Blir så nedstemt når jeg er syk

[Anonym bruker]

Ofte sånn jeg merker det rett før jeg blir syk av ett eller annet, om det så er uvi eller halsbetennelse.

Jeg blir skikkelig utafor, trist, og når det bryter ut så skjønner jeg det. Er dette vanlig, eller er jeg bare veldig barnslig?

Gråter lett, og føler meg SÅÅÅÅÅ trist. ;-)

[Anonym bruker]

Dette måtte jeg bare svare på for dette kunne like godt vært skrevet av meg.

Jeg blir kjempedeppa og utenfor når jeg holder på å bli syk/er syk.

Men men meg tror jeg grunnen ligger mye i at jeg har hatt en fødselsdepresjon og de symptomene er så like når jeg blir syk.

 

Så er jeg generelt veldig redd for sykdom, så med en gang jeg føler ikke noe er slik det skal være med kroppen får jeg angst og blir bare enda verre. Slitsomt å ha det slik så føler med deg

[Anonym bruker]

Så blir jeg ofte glad når jeg kjenner jeg blir syk, for da vet jeg grunnen liksom

[Anonym bruker]

HI her

[Anonym bruker]

Hi her Jeg er også plaget med depresjoner, og går på lykkepiller. Som f.eks, sist jeg hadde influensa for 2-3 år siden. Så hadde jeg nesten 40 i feber etter at jeg hadde tatt smertestillende. Da lå jeg og gråt på sofaen. Føler meg jo bare så utrolig teit.

Tror egentlig det handler litt om at jeg ikke liker å miste kontrollen over kroppen min. Kanskje?

[Anonym bruker]

Ja det er nok noe med det å miste kontrollen ja. Og følelsen av å føle seg svak og uvel som man også gjør når man er deprimert.

Får jeg feber f.eks klarer jeg ikke sove, er redd jeg skal dø om natten osv.De fleste andre slapper jo bare av når de er syke.

Føler meg dum jeg også.

 

Har hatt der sånn denne uken. Var utrolig slapp og nedfor første dagene i ukene og fikk fullstendig angst. Så kom hodepinen og vondt i hodet. Da lettet det litt. Men har veldig vondt i hodet i kveld så nå bekymrer jeg meg veldig og kjenner angsten komme sigende

 

Driiiit

 

God bedring klem til deg:)

[Anonym bruker]

Hi her Godt å vite at det ikke bare er meg da. Kjempeenkelt å bli trodd av leger spesielt, for å være syk i kombinasjon med å ikke like og gå til lege er ikke helt bra. For da gråter jeg bare. *ler av meg selv*. Ikke alltid selvfølgelig, prøver alltid å virke drittøff. Så da tror de alltid det er noe psykisk, helt til de får svar på prøver. Joda du er jo syk. Fysisk.

Dette har skjedd så mange ganger nå så jeg misliker virkelig å gå til lege.

I fjor måtte jeg dit, hadde enorme smerter i ledd. Og jeg gråt selvfølgelig. Da var jeg visst sliten. Orket ikke å prøve en gang til, og har nå gått med dette ett år.

Noe som har resultert i to skjeve fingre. Dro dit i forrige uke og viste de til han. Da ble det fart i sakene gitt, nå vil han at jeg skal utredes for leddgikt.