Jenter, hjelp meg litt her.. Har hatt en kjip fredagskveld :(

[RompeRock]

Samboer og jeg kom veldig skjevt ut med en gang vi var hjemme fra jobb og henting i barnehage i ettermiddag. Jeg syntes han var rimelig humørsyk, og han lot dette gå utover meg, med småkjipe kommentarer. I hvert fall lar jeg meg påvirke av hans humør, og humøret mitt blir deretter...

 

Når jenta vår er i seng, sier jeg til ham at han må få det ut, hva som enn plager ham, for jeg har lyst til å rense lufta. Så sier han at han ikke har noe "å få ut". Han har bare hatt en dårlig dag. Det kan jo alle ha, og jeg sier: "Er det noe spesielt som har skjedd?" Samboer: "Jeg vil ikke snakke om det!" (sier han veeeeldig surt). Jeg: "Men det hadde vært greit om vi i hvert fall kunne fått en fin fredagskveld". Lang historie kort: Dette ender med at samboer kjefter på meg, og ber meg om å la det være, at han ikke vil snakke om det... Og i det hele tatt.

 

Nå har han lagt seg, han som elsker å sitte oppe til langt på natt... Og han er tydelig uttafor. Men jeg skjønner jo ingen ting Er bare trist og lei meg, og nokså forvirra. Og bekymra!!

 

Samboer jobber som ingeniør, på kontor. Og noe har da altså skjedd i løpet av dagen. Noe som han ikke vil fortelle meg om...

 

 

Dette ble litt langt. Men jeg måtte få det ut. Og så lurer jeg på hvordan dere ville takla en slik kveld? Og hvordan dere ville takla en samboer som ikke vil fortelle hva som er galt?

 

Vi er over 30 år, og har ikke noe dramatisk samboerskap. Veldig rolige og jordnære begge to. Så nå skjønner jeg ingen ting!

[Mamma med to søte små]

Jeg ville berre latt det ver. Alle kan ha en dårlig dag, uten at det trenger å ha skjedd så mye. Kanskje han berre er trøtt?

 

La han sove, å vent til i morgen. Er humøret det samme da, så ville jeg kanskje tatt det opp. Men som sagt alle kan ha en dårlig dag.

 

Håper dere får en bedre dag i morgen

[Gjest]

Ville respektert hans ønske om ikke ville snakke om det akkurat nå jeg. Det bør være såpass alburom i et forhold at man får snakk om ting når man selv ønsker og orker, og ikke når det passer den andre...:-D

[RompeRock]

Det er jeg selvfølgelig enig i. Men når han har en dårlig dag, blir han "utagerende" i humøret, slik at det går veldig ut over meg. Jeg trekker meg heller unna, om jeg har en dårlig dag.

 

Synes det er kjedelig å sitte her, rødøyd og med en ødelagt fredagskveld hvis det er slik at han bare er trøtt... Vi skulle også knerte ei flaske vin og feire at jeg får fortsette i jobben, og med høyere lønn... Er det noe alvorlig som har skjedd, synes jeg det er mest rettferdig overfor den andre parten å fortelle om dette, om bare et stikkord, slik at den andre slipper å være forvirra og trist.