Flere med jentunger med STERKE meninger om klær??

[Anonym bruker]

Jeg går omtrent på veggen hver morgen. Hun er fem år, og det første styret er om strømpebuksa: Den er for lang, for stygg, for glatt, vil ha stillong med sokker, vil ikke ha stillongs med sokker. Har et par yndlinger, men de er ikke alltid i skuffen, og noen ganger er det ull som skal til - og da er det heelt krise dersom det ikke er prinsesseull. Så er det genseren - ulltrøyene går stort sett greit, også de fleste bomullsgenserne, men en med høy hals? NEEEI!!!UÆHHHH!!! EKKELT!!! For varmt, for stygt..

 

Når vi er kommet så langt, er strikken tøyd rimelig langt hos meg, enten jeg har prøvd den rolige måten ved å legge fram to likeverdige alternativer som hun kan velge mellom, eller hun får velge selv og jeg korrigerer etter været, eller jeg ganske enkelt bestemmer. Ingen av delene er akseptable, det er noe galt med ALT. Det har hendt at jeg har satt ungen på trappa i trusa i minusgrader for å komme oss avgårde, jeg har bært henne ut uten støvler, låst døra og gått.

 

Da endelig kommer de siste klærne på (har ikke sittet på trappa i trusa og kledd på seg altså, kom inn igjen). Men det må da gå an å få litt mer harmoniske morgener? Vi har det ikke travelt, men når påkledning av tykkbukse/genser og yttertøy tar opptil tre kvarter, så blir jeg litt svett. Begynner pent med å minne på, ender med kjeftbruk og fortvilelse. For jeg blir altfor sint, det somles og trekkes ut, det provoseres med vilje og klær jeg finner fram, kastes inn i hjørnet fordi de ikke er bra nok.

 

Huff, ble langt, men jeg aner ikke helt hvordan jeg skal gripe det an? Ser jo at vi har en ond sirkel, og rett etter ferien er det jo enda verre for rutinene mangler. Men jeg blir sliten og lei av å måtte bli så sint for å få gjennomført elementære ting, jentungen selv blir fortvilt og stakkars mini må høre på alt dette.

 

Andre situasjoner fungerer helt fint. Er litt tungbedt til tider, men ikke verre enn at vi henter det inn på et par dager med å være ekstra konsekvente. Har grei bordskikk, er hjelpsom og snill og er en oppegående jente. Men denne påkledningen er et gjentatt problem hver dag, med mindre det er sommerkjolevær. Hjelp!!

 

Og takk for at du gadd å lese=)

[1prinsesse+1i magen]

Tror nok jeg hadde latt være å sette ungen på trappa i minusgrader altså, når du har kommet så langt så har du tapt allerede og kan like godt gi opp..

Du må vise hvem som til syvende og sist bestemmer! Og hvis hu ikke kan oppføre seg så får hu heller ikke velge klær.

Mitt råd er at du velger ut klær til henne hver kveld(etter at hu har lagt seg) og legger det klart i stua, vekk fra andre av hennes klær. Og siden dere ikke har så dårlig tid, så ville jeg forklart at dette er det du skal ha på deg i dag og du får ikke flytte deg fra f.eks. sofaen før det er på. Kan ta litt tid første dagen, men allerede neste morgen vil hun forstå at du ikke gir deg. Da kan du si at hvis hun kler seg fint i det du har valgt skal hu få velge mellom to overdeler neste dag, osv osv..

Lykke til!

[Meesah og HattiFnattene♡]

JAH!

Jeg trodde jeg var den eneste. Det er et HELVETE å kjøpe klær til 5 åringen min, og hun har vært sånn lenge nå. Vi snakker galskap. Skal kun ha olabukser, de skal ikke være for vide så de "bobler" (????wtf??), de skal ikke ha merker påsydd, men fine broderier og glitter går greit. Gensere skal ikke være sånn, men sånn. Og kommer jeg dtrassende med bukser som er rosa e.l. så er helvete løs..uff..

Det som hjelper oss, er å finne klær på kvelden. Siden jentungen er like morragretten som mammaen sin (hehe...uff) så unngår vi konflikter på denne måten.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde egentlig tenkt å se på dette i kveld, men følte litt for å forklare meg nå, hehe. Du lenger oppe, det er ikke sånn at hun må sitte naken på trappa ute som straff, altså. Den gangen ahdde vi dårlig tid, og det var mer sånn "enten kler du på deg dette eller så får du gå i bare trusa". Så gikk vi ut. Det tok ett sekund så ble det spørsmål om klær, og vi gikk inn. Men at det har gått for langt når jeg må ty til det, det er jeg enig i.

 

Å legge klærne vekk fra andre klær høres lurt ut. Det skal jeg prøve. I verste fall kan jeg jo inndra hele garderoben så det eneste tilgjengelige er det jeg velger...Men først skal jeg teste om det funker å ikke forlate sofaen før alt er på. Takk for tips=)

 

Meesah: Det er helt utrolig hva det finnes meninger om. Glitter er omtrent det eneste sikre, hvis jeg skal prøve å etterkomme ønsker. Og vi snakker her om sta. Vi forsøkte å ta henne med selv for å kjøpe høyhalsede gensere, og kom hjem med noen riktig fornuftige noen som hun syns var fine. Men da genseren måtte på så var helvete løs likevel, huff, he he.

 

Men jeg må bli flinkere til å planlegge, det er tydelig=) Takk for svar!

[lillesøster skal bli storesøster]

Til tider har min 3 åring utrolig sterke meninger, hun skal ikke ha ull undertøy, hun skal ha T-sjorte, ikke den gensern, ikke den buksa, gruer meg litt til hun blir 5 år når jeg ser hvordan dere andre har det. Foreløpig er det jeg som bestemmer, hun griner bare litt.

[metaMORfose]

Til HI!

 

Jeg forstår fortvilelsen din. Vi hadde også et lite monster en stund. Dvs, jeg reiser stort sett først avgårde, og far står opp med barna. Han er nok noe mer ettergivende enn meg, men det kom frem at vesla hadde vært et klesmonster et snaut halvår før jeg fikk greie på det. Vi måtte finne en måte å ordne det på uten at jeg ble involvert, for når jeg var i nærheten var hun en liten engel.

 

Det de gjorde var å ta en prat om problemet mens de satt og tegnet (far og datter). Far sa at han syntes det var slitsomt og trist, og at han ikke kjente henne igjen når hun gjorde sånn. Hun forklarte at hun "bare ble sånn". De fant ut sammen at de ikke ville ha det sånn, og nå legger de frem tøy før hun legger seg, og det skal drastiske væromslag til for at det blir endret på. Hun kler på seg selv på badet, der er det ikke klesskap.

Det hender hun ikke er fornøyd med antrekket på morgenen, men da snakker far om avtalen de har, og selv om hun måtte få et anfall, så viker han ikke.

 

Antakelig så driver datteren din på på denne måten fordi hun kan. Hun vet at du gir deg etter en viss tid, og det har også sikkert blitt en slags vane og et mønster. På tide med et paradigmeskifte i heimen!

 

Sett deg ned med henne en rolig ettermiddag. Finn frem tegnesaker og tegn på hvert deres ark. Så tar du det opp med henne. Si at du synes det er så leit hver morgen når dere må krangle. Hør om hun har noen løsning på problemet, og om dere kan lage en avtale om at dere skal gjøre det på en måte dere begge er fornøyd med!

Fortell ganske rolig at du ikke kommer til å gi deg mer, men at det dere legger frem kvelden før (eller hva dere blir enige om) er det som gjelder for dere begge. Du kan ikke forandre - hun kan ikke forandre. Det er kun drastiske værsomslag som gjelder.

 

Lykke til! Det går an til å endre en dårlig måte ting gjøres på.

 

Kanskje du i tillegg skal stå opp litt tidligere en periode så dere har god nok tid?

 

Mvh,

[Anonym bruker]

Det var en grei måte å prate på; her blir det litt sånn at vi snakker om det rett etter situasjonen, f.eks på vei til barnehagen, og da er det jo mye frustrsjon som snakker, selv om vi er rolige... Komme litt på hennes banehalvdel er sikkert lurt.

 

Men jeg føler egentlig ikke at jeg gir meg. Jeg prøver å være rimelig, dvs om jeg legger fram en grønn genser og hun heller vil ha en rosa en som er av samme type, så bytter jeg dem. Jeg innbiller meg at jeg velger mine kamper på denne måten, men kanskje gjør jeg bare reglene uklare og skaper mer kamp? Men at det er blitt en (u)vane er helt klart.

 

Vel, i morges var det jo lørdag og egentlig kan hun tusle rundt i trusa til vi skal begynne å virke, men jeg bestemte meg for å "øve" meg litt. Og det gikk faktisk greit. Kanskje hun bare hørte at jeg hadde bestemt meg for forandring - unger kan jo lukte frykt og ubesluttsomhet, he he.