikke bare ta bilen og stikke en tur når han er lagt for kvelden heller..

[KaMa]

Begynn med å få tatt lappen. Da er du jo opptatt på annet hold en stund. ;-)

Prøv å finn løsninger i stedet for begrensninger.

 

Jeg hadde ikke akseptert et slikt samliv som du skisserer opp. Men det hjelper ikke deg noe videre om det sitter ørten damer her inne som ikke ville synes dette var ok, dersom du ikke klarer å gjøre forandringene selv. Har du pratet med mannen din og han ikke er villig til å se at han gjør noe feil, så må du jo enten akseptere at sånn er situasjonen eller gjøre noe med den.

 

Jeg ville vel vurdert å flytte dersom jeg bodde slik til at det gikk på trivselen løs, evt krevd å få tatt lappen.

 

[Anonym bruker]

Ja, vi vil flytte. Å jeg skal ta lappen. Er bare veldig treg av meg;) Og synst det er veldig vanskelig.. Begynte på den i svangerskapet og tok en pause og har enda ikke begynt igjen..

men jeg synst det er skummelt og kjøre bil og kan liksom ikke se for meg at jeg noengang skal klare det. Men de fleste klarer det jo så hvorfor skulle ikke jeg ikke sant. uff..

 

Jeg vet at jeg enten må akseptere at sånn er det eller gjøre noe. Jeg vet bare ikke hva..

Ville bare høre fra andre en meg og familien min hva som er "normalt" og ikke..

takk for gode svar:) lurer på om jeg skal vise han denne tråden.

[KaMa]

Hvis du tror det hjelper så kan du jo gjøre det. Uansett, lykke til!

Kjøring er bare en vanesak. :-)

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som om han ikke føler at han trenger ta ansvar, fordi du gjør det. Akkurat som om han har delegert den delen av ansvaret over på deg, uten å tenke at det ikke kan gå i en familie. En er to om å lage barn, og da er en to som skal dele fritid. Du skal ikke være låst til hjemmet, slik at han kan gjøre som han vil.

 

Han ser det sikkert ikke på denne måten, og kanskje eneste sjansene du har til å vise ham dette, er ved å overlate barnet til han i helgene litt. Gå ut på lørdagene noen timer og handle litt(eller vindusshoppe) bare du, med ham hjemme med barnet. Pass på at ungen er mett når du går, så går dette greit, det. Og siden han ikke spurte om all treningen var greit, så trenger jo ikke du spørre om det er greit. Bare si at du skal det, og gå. Det er jo det han gjør.

 

Jeg er alene, men da jeg var sammen med BF, så var slike ting noe som gjorde meg forbannet, og noe av grunnen til at begeret fløt over.....

[Anonym bruker]

Min kunne også være litt sånn innimellom. Jo mer jeg maste og sa min mening, jo vanskeligere ble situasjonen/han.

 

Jobbet lenge (selvstendig, så da må man jo det) ville trene iallfall tre ganger i uken og gjerne en tur ut m venner hver helg. sukk, hvem sov alltid lenge da?

 

Bedre nå, vet ikke hvorfor, tror han har løpt litt fra seg. Jeg tok jo vare på alt, så han trengte ikke ta mye hensyn (har to fra før)

Men ikke alltid lett å jobbe i motbakke nei. Ikke alltid de vil forstå. Må jo gjøre noe annet enn å jobbe også... følte meg som endel av jobben hans jeg også... hm

[Eplejuice Fødeklar]

Nei du er ikke stor forlangene.

 

Hadde jo vært bedre å stikke å trene etter sønnen deres har lagt seg da.

Mannen min jobber og trener, men han trener når det passer oss alle sammen, noen ganger før han drar på jobb, andre ganger rett etter eller når gutten vår har lagt seg for kvelden.

 

 

Aner ikke hvordan dere gjør det i forhold til amming jeg, men hvis sønnen deres tar flaske, så er det jo ingen ting i veien for at du får ei venninne til å hente deg, å så tar du deg en jentekveld med god samvittighet.

Vi mødre trenger litt egen tid vi også.

 

Å så tror jeg det er enkelte fedre som føler seg litt "lost" når barna er så små, de vet liksom ikke helt "hva" man skal gjøre med dem, så de trekker seg litt unna. Men når de blir litt større, å kan være mere med på leker og sånn så kommer de styrtene tilbake. Er jo synd at de skal "gå glipp av" småbarns tiden da.

[Anonym bruker]

Der tok du meg på ordet! Føler meg som en del av jobben hans jeg og. Ei som han MÅ bruke litt tid på av og til selv om det er sååå mye annet han helst skulle gjort.

Hadde som sagt vært lettere for meg og bare stukket på senteret en tur el til en venninne el noe i helgen om jeg hadde hatt lappen..

 

Hi