Å være redd

[Silje med snuppa i magen <3]

Ville dele denne historien med dere, skjedde i jula, da var jeg inn i uke 31..

 

Fra mange uker med full action i magen, har det nå vært to rolige dager på lillegutt.

I natt ble jeg litt redd, så jeg måtte kjøre på glatta inn til sykehuset for en sjekk. (Nettopp fått førerkort )

Lå på benken med registrering av hjerterytme og fikk en ting i hånda jeg måtte trykke på når jeg kjente spark, men ei kjente jeg noe da heller.

Etter å ha ligget en halvtimes tid slik, fikk jeg endelig nytt synet av min vakre sønn gjennom skjermen, da begynte han endelig å sparke:) Jeg ble så lykkelig!

Tenk at et slik lite spark inni en tjukk mage kan bety så mye!

Jordmor syntes det var vanskelig å måle han, han strakk nakken og la hodet tilbake så langt han bare kunne

Men han vokser godt, ligger akkurat på snittet

 

I dag har han vært like rolig, men har kjent hele tre spark

Virker som han har gjemt seg godt inni der, trygt og godt inni masse vann, kanskje han bare har funnet juleroen?

 

Skal si tankene begynte å svirre i hodet i dag, det er ikke lenge igjen til han kommer.

 

Har jeg alt klart?

Må jeg pakke bagen snart?

 

Jeg skal bli mor, og det skal jeg være så lenge jeg lever, det er litt av et ansvar!

Jeg gleder meg til å få møte han jeg elsker høyest av alle, han jeg gjør alt for, han som fortjener alt det beste, han som er elsket av alle <3

[Hakkamella]

Nydelig historie du har der! Ja, det er så utrolig verdifullt med hvert lille tegn til liv fra knøttene! Jeg venter jente, og hun er tidenes vakreste skapning på absolutt ALLE måter! Fortjener absolutt alt som hele verden og universet kan gi henne! Jeg forstår ikke at ikke alle andre også synes min baby er tidenes vidunder!

 

Har hatt sånne skremmer som det du opplevde, bare ikke så lenge. Når lille frøken her ikke har bevegd seg på mange mange timer, må jeg i gang med samtaler, dulting og alt jeg kan for å kjenne at hun iallefall hikker. Men nå er hun så stor og kommer snart! Da skal hun kysses, koses med, klappes på og beundres fra alle vinkler!

 

Gratulerer med prinsen. Hilsen meg og prinsessen

[Itsrejk]

Åh, for en søt historie! Blir helt rørt, jeg.

 

Også jeg har hatt sånne skremmedager - og det er ikke moro i det hele tatt. Nå gleder jeg meg voldsomt til å få ham ut, så jeg kan _se_ at han puster og her det godt, kose med ham og bli kjent med ham. Selv om jeg av erfaring vet at bekymringens tid bare så vidt har startet... Men gleder meg enormt til tida fremover nå!

[kreps-76]

Kjenner god den redselen der. I dag og i går har den satt seg i systemet, da babyen har vært veldig rolig. Heldigvis kommer små spark og bevegelser innimellom, som bekrefter at hun lever:-)

[passilurken]

så bra at alt var ok!!!!

var på svangerskapskurs og jm der sa at det var SÅ viktig å dra på sykehuset når man hadde det slik! 99% av alle tilfellene var det ingenting galt, men at de i stavanger redder 4-5 barn i året fordi moren merker mindre liv. og det viser hvor viktig det er å følge med! hun sa reis heller en gang for mye inn, spesielt når vi er kommet så langt på vei. ellers sa hun at man skulle drikke isvann og klemme litt på magen for å provosere bevegelse. virker ikke dette, så ring føden, uansett når på døgnet. hun sa også at dersom vi bekymrer oss og blir redde, skiller vi ut et hormon som gjør at babyen blir rolig... takk for den, liksom:)

 

håper du slipper flere slike bekymringer og lykke til:)